UENIGE: De erfarne lafteekspertene Jon Bojer Godal (82) og Svein B. Oppegaard (81) kom til helt forskjellige konklusjoner om laftehytta. Foto: Tore Øyvind Moen Foto: Tore Øyvind Moen

Helt ulik vurdering fra lafteeksperter

Hyttekjøperne krever opptil 2,2 millioner i erstatning for hytta. Mens kjøpernes lafteekspert mener laftet er altfor dårlig, mener hyttefirmaets ekspert at hytta både er godt laftet og tett.

(Artikkelen ble først publisert 02.11.19 klokken 09.59)

Avtalt pris for hytta var to millioner kroner. Da den sto ferdig for to år siden ble flere feil påpekt fra kjøperne og firmaet etterga derfor 135.000 kroner for tilvalg. Etter det påpekte kjøperne flere forhold og fikk prisreduksjon på ytterligere 150.000 kroner. Nå krever de opptil 2,2 millioner i erstatning. Geilobygg avviser dette og krever frifinnelse. De opplyste i retten om at de tilbød paret ytterligere 300.000 kroner i avslag for å slippe rettssak, men dette førte ikke fram.

I retten presiserte Geilobyggs prosessfullmektig Emilie Melbø Kristoffersen at Geilobygg ikke hadde gikk prisreduksjon fordi de erkjente mangler, men for å få saken ute av verden.

UTSIKT: Fra Hotten ved Vierli er det flott utsikt mot Hardangervidda. Foto: Tore Øyvind Moen

Fant flere laftehytter med millionfeil i Rauland

Hytta ble overtatt for snart to år siden. Etter en stund reagerte kjøperne på sprekker i laftet. Gjennom flere rapporter mener de å påvise at det er brukt tømmer som ikke holder markedsført eller alminnelig god kvalitet og at det var uegnet for formålet. De mener det er årsaken til omfattende oppsprekking som og at dette gir risiko for fukt- og råteskader.

To lafteeksperter

Hyttekjøperne fra Bamble støtter seg til rapporter fra blant andre lafteekspert Svein B. Oppegaard fra Skåbu. Han har i tretti år holdt laftekurs og vært sakkyndig i mange konfliktsaker rundt kjøp av laftehytter, blant annet i Telemark.

Har lokket 150 svensker til Gausta

SAKKYNDIGE: Svein B. Oppegaard (t.v.) og Helge Knutzon har skrevet rapporter om hytta for kjøperne og Jon Bojer Godal (t.h.) for hyttefirmaet. Foto: Torte Øyvind Moen

Firmaet Geilobygg har, på sin side, fått Jon Bojer Godal til å gjennomgå den samme hytta. Han har publisert nær 20 bøker om tradisjonshåndverk og da særlig om lafting. For tiden jobber han med det fjerde bindet i samlingen "Om det å lafte" for Fagbokforlaget. Han startet Lafteringen for femti år siden mens han var generalplanlegger og tiltakssjef i Vinje kommune.

Mer hyttetrøbbel for par fra Skien: Oppgitt over å finne enda flere feil på laftehytta

Siden har han jobbet for Norsk Håndverksinstitutt, Norsk Sjøfartsmuseum, De Sandvigske Samlinger og Nordmøre museum. Han har og utarbeidet treårig tilleggsutdanning utover fagbrevet for tømrere.

DOMMERE: Sorenskriver Dag Bjørvik har Øystein Romtveit og Geir Åsmund Hommo som sakkyndige meddommere. Foto: Tore Øyvind Moen

15 mm sprekker

Drømmetomta hadde paret sikret seg et steinkast fra sin forrige hytte. Opprinnelig var det firmaet Mesterlaft som skulle levere laftekassa. De kunne ikke levere, og i rettslig sammenheng er det allerede her en uenighet mellom partene. Hytteeiernes prosessfullmektig, Andreas Langeland fra Indem advokatfirma, hevdet opprinnelig kontrakt med Mesterlaft med deres spesifiseringer gjaldt, noe motparten avviste. Det ble skrevet en ny kontrakt, hevder de.

