Illustrasjon: Ole Johnny Hansen

Vi som lurer verden

Verden er full av konspirasjonsteorier som folk tror på. Hvorfor?

I WON THIS ELECTION, BY A LOT!

Han snakker ikke små bokstaver, USAs utgående president. Meldingen over la han ut på Twitter den 7. november. Dagen etter utpekte CNN Joe Biden som vinner av presidentvalget. De fleste andre, inkludert svært sentrale stemmer i det republikanske partiet, mener det samme. Bortsett fra Trump, selvsagt.

Så kan vi legge til at det ikke er CNN eller andre medier som utpeker presidenter i USA. Det er det såkalte valgmannskollegiet med 538 valgmenn som bestemmer hvem som skal bli den neste presidenten. Før disse møtes i desember, er det tradisjon for at mediene regner seg fram til hvem som blir presidenten. Hvorfor? Fordi det er behov for å se samlet på resultatet av det som egentlig er 51 forskjellige valg. 51 fordi det er valg i hver stat, samt Washington DC. Det er altså ikke ett valg, et nasjonalt valg, slik man kan bli forledet til å tro. Derfor har noen «tatt på seg jobben» med å spå hvem valgmennene til slutt velger. Det gjør mediene, og slik har det vært siden 1848. Alternativet er å vente til godt ut i desember før man vet resultatet.

Dette har, for ordens skyld, stort sett gått veldig greit. Det gikk imidlertid galt i 1948. Chicago Daily Tribune tapetserte førstesiden med «DEWEY DEFEATS TRUMAN». Det var jo feil. Eller «The most famous wrong call in electoral history», som avisen selv kaller det. I 2000 var det, mildt sagt, mye fram og tilbake med Bush og Gore i Florida – og det hele ble avgjort i Høyesterett.

Det er ikke satt to streker under svaret for årets valg, men det aller meste tyder på at Joe Biden er vinneren. Det som i alle fall er helt sikkert, er at det er pølsevev at Trump vant «med mye» – som han selv hyler og bærer seg om. Trump vant forrige valg med tynne marginer. I år var det også tett, men ikke i Trumps retning.

Hva gjør presidenten da? Jo, han erklærer hele valgsystemet for korrupt, «rigget» og det som verre er. Han har selvsagt sett dette komme, og har brukt flere måneder på å undergrave det amerikanske demokratiet ved å forsøke å diskreditere valgordningen. Det er lett å være enig i at det amerikanske valgsystemet, mildt sagt, har et forbedringspotensial, men Trump er opptatt av dette fordi han taper, ikke fordi han har en rørende omsorg for demokratiske valgprosesser. Snarere det motsatte. Han har brukt de siste fire årene på å likne mer og mer på en autokratisk diktator som konstant lyver og forteller eventyr.

Dette er forferdelig trist, for hvis man ser bak den, mildt sagt, drøye fasaden har Trump levert på mye av det han lovet velgerne sine. Han har økt budsjettene til forsvaret, tatt grep i handelspolitikken, økonomien har vokst, reguleringer er redusert, IS er bombet sønder og sammen, ambassaden i Israel er flyttet fra Tel Aviv til Jerusalem, Parisavtalen er forlatt og skattene er redusert. Han har levert som bare det på verdispørsmål, blant annet ved å få inn to konservativere dommere i Høyesterett (Gorsuch og Kavanaugh), og den tredje (Coney Barrett) er på vei.

Sett fra Norge (og store deler av resten av verden) har veldig mye av det Trump har holdt på med, vært fullstendig spinnvilt. Vi må imidlertid ikke glemme at Trump har levert til sine velgere, som - tross alt - er det viktigste etter valg, og vi må nok erkjenne at det har vært vanskelig å se forbi all galskapen og den farlige retorikken. Som bare fortsetter. Det har ikke bare handlet om simpel trakassering av kvinner og handikappede og renhekla rasisme, men har også vært fundert på rene konspirasjonsteorier.

For eksempel at hele det amerikanske valgsystemet er «rigget». At det tilsynelatende var helt i orden for fire år siden, er åpenbart en pussighet, men la gå. En annen klassiker er at vi i mediene drives av en eller annen agenda og alt vi gjør er fordi vi jobber for en eller annen interesse. Dette er bare én av et voksende antall konspirasjonsteorier. Noen er mer konspiratoriske og villere enn andre. Fellesnevneren er ofte at noen har rottet seg sammen om å definere hva som er rett og galt. Og folk tror på dette.

