Olav Lægreid er advokat og ekspert i trygderett. Han mener Nav-direktør Tone Størseths uttalelser tilhører en sfære langt fra virkeligheten.
Olav Lægreid er advokat og ekspert i trygderett. Han mener Nav-direktør Tone Størseths uttalelser tilhører en sfære langt fra virkeligheten. Foto: Advisio Advokat AS

Advokat om Nav-topp: – Enten er hun blitt feilinformert internt, eller så sitter hun og gjetter

Olav Lægreid, advokat og ekspert i trygderett, mener Nav-direktør Tone Størseth er i komplett utakt med virkeligheten mange brukere står oppe i.

LES HELE KOMMENTAREN FRA LÆGREID NEDERST I DENNE SAKEN.

Meningsytringene i Vardens kommentarfelt er mange og sterke etter at Gisle Roksund, fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin, tok opp de store utfordringene mange brukere har i hverdagen etter sine møter med Nav.

– Saksbehandlere uten medisinsk kompetanse overprøver fastlegens vurderinger, og det blir stadig vanskeligere å motta ytelser fra Nav, skriver Roksund blant annet i en nylig publisert kronikk i Varden.

Mener Roksund bommer

Kronikken er blitt besvart av Tone Størseth, avdelingsdirektør ved Samfunnspartner i Nav Vestfold og Telemark, som mener ulike påstander i Roksunds kronikk beviselig er feil.

– Nav overprøver ikke legens vurdering av helsesituasjonen og behandlingen, men dokumentasjonen blir alltid vurdert opp mot regelverket, skriver Størseth blant annet som svar i et leserbrev.

Tone Størseth, avdelingsdirektør Samfunnspartner, NAV Vestfold og Telemark.
Tone Størseth, avdelingsdirektør Samfunnspartner, NAV Vestfold og Telemark. Foto: Nav

Roksund står imidlertid på sitt og svarer blant annet:

Nav gjør syke til sosialklienter.

Støtter Roksund fullt ut

Gisle Roksund får bred støtte av advokat og ekspert på trygderett, Olav Lægreid, som slakter Tone Størseths svar på vegne av Nav.

– Hvis Nav-direktørens innlegg var blitt skrevet av en saksbehandler, ville innlegget vært skrevet mot bedre vitende. Da ville det vært løgn. Hun presenterer ting som ikke er riktig. En del er heller ikke å regne som juridisk riktig, men rett ut sagt helt på jordet. Innlegget er preget av å være skrevet av en person på direktørnivå – fjernt fra nivået der hvor beslutninger i saker faktisk blir tatt, sier Olav Lægreid i en kommentar til Varden.

– Feilinformasjon eller gjetting

– Hvordan kan det være at dere opplever ting så ulikt?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Man kan jo spekulere. Enten er hun blitt feilinformert internt om hvordan ting foregår, eller så sitter hun og gjetter på hvordan ting foregår. Begge deler er like ille, mener Lægreid.

Via en kommunikasjonsrådgiver melder Tone Størseth til Varden at hun ikke ønsker å kommentere Lægreids uttalelser.

Lægreid kommenterer her innlegget fra Tone Størseth. Dette er Størseths opprinnelige leserinnlegg med Lægreids kommentarer markert sort i teksten:

Fastlege Gisle Roksund skriver i Varden 25. januar om NAVs nye retningslinjer for arbeidsavklaringspenger (AAP). Som han helt riktig påpeker, er disse retningslinjene politisk vedtatt, og NAV er satt til å forvalte regelverket.

Roksunds kronikk inneholder imidlertid noen påstander som NAV mener bør oppklares. Han skriver: «Vi opplever i økende grad at saksbehandlere uten medisinsk kompetanse underkjenner fastlegenes beskrivelser og vurderinger av sykdommer og plager som årsak til funksjonsnedsettelse og nedsatt arbeidsevne.»

 Dette medfører ikke riktighet. NAV overprøver ikke legens vurdering av helsesituasjonen og behandlingen, men dokumentasjonen blir alltid vurdert opp mot regelverket.

