– Taper vi kampen mot giftdeponiet, må vi «rykke tilbake til start». Men der er det ingen penger å hente, sier aksjonistene Jan Erik Parr og Knut Schüller fra «Vern om Grenland – nei til deponi». Hytteprisene er på vei opp, men hvem vil i framtida bo og feriere rett over verdens største deponi for farlig avfall, spør de to.
– Taper vi kampen mot giftdeponiet, må vi «rykke tilbake til start». Men der er det ingen penger å hente, sier aksjonistene Jan Erik Parr og Knut Schüller fra «Vern om Grenland – nei til deponi». Hytteprisene er på vei opp, men hvem vil i framtida bo og feriere rett over verdens største deponi for farlig avfall, spør de to. Foto: Morten Lie-Hagen

– Farlig for Grenlands omdømme

– Deponisaken er den viktigste saken for Grenland i vår tid. Taper vi den, settes vi tiår tilbake.

Jan Erik Parr og Knut Schüller fra aksjonsgruppa «Vern om Grenland – nei til deponi» er på krigsstien i sommervarme Brevik.

De er ikke overrasket over uttalelsene fra rektor Trond Blindheim til Varden.

Der slo omdømmeeksperten utvetydig fast at Brevik kan bli «giftbyen» i folks bevissthet dersom NOAH får deponere tusenvis av tonn farlig avfall i de nedlagte Norcem-gruvene.

Hvem vil bo her?

– Brevik står i dag på Unescos verdensarvliste. Blir det noe av det planlagte deponiet, får vi en situasjon der det årlig kommer opp mot 300 skip med farlig avfall fra hele Europa inn til Brevik, og daglig vil 60–80 vogntog med flygeaske kjøre gjennom boligområdene våre. I tillegg vil det opp gjennom årene lagres millioner av tonn farlig avfall rett under beina våre. Hvem vil flytte til et slikt sted, hvem vil kjøpe hytte her, spør Knut Schüller.

Tilbake til start

– Siden 1990-tallet har vi brukt hundrevis av millioner på å begrense industriutslipp, få rein luft og friske fjorder. I dag ser vi blant annet på hytteprisene at Grenland er i ferd med å få økt attraktivitet. Men hva skjer dersom NOAH får gjennomslag for planene om verdens største giftdeponi i Norcem-gruvene? Omdømmemessig blir det å rykke tilbake til start igjen, sier Jan Erik Parr.

Brevik kan bli «giftbyen» sier Trond Blindheim.
Brevik kan bli «giftbyen» sier Trond Blindheim.

Han er oppriktig forbannet over at ledelsen i NOAH og Norcem bagatelliserer virkningene etablering av verdens største giftdeponi under Brevik og Eidangerfjorden kan få for miljøet og omdømmet.

Forstår ikke

Foreløpig mangler verneaksjonen kanskje den helt store folkelige oppslutningen: Schüller og Parr tror dette dels skyldes at folk ikke forstår hvor omfattende deponiplanene egentlig er, dels at folk tror kampen er tapt på forhånd. Og dels at de tror det egentlig ikke er så farlig.

Må saneres

– Men historien har lært oss en ting: Utslipp og ulykker vil skje, og vi vet ikke på forhånd hvor store konsekvensene kan bli. Derfor er det også satt internasjonale krav om avstand mellom boligbebyggelse og slike anlegg. Kravene varierer fra drøyt 1.000 meter opp til 3.000 meter, avhengig av typen virksomhet. I Norge er kravet 175 meter, og i Brevik er avstanden fra Norcem-kaia til nærmeste hus bare 50 meter! Ut fra de internasjonale reglene må man faktisk sanere hele Brevik dersom giftdeponiet blir en realitet, sier Jan Erik Parr.