Et hjem i stadig forandring

Hjemme hos Karine og familien har sofaen hjul og står sjelden lenge på samme sted.

– Hjemmet må være fleksibelt. I vinter sto spisebordet i stua, men nå går vi mer ut og inn verandadøra og trenger plassen der, forteller Karine Brandhaug-Fjellstad.

Dermed har stolene fra Karines barndomshjem flyttet inn i kroken foran verandadøra. En sofa står i tv-kroken, mens den andre har flyttet innpå kjøkkenet sammen med spisestua. På bordet ligger tegneblokk og farger, og midt på kjøkkengulvet står et telt fullt av leker.

Åpent hus

– Barna skal ikke styre alt, men de må få plass akkurat som oss voksne. Vi ønsker å ha et åpent hjem hvor alle føler seg velkommen, sier Karine om huset hun deler med mannen Joakim og sønnene Eivind og Nils.

Familien overtok huset i juni 2011, da var Karine sju måneder på vei med yngstemann.

– Det er nesten blitt tradisjon at jeg pusser opp når jeg er gravid. Nå sist hadde vi et hav av tid. Hele 21 dager mer enn første gang. Vi drenerte, pusset opp badet og malte alle flater før vi flyttet inn, sier tobarnsmoren.

Byttet alt

Siden den gang er huset totalrenovert. Familien har byttet tak, kledning, dører og vinduer. De har etterisolert, revet nesten alt av vegger og bygget dem opp igjen. Layouten på huset er fullstendig forandret. Den gamle garasjen er blitt til soverom og en liten bod, og i kjelleren har de fjernet 23 tonn med stein.

– Vi har heldigvis fått mye hjelp av familien, sier Karine.

At oppussingen ble så omfattende har også et mer alvorlig bakteppe. Samme år som de flyttet inn hadde familien innbrudd i huset.

– Fremmede gikk rundt her og forsynte seg mens vi sov. Etterpå følte vi oss som gjester i eget hus. Vi måtte ta huset vårt tilbake, forteller Karine alvorlig.

Selv om oppussingen er nesten ferdig legger hun stadig nye planer.

Mange ideer

– Jeg har gjort om og pusset opp på nytt mange ganger i tankene. Man blir kanskje litt miljøskadd av å pusse opp så mye. For at ikke jeg skal ta helt av i resten av huset har jeg fått frie tøyler på den ene veggen i trappa. Til nå har den vært oransje, mørkblå og hatt grålilla tapet med sølvmønster. Egentlig skulle den blitt går før du kom, men det rakk jeg ikke, sier Karine.

Drømmer om mobilt kjøkken

Tidligere jobbet hun i en byggevareforretning. Kanskje er det derfor hun har minst 30 spann med maling i boden?

– Det blir en dyr jobb, for du får lyst til å prøve alt hjemme, sier hun.

Med unntak av enkelte småprosjekter har familien sagt seg ferdig med oppussing for en stund. Drømmer er det likevel lov å ha.

– Hvis bare kjøkkenet kunne flyttes like lett som sofaen, da ville mulighetene vært uendelige, sier Karine Brandhaug-Fjellstad, som foreløpig må nøye seg med å flytte på møblene.