Foto: Fredrik Pedersen

«Vi skattebetalere sitter med en litt småekkel smak i munnen»

Tur til Minot, 17. mai og japanske kirsebærtrær er blant temaene i dagens Hallo Varden.

Parkering i Skien 17. mai

Kari K spør i Hallo Varden om bommen ned til Langbryggene vil være åpen i år. Svaret på det er ja. Det jobbes nå med å lage en god oversikt over alle parkeringsmuligheter i og rundt sentrum på 17. mai. Vi tror det vil bli et stort oppmøte i år så info om parkeringsmuligheter til bli lagt ut på kommunens hjemmeside, i tillegg til andre plattformer i god tid før nasjonaldagen.

Roger Hegland, leder av 17. mai-komiteen

Bønder legger ned virksomheten

Det er flere bønder som legger ned virksomheten. Mange kvitter seg med dyra og leverer de til slakteriet. Dette er en trist utvikling. Bøndene har fått en økning i utgiftene og har ikke lengre råd til å drive gårdsbrukene. Det sies at vi også får mindre matproduksjon i Norge. Og vi blir mindre selvforsynt med mat. Jeg håper myndighetene støtter bøndene slik at de kan klare seg økonomisk. Nå er det ikke noe god utvikling. Og jeg håper det går an å få til en litt bedre utvikling.

Jan-Helge Aarhus

Minot nok en gang

Så er reisene til Minot – Skiens vennskapsby i USA – på dagsorden igjen. Når vi leser alt det positive som skrives om disse reisene og hvordan det blir formulert, er dette typisk for hvordan politikere og byråkrater uttrykker seg – i veldig generelle og uforpliktende vendinger, for eksempel kontaktformidling, erfaringsutveksling, samarbeidsmuligheter, vennskapsbygging, osv.

Vi skattebetalere sitter med en litt småekkel smak i munnen og lurer på om det egentlig er reiselysten som er den egentlige drivkraften her – godt kamuflert av mange fine ord og floskler.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det hadde vært veldig interessant å få et «totalregnskap» for hvilke konkrete, økonomisk målbare resultater det har blitt ut fra disse turene. På den andre siden i dette «totalregnskapet» må selvfølgelig de anslått samlede kostnadene for disse turene oppgis. Ut fra en slik kost-/nytteanalyse vil vi få et fullstendig og mest mulig riktig totalbilde av disse reisene.

Min oppfordring blir da – og jeg tror jeg har mange med meg: Vent med Minot-reisene til det er skikkelig dokumentert at dette er samfunnsøkonomisk i balanse og ikke et unødvendig pengesluk.

Argus

Firefelts E134 over Meheia

Vi hører på nyhetene at ordføreren på Notodden forsvarer firefelts motorvei over Meheia og påstår at det ikke er mye dyrere enn å bygge en to-/trefelts vei for 90 km/t.

Men konsekvensutredningen viser at firefelts for 110 km/t koster en halv milliard kroner mer, gir dårligere samfunnsøkonomi, er mer trafikkfarlig, gir høyere klimagassutslipp og har større arealbehov – sammenliknet med to-/trefelt for 90 km/t. Dette er ikke påstander fra Naturvernforbundet. Det er fra Statens vegvesen.

Det er også verd å nevne at firefelts ikke var tema i konseptvalgutredningen, og at dette kom inn som et alternativ først i reguleringsplanfasen. Trafikkmengden er på 5 100 kjøretøy i døgnet. To-/trefelt har ifølge Statens vegvesen en kapasitet på 15.000-18.000 kjøretøy i døgnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mener ordføreren det er greit å bruke 500 mill. kroner ekstra for et opplegg som er så lite viktig?

Torstein Fjeld

Naturvernforbundet

Den klokeste gir seg

Dette ble vi formant av de voksne i min oppvekst, for om mulig å unngå videre plager i skolegården. Men det er risikabelt å be om nåde, kanskje likevel det beste for egen framtid.

Da muren falt og Sovjetunionen gikk i oppløsning rykket NATO øyeblikkelig østover og innlemmet Polen m.fl. i sin fold. Vesten fikk et overtak som man «i det godes tjeneste» forlanger at andre skal innrette seg etter. En ydmyket part, som har sett sitt imperium gå i oppløsning ser det ikke på samme måte. Vi så tilsvarende etter første verdenskrig.

Hvor mange ukrainere og russere skal bli drept før den klokeste av kamphanene gir seg? Vi i vest synes å mangle nødvendig selvinnsikt og ydmykhet til å se at våre egne bidrag til krigen ikke nødvendigvis bidrar til våpenhvile, fred og forsoning.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tormod Svartdal

«1. mai»

Kamerater, venner, og slengere fra høyresida! Søndag er det selveste 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag!

Dette er en dag vi skal ut i gatene, stå på barrikadene, kreve bedre levevilkår for arbeiderklassen og en mer rettferdig verden. Et regjeringsskifte er på ingen måte nok, og det har de fleste av oss erfart på kroppen. Dagens regjering styrers av de samme kreftene som den borgerlige regjeringa før dem.

Etter noen år med pandemi, må vi nå gjenreise tradisjonen med 1. mai-feiring i Skien. Vi håper å se noen innbitte, kaffesnærkdrikkende, nevehyttende arbeidere i toget. Som sammen med oss forteller regjeringa og hele pampeveldet hvor skapet skal stå.

«Proletarer i alle land, foren dere!»

Mikael Backe, leder Rødt Skien

Hydrogen

I debatter om det grønne skiftet nevnes hydrogen på linje med andre energikilder som sol, vind og vannkraft. Faktum er at hydrogen produseres ved hjelp av disse energikildene. Såkalt "Blå" hydrogen produseres ved hjelp av naturgass. Fordelen med Hydrogen er at den kan fraktes på transporttanker på samme måte som bensin/diesel.

Øyvind Kaasa

Japanske kirsebærtrær

Ble så glad da jeg så foto av de rosa vidunderne foran Kaffihuset! Tusen takk skal du ha!

Men overraskelsen var stor over artsnavnet du ga dem. Dette er ekte japansk sakura. Japanske kirsebærtrær. De ha en egen vakker hymne som er skrevet til deres ære, og japanerne flytter nærmest ut i parkene de få dagene i april når sakuraen blomstrer.

Der er daglig egne meldinger i de ulike media om hvor i landet blomstringen er på sitt fineste. Japan er et langstrakt land, og naturlig nok varierer dato for blomstringen. Sakura-blomstringen er vakker, men flyktig.

Derfor nyter japanerne disse få dagene fullt ut, men med ett visst vemod. Blomstene faller mens de fortsatt er på sitt flotteste. Slik er også menneskelivet.

Jeg har hatt stor glede av disse japanske sakura-trærne i de årene jeg har bodd i Skien. Når mars nærmer seg må jeg stadig ned for å «hilse» på dem og se hvor langt knoppene har kommet. Ikke minst disse to siste årene med korona, ga de rosa skjønnheter ekstra glede, og også møtepunkt med andre som var ute på «avstands-tur».

Men heldigvis finnes det også vakker magnolia i Skien. Jeg så senest et lite tre ved Biblioteket i full blomst. Eller tulipantre, som det også kalles, fordi blomstene likner en tulipan.

Solveig Roll-Hansen Flugstad