Karine Risdalen (18), Vibeke Herikstad (25), Jenni Stranheim (24), Helena Kittilsen (20) og Elisabeth Christiansen (20) skal stemme ved valget. Men annenhver velger under 30 holder seg hjemme.
Karine Risdalen (18), Vibeke Herikstad (25), Jenni Stranheim (24), Helena Kittilsen (20) og Elisabeth Christiansen (20) skal stemme ved valget. Men annenhver velger under 30 holder seg hjemme. Foto: JULIANNE MØRCH OLSEN

En av to unge stemmer ikke

Ved forrige stortingsvalg stemte bare 57 prosent av unge velgere. I Telemark tilsvarer det rundt 11.000 sofavelgere.

 – Jeg synes det er viktig å engasjere seg i samfunnet og det som skjer rundt oss hver dag, sier Elisabeth Christiansen (20).

Både hun og venninna Helena Kittilsen (20) skal stemme ved valget. Men nesten annenhver velger under 30 holder seg hjemme på valgdagen.

– Det er dumt at folk ikke bruker stemmeretten. Det handler jo om hverdagen vår, sier Kittilsen.

– Det kommer kanskje av at mange unge ikke vet så mye om politikk, men en stemme har mye å si, mener hun.

Lurer du på hvilket parti du skal stemme på? Prøv Velgerhjelpen her

– Kan bli flinkere

Stortingskandidat �

dne Naper (SV) tror mange blir skremt av debatter som fokuserer mer på retorikk enn innhold.

– I stedet for å ha debatter om hvem som tar mest avstand fra hva som ikke har blitt gjort, bør vi bli flinkere til å hverdagsliggjøre politikk så folk skjønner at det har innvirkning på deres liv, sier han.

– Boligpolitikk er for eksempel veldig relevant for mange unge velgere, men det er vanskelig å presentere det på en tilgjengelig måte uten å miste substansen, mener Naper.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) tror politikerne kan bli flinkere til å snakke om saker som opptar ungdom.

– Vi har et ansvar for å gjøre politikk interessant for ungdom. Jeg tror saker som skole, mobbing, fritidsaktiviteter og fattigdom er viktig for ungdom. Vi må sette slike saker på dagsorden, sier han.

– Ungdom er en stemme det er viktig å lytte til. Når vi snakker om politikkområder som direkte omhandler unge mennesker, er det viktig å lytte til de som har skoene på, mener han.

Lav valgdeltakelse

På landsbasis valgte 57 prosent av velgerne under 30 ikke å stemme i 2009. Det tilsvarer omtrent 300.000 stemmer.

Hadde alle disse stemt, ville unge velgere utgjort omtrent 22,5 prosent av alle stemmer.

– Slik har det vært ved alle valg i nyere tid i Norge, og i mange andre land også, sier Johannes Bergh ved institutt for samfunnsforskning.

Han sier det er spesielt mennesker tidlig i 20-årene som holder seg hjemme ved valget.

– Unge velgere, særlig de som er ferdig på videregående skole og har flyttet hjemmefra, er rett og slett lite interessert i politikk. Men politikerne er heller ikke flinke nok til å vise at politikk også er viktig for dem, emner han.

I de kommunene, som Porsgrunn, der det er gjennomført prøveordninger med stemmerett for 16-åringer, har derimot 16-åringene høyere valgdeltakelse enn de rundt 20. Bergh tror forklaringen er en mer stabil livssituasjon.

– Etablerte folk som skal stifte familie får mer interesse for barnehagepolitikk, eller hva det måtte være. De blir dermed også mer politisk engasjert. Skoleelever som bor hjemme er også i en mer stabil livsfase, og har mer tilknytning til et lokalsamfunn og lokalpolitikk, forklarer han.

Håper på 22. juli-effekt

Før kommune- og fylkestingsvalget i 2011, håpet mange at terrorangrepet den 22. juli skulle føre til økt valgdeltakelse. Effekten uteble, men det var en økning blant unge velgere.

– Det blir spennende å se om de fortsatt er interessert i politikk. Vi kan jo tenke oss at vi har fått en generasjon av unge velgere som er mer interessert i politikk, men det vet vi ikke før valget er over, sier Bergh.