Leder: Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V). Foto: NTB

Vi trenger flere lærere og bedre bygg i grunnskolen, ikke en reform av videregående

LEDER: En reform av videregående opplæring er ikke feil, men det hadde vært langt mer riktig å gjøre grunnskolen enda bedre.

Regjeringen vil reformere videregående opplæring med den såkalte fullføringsreformen. Den ble lansert på aller dårligste vis da kunnskapsminister Guri Melby (V), i et intervju med VG, gikk nokså direkte ut med at det var ønskelig å redusere antall fellesfag – og sa om historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi at disse var «eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg».

Det var oppsiktsvekkende på flere måter, og Melby har beklaget så innstendig som mulig. Reformen har imidlertid fått en elendig start. Dernest kan man reise spørsmål ved om hvor riktig reformen av den videregående skolen er. Det er bra at elevene får lengre tid på å fullføre, og det kan være en god idé å tilpasse opplæringen mer til elevene og yrkeslivets behov.

Gjennomføringsgraden har krøpet oppover de siste årene, og var 78,1 prosent i 2019. Her er det imidlertid store forskjeller, og særlig mellom såkalt studieforberedende og yrkesfag. I perioden 2013–2019 fullførte kun 67,5 prosent av yrkesfagelevene på fem/seks år. Det er neppe for mange historietimer som er problemet, særlig ikke på yrkesfag, der historie ikke er blant fellesfagene.

Det vil alltid være behov for å reformere, revidere og justere mye – også den videregående opplæringen. Reformen er ikke direkte feil. Men det er all mulig grunn til å tro at det er én ting som er viktigere enn alt annet, dersom målet er at flest mulig skal mestre og gjennomføre videregående skole: Grunnskolen – altså årene før videregående.

Av alle tall, grafer, setninger og ord i fullføringsreformen, er det grafen som viser sammenhengen mellom antall grunnskolepoeng og gjennomføring som er klart mest slående. Enkelt sagt: Jo bedre man gjør det på barne- og ungdomsskolen, jo større er sjansen for å lykkes på videregående. Noe som er svært, svært logisk.

I fullføringsreformen skryter regjeringen av det er blitt tatt «flere store grep» for grunnskolen, deriblant fagfornyelsen og økte bevilgninger. Men det er fortsatt langt igjen. Barnehager, barneskoler og ungdomsskoler har store behov. For flere lærere som kan se og følge opp alle. For moderne og egnede bygg. For oppdaterte læremidler og verktøy. Behovene er enorme, og disse må dekkes bedre før man gjør store endringer på videregående opplæring.

Det er i grunnskolen fundamentet legges. Og alle som har forsøkt å bygge på et sviktende fundament forstår at det en krevende øvelse. Som Melbys reform trenger elevene trenger en bedre start.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V). Foto: Terje Pedersen/NTB