Foto: NTB Scanpix

Vi trenger et strøm-system som folk kan forstå

LEDER: Strømprisene er ikke bare uforståelig høye. Systemet er også svært vrient å forstå for vanlige folk.

Strømprisene har ikke bare vært det største samtaletemaet blant folk de siste månedene; det er blitt en folkesport å spare strøm, fyre med ved og økonomisere med strømmen. Men det har også vært måneder der kostnadene har skutt i været og skapt problemer for folk, simpelthen fordi det blir for dyrt. Selv om staten har fått på plass en strømpakke som kompenserer mye.

Vi har, alt tatt i betraktning, vært velsignet her i landet med framsynte politikere og byråkrater som har sørget for at vi har tatt vare på energiressursene våre. Det går en linje fra Castberg og Knudsen den mer moderne olje- og gasspolitikken. Inkludert – og ikke minst – oljefondet.

Med lave strømpriser har det vært lite eller ingen debatt om hvordan strøm- og kraftmarkedet har vært skrudd sammen. Visst har vi tidligere hatt enkelte utslag, men over natten har vi strømpriser som ligger helt i europatoppen. Energiloven, som ble vedtatt i 1990, er blitt en «snakkis».

Er det virkelig slik at vi, som har gjort så mye riktig med forvaltningen av naturressursene, har gått skoene av oss? Og hvordan blir situasjonen for norske forbrukere dersom vi ser i krystallkula? Vil stadig mer kraftkrevende industri, kabler og polisk ustabilitet føre til en situasjon der strømprisene vi ser i dag blir vanlige?

Når prisene har vært så lave som de faktisk har vært i Norge, har det ikke vært et like stort behov for å forstå de ulike mekanismene i strømmarkedet. Dagens priser endrer utvilsomt dette. Et konkret eksempel, gjengitt i Dagens Næringsliv mandag: Fordi strømprisene er så høye, må nettselskapene kompensere for nettapet ved å øke prisene til forbrukerne. Prisøkningen på nettleie vil dermed spise opp reduksjonen i elavgiften, ifølge nettgiganten Elvia.

Hvilke andre varer er priset på en måte som gjør at man må betale to ganger – altså først for varen (strømprisen) og deretter for frakten (nettleien)? Det er attpåtil slik at forbrukerne må betale for strømmen som forsvinner i overføringen, altså strøm som ingen forbruker.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dette er like uforståelig som at Ola og Kari Nordmann må betale flere kroner per kilowattime, som koster 10-15 øre å produsere. Og produsenten og leverandøren er offentlige eide selskaper, hvis hensikt er å «prisoptimalisere» ved å holde igjen i vannmagasinene og maksimere inntjeningen.

Selv om vår ordning har fungert bra fram til nå, er det mye som tyder på at vi har kommet i en situasjon som er så krevende å forstå – og akseptere – at det vil være tvingende nødvendig å gjøre omfattende grep. Ikke om litt, men raskt. Hvis ikke mister hele systemet legitimiteten den er avhengig av for å eksistere.