Det finnes folk som helt oppriktig mener at jorda er flat som en pannekake. De er de som tror at terrorangrepene 11. september var iscenesatt av myndighetene og at noen «på innsiden» hadde plassert ut sprengstoff for å få tårnene til å kollapse. Det er mange som mener at klimaendringene bare er tull. Det finnes fortsatt folk som argumenterer for at verden egentlig styres av jødene. Eller at kondensstriper etter fly egentlig er spor av giftstoffer myndighetene sprer for å kontrollere befolkningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Slik fortsetter det. På tema etter tema. Det hele er trist og uforståelig på én gang. Det åpenbart sørgelige er at grensene mellom kritisk debatt og det totale nonsens viskes ut. Vi vet nok, gjennom vitenskapen, til å vite at jorda slett ikke er flat, så akkurat dette er vanskelig å argumentere mot, men det kan og bør være rom for å ha en kritisk tilnærming til klimaforskingen og – ikke minst – tiltakene. Problemet oppstår når man har forlest seg så kraftig på nonsens og alternativ historiefortelling at man blir helt overbevist om at klimaendringene er sprøyt. Noe det slett ikke er.

For kort tid siden la trimdronningen Kari Jaquesson ut en video der hun omtalte hele koronapandemien som «pure f-ing bullshit» og at «alle er enige om det». Hun argumenterer for at verden er styrt av «narsissistiske middelmådigheter» totalt blottet for kompetanse og evner, men som får seg jobb som ledere fordi de har «slesket seg inn i organisasjonslivet der de er blitt opptrent». De som «ikke underkaster seg» er heltene. Hun sier, i fullt alvor, at «ingen er syke» i Oslo, at «jævlig få kommer til å dø av dette viruset» og at «det er så mye juks med dødsattester». Du store min.

Det må være mulig å mene at det amerikanske valgsystemet slett ikke er perfekt. For det er det ikke. Men det er et stykke igjen til å mene at hele opplegget er gjennomsyret av korrupsjon. Som en del seriøst mener. Sjefen sjøl mener tilsynelatende det. Da mister man alle muligheter til å diskutere på saklig grunnlag.

Det jeg imidlertid har enorme problemer med å forstå, er dette: Hvordan er det praktisk mulig å få gjennomført disse konspirasjonene? Hvordan får man en hel verden til å lyve gjennomgående om en pandemi? Hvordan klarer man å få til at alle verdens leger, sykepleiere og helsearbeidere jobber døgnet rundt for å behandle pasienter som er smittet av et virus som ikke finnes? Hvordan klarer man, i det hele tatt, å overtale folk til å bli med på en virkelighetsbeskrivelse som er rent ut ondskapsfull at det var myndighetene som sendte nær 3000 mennesker i døden 11. september 2001? Hvordan er det mulig at så mange mennesker bruker all sin tid, både på jobb og fritiden, på å lure verden? På å fordekte, lyve, forlede og ta livet av folk.

Det er ikke bare at det ikke henger på greip. Det er fullstendig umulig å gjennomføre. Det sier seg selv, men likevel er det hauger av folk som tror på dette røret. Og når sant skal sies, er det nokså godt gjort å bruke så mye tid på å sette seg inn i svært komplekse teorier uten å stille svært enkle kontrollspørsmål: Kan dette stemme, da? Går det an?

Det jeg heller ikke klarer å forstå, på det helt personlige planet, er hvorfor det er slik at jeg, som representant for de samme «lamestream media» som «ikke forteller sannheten» ikke er blitt tilgodesett med en masse penger eller andre fordeler som påskjønnelse for at jeg blir med på dette. Det er det minste man kunne forvente hvis det er slik at jeg går på jobb hver dag for å lure folk.

Eller er det slik at alt dette lureriet og den gjennomførte aksjonen foregår på dugnad?

Da foretrekker jeg heller å selge lodd for idrettslaget eller klippe plenen i barnehagen.

God helg, Telemark!

Foto: Ole Johnny Hansen