På befaringen utendørs påviste Svein B. Oppegard en rekke sprekker i laftet. Disse var opptil 15 millimeter brede, og dybden på enkelte var på 7–8 cm. Fra før har Jon Bojer Godal i sin rapport for Geilobygg fra januar i år beskrevet den største sprekken til 15,5 millimeter på én stokk. På ni andre stokker var de på 10 til 13 millimeter. I alt er hytta bygd av 223 stokker.

Ulik konklusjon

Mens Oppegaard mener hytta ikke holder den kvalitet man kan forvente, har Godal kommet til motsatt konklusjon. Han påpeker som Oppegaard at tømmeret har vokst fort i ungdommen, men at det er mer kjerneved enn vanlig her i landet. Det vil si over 70 prosent. Sprekkene er det han kaller normale sprekker.

– De er ikke større enn det vi også kan finne i gamle hus så vel som i nye, skriver han i sin rapport. Hytta er godt lafta og tett, vurderer han.

De to erfarne lafteekspertene fortalte at de er enige om mye av vurderingene av tømmeret.

– Vi ser det samme, men kommer til forskjellig konklusjon, er de to enige om.

I sin rapport skriver Godal at det å for eksempel å kle hytta på grunn av sprekker gir en kostnad som er helt ute av proporsjoner i forhold til nytten. Oppegaard beregner påkost på opptil 2,2 millioner kroner for at hytta skal bli bra.

Tømmerets alder

SJEKKET: Geilobyggs daglige leder Carl Henrik Stensson kontrollmålte hytta under befaringen. Foto: Tore Øyvind Moen

I retten ble tømmerets alder et tema. Mens det er blitt reklamert med at tømmeret som brukes er mellom 100 og 150 år gammelt var det blitt påvist mye tømmer som var langt yngre enn dette.

Estland har lovregulering som krever at furuene ikke skal felles før de er 90 år. At det finnes tømmer hvor årringene forteller at tømmeret er vesentlig yngre enn 100 år har en naturlig forklaring, forklarer Godal i sin rapport. Treets yngste del er i toppen, og furuleggene deles opp i tre stykker. Førstestokken, den nærmest rota er eldst. Denne skjæres det ofte bord fra, men den brukes og i laft. Oftest kommer laftetømmeret fra andrestokken. Er treet 100 år er andrestokken kanskje 64 år i den eldste delen og yngre enn dette i toppen.

Jon Godal skriver i sin rapport at ungdomveden krymper mindre ved tørking enn veden utenfor. Dermed sprenges ytterveden, og åpningen i sprekkene vil avhenge av omkrets på stokken og luftfuktighet.

Uvanlig varmt

Sommeren 2018 med uvanlig høye temperatur og lav luftfuktigheten førte til at mange sprekker åpnet seg. Disse vil igjen bli mindre når treet opptar fukt, skriver Godal i sin rapport.

Takstmann Olav Romtveit har laget en reklamasjonstakst for paret. Han anslår markedsverdi til 6,2 millioner kroner for hytte, men på grunn av mangler mener han denne er redusert med en million kroner.

Det ble opplyst om Mesterlaft Estonias produksjon i retten. Hver stokk får sitt eget id-nummer og gjennom tørkeprosessen måles og loggføres fuktighet 7 cm inne i veden over en flere ukers tørkeprosess.

Dommer Dag Bjørvik har i retten med seg Øystein Romtveit og Geir Åsmund Hommo som sakkyndige meddommere. Deres vurdering av hva som er akseptabel kvalitet vil sannsynligvis bli lest med lupe av både hytteleverandører og hytteeiere. Saken går over tre dager og ble avsluttet fredag.

Ble kastet ut

Varden var til stede på befaringen da hytteeierne og deres eksperter kom med sine forklaringer under ed for retten. Jon Bojer Godals vurderinger for retten under befaringen foregikk innendørs. Paret og deres advokat ville ikke la Varden å være til stede under denne. Varden har bedt begge parter om å få tilsendt deres fagrapporter. Kun Geilobygg har svart, og Jon Bojer Godals vurderinger er hentet fra denne.

Dom i saken kommer om en måned.