INGEN AUTOMATIKK: Det er nødvendig å påpeke og advare mot at vi verken kan, vil eller bør jobbe for at alt som er russisk bannlyses per automatikk, mener Varden. Bildet viser russiske flyktninger som evakueres fra utkanten av Kyiv den 9. mars. Foto: Vadim Ghirda/AP/NTB

Vi må ta trusselen fra øst på alvor, men vi må ikke redusere alt som er russisk til uønsket og galt

LEDER: Vi må ha perspektivene i orden når vi sanksjonerer og reagerer på Russlands aggresjon og overfall på Ukraina.

Av nokså åpenbare grunner rettes verdens søkelys mot Russland – og mer enn bare det: Sanksjonene mot landet er – med rette – svært omfattende og harde. USA forbyr import av russisk olje og gass, Tyskland har forhindret åpning av Nord Stream 2-rørledningen og verdiene til den russiske sentralbanken og flere russiske banker er kastet ut av SWIFT-systemet.

Russiske fly får ikke fly i europeisk luftrom og oligarkenes verdier blir frosset. Den ene superyachten etter den andre blir tatt i beslag. Russiske idrettsutøvere utestenges.

Også private selskaper reagerer. Mer enn 330 selskaper har, ifølge en oversikt fra Yale School of Management, stanset eller avviklet sin virksomhet i Russland. Airbnb, American Express, Apple, Adidas, BNP Paribas, BP, Carlsberg, Coca-Cola, DB Schenker, H & M, FedEx, Honda, Heineken, KPMG, Lego, Maersk, McDonalds, Microsoft, MasterCard, Nike, Nintendo, Panasonic, Spotify, Toyota, Visa og Volvo er bare et lite utdrag av virksomhetene som har tatt affære.

Russland har ikke bare beveget seg i retning av å bli et diktatorisk bandittregime som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter, men også en farlig nabo som har iverksatt en fullskala invasjon og overfall på en fredelig nabo.

Dette må vi – og resten av verden – reagere skarpt på. Sanksjonene mot Russland og regimets støttespillere er nødvendige og naturlige, på samme måte som solidariteten med Ukraina er på sin plass. Summen av små og store markeringer og protester er også viktig.

Det er samtidig verdt å ikke handle overilt: – Det er svært viktig nå å holde hodet kaldt, og tenke på hva som virker. Ikke bare på hva som føles godt, sa statsviter og forsker ved OsloMet, Jørn Holm-Hansen, til Dagbladet Børsen i begynnelsen av mars.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dette er et viktig og nødvendig perspektiv, og det er mulig å spørre seg om det som gjennomføres av reaksjoner og tiltak faktisk har en hensikt eller om vi er på vei over i noe som likner en kombinasjon av føleri og tilsidesetting av historien, etablert praksis og politikk.

Et konkret eksempel er forslaget fra MDG i Oslo om å endre navnet på deler av Drammensveien til Ukrainas gate. Russlands ambassade ligger her, og forslaget var således ikke tilfeldig eller veldig originalt, ettersom den samme diskusjonen går i mange hovedsteder. Eksempelet er spesielt interessant fordi det var harde tak og mye motstand i Oslo-politikken da deler av Drammensveien ble omdøpt til Henrik Ibsens gate i 2006.

Utestedene døper om drinker fra «Moscow mule» til «Kyiv Mule», LO avlyser 1. mai-markeringen i Valebø (der to russiske krigsfanger ligger gravlagt) og Norway Cup ville først nekte russiske og hviterussiske lag å delta, men har nå snudd.

På samme måte som vi støtter Ukraina og det ukrainske folkets kamp mot den russiske aggresjonen og fullstendig avviser den tidvis Putin-apologetiske «forståelsen» av Russlands invasjon som en konsekvens av Natos utvidelse østover, applauderer vi strenge og omfattende reaksjoner og sanksjoner som følge av Russlands meningsløse, folkerettsstridige og ulovlige invasjon. Det er innlysende at reaksjonene har en helt reell effekt, og at dette kan slå ut på forskjellig vis. Det er samtidig heller ingen fasit på hva som er rett og hva som er galt.

Det er imidlertid nødvendig å påpeke og advare mot at vi verken kan, vil eller bør jobbe for at alt som er russisk bannlyses per automatikk, at alle russere havner i søkelyset eller ansvarliggjøres for myndighetens handlinger eller at vi kaster unødig vrak på historier, tradisjoner og sedvane.

Vi skal og må ta trusselen fra øst på alvor, men vi må ikke redusere alt som er russisk til uønsket og galt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Denne balansegangen har vi alle et ansvar for å håndtere på best mulig vis.