 

Olav Lægreid: De vurderingene som gjøres i et vedtak, vil alltid handle om blant annet vektlegging av bevis. NAV legger nesten alltid mer vekt på spesialistuttalelser enn på fastlegens uttalelser. Rådgivende lege i NAV har fortsatt det siste ordet. Det blir derfor feil å si at NAV ikke overprøver legens vurdering.

 

For at NAV skal kunne utøve sin rolle, er man avhengig av at fastlegen bidrar med medisinske opplysninger. Det er ikke tilstrekkelig at legen oppgir en diagnose eller gir en beskrivelse av hvordan pasienten opplever situasjonen. NAV er prisgitt at legen gir en beskrivelse av pasientens arbeid- og funksjonsevne. Det er denne beskrivelsen NAV benytter i forbindelse med vurderingen av om vilkårene i regelverket er oppfylt.

 

Olav Lægreid: Det forekommer naturligvis at leger ikke redegjør detaljert for hvordan konklusjonen er begrunnet. Hvis legen skriver at pasienten ikke har restarbeidsevne og at dette er varig, bygger dette på undersøkelse av pasienten, kjennskap til pasienten over lang tid, journalnotater og en faglig vurdering. NAV må ta utgangspunkt i at legen kjenner sine plikter etter helselovgivningen, for eksempel plikten til å føre journal.

Størseth motsier seg selv. Først sier hun at NAV ikke overprøver vurderinger fra legen, og deretter sier hun at NAV benytter legens beskrivelse av pasientens arbeids- og funksjonsevne for å trekke en konklusjon om vilkårene er oppfylt. I begge henseender er det den samme vurderingen NAV foretar – dette er ikke to separate prosesser, men én. Til Størseths informasjon kalles det subsumsjon, på juridisk fagspråk.

 

Noen ganger vil NAV være i tvil om innholdet i den medisinske dokumentasjonen fra legen. I de tilfellene vil rådgivende lege i NAV bli forespurt om å gi sin vurdering. Denne kompetansen blir derfor benyttet for at beslutningsgrunnlaget skal være så godt som mulig.

 

Olav Lægreid: Min erfaring er at bruken av rådgivende lege er et ressursspørsmål, ikke et spørsmål om hva saken behøver. Saker som beror på medisinske forhold, må naturligvis vurderes av rådgivende lege. Dette gjelder ikke bare når NAV er i tvil. Hvis NAV ikke er i tvil om at de medisinske vilkårene ikke er oppfylt, bør etaten søke korrigering fra rådgivende lege. Ellers blir ikke sakens medisinske side vurdert av fagfolk. Ressursene er imidlertid som nevnt knappe. Mange rådgivende legevurderinger kommer bare muntlig, hvor både premissene for spørsmålene og svarene fra rådgivende lege unntas fra innsyn eller ikke dokumenteres overhodet. Mange NAV-kontorer baserer seg kun på muntlig drøftelse med rådgivende lege, uten at det i vedtakene framkommer hvilke spørsmål rådgivende lege har fått og hvordan de faktisk ble besvart.

 

Roksund skriver videre at saksbehandlerne (veilederne) måles på i hvilken grad de følger retningslinjene, på avslag og innvilgelser. NAV fører statistikk for å ha et korrekt bilde av situasjonen, men dette påvirker ikke veiledernes anbefalinger. NAV blir målt på hvor mange som kommer i jobb. Dette er forsterket gjennom regjeringens inkluderingsdugnad - som er en felles innsats for at flere kommer i arbeid. Ulike stønader og bruken av virkemidler skal støtte opp under dette. Det er derfor viktig at tiden som mottakere av stønad fra NAV blir utnyttet best mulig, og at legene spiller på lag og oppmuntrer sine pasienter til å delta i arbeidsrettet aktivitet.

 

Olav Lægreid: Det er bekymringsverdig hvis NAV kun blir målt på hvor mange som kommer i jobb. Dette fokuset neglisjerer jo at langvarig syke personer ikke alltid kan komme i jobb overhodet. Hvorfor skulle det gå ut over måltallene hos NAV? Hele denne tenkemåten vitner om en forbausende mangel av innsikt i årsakene til at folk havner på trygdeytelser i utgangspunktet.

 

Advisio Advokat AS

Olav Lægreid

advokat