annonse

Får i ulvelignende klær

POPULÆR
POPULÆR: Hvis man skaver vekk elbiler og hybrider fra registreringsstatistikken, er Skoda Kodiaq Norges femte mest populære bil. (Foto: Morten Abrahamsen / NTB )
SPORTY
SPORTY: Innvendig er det en sporty oppgradering med sportseter i alkantara og massivt med røde sømmer. (Foto: Morten Abrahamsen / NTB /)
LYSER
LYSER: Kodiaq RS har LED-lys som standard. (Foto: Morten Abrahamsen / NTB /)
Tekniske data

Den fornuftige SUV-en Skoda Kodiaq har fått på seg løpesko og raske briller i en ny RS-versjon. Helt vill er den likevel ikke.

  • Morten Abrahamsen / NTB

Skoda Kodiaq er i utgangspunktet en stor SUV som er akkurat som man forventer. En romslig og velbygd bil som i all hovedsak appellerer til fornuften. Den er ikke designet som et statussymbol, men den leverer akkurat det som ligger i stillingsbeskrivelsen til en moderne SUV

En bil som er veldig Skoda, rett og slett.

Da er det litt artig at produsenten nå har valgt å gi bilen et RS-symbol, som betyr at det er en bil med kraftig motor og sportslige ambisjoner. For dette er virkelig ikke en bilmodell der noe sånt lå i kortene da den kom for et par år siden.

Passe friskt

Vanligvis er det Octavia som tar seg av RS-modellene. Det som også er verdt å huske på, er at RS ikke betyr helt ekstreme biler, slik som man kan oppleve med for eksempel AMG hos Mercedes-Benz. Derfor kommer Skoda Kodiaq RS med en dieselmotor på 240 hestekrefter. For øvrig den samme man kunne få i for eksempel Volkswagen Passat, som på ingen måte ble betraktet som en spesialutgave.

Men det er i det minste 50 hestekrefter mer enn det man finner i den sterkeste varianten av de «vanlige» Kodiaq-utgavene. Bilen klarer null til hundre på sju sekunder, hvilket er sånn passe friskt.

Vel så viktig er kosmetikken og de tekniske oppgraderingene. Her er det feite 20-tommers felger, kjøreprogrammer, RS-interiør med røde sømmer, RS-design på det digitale dashbordet, et hvassere understell og kjappere styring.

Barsk

Alt sammen er med å på løfte Kodiaq ut av den grå skyggen standardmodellene står i. Testbilen i svart ser barsk ut, selv om det føles litt som et kostyme. Det blir enda barskere når man starter bilen og aktiviserer sportsfunksjonen. Da kommer det en ganske grom buldring fra eksosanlegget. Dette høres virkelig ikke ut som en diesel med fire sylindre på to liter.

Forklaringen er at en del av lyden er kunstig. Noe som ikke er helt uvanlig, men likevel en smule tåpelig. Samtidig er det en ganske heftig lyd, virkelig noe helt annet enn det man forventer fra en Skoda. Det har en kul side: Det virker som de ellers så overstreite folkene hos Skoda har løsnet på slipset og tatt litt av.

Sju seter

Heldigvis er det ikke bare lydeffekter og visuelle triks som utgjør en RS. Den røslige bilen har et understell som holder den stabil og flat gjennom svinger. Man skal ha en god dose overtenning for å få forhjulene til å miste kontrollen over bilens masse, og på det aller meste av underlag flyter bilen over ujevnheter uten for mye vibrasjoner.

Der man merker at det er en diesel som neppe er konstruert for svært sportslig kjøring, er på motorens begrensede register. Ved 4500 omdreininger er det brått slutt, og det er nesten poengløst å bruke girhendlene på rattet – da vil man ikke få gjort annet enn å gire hvis målet er en litt frisk tur. Den vil ofte ikke ned et gir, og det er ikke til å unngå at man jevnlig må gire i en sving.

Nå er dette kanskje ikke så farlig. For Kodiaq er og blir en familiebil. For å si det sånn: RS-modellen er tilgjengelig med sju seter.

Kodiaq RS har blitt en doning for dem som en gang i tiden hadde spreke og artige biler, men som har blitt innhentet av hverdagen med barn, bikkje og bortekamper i barnefotballen.

Pluss og minus

+

Praktisk

Tøff oppgradering

Barsk lyd

Lyden er delvis kunstig

Ikke så sprek