– Jeg skjønner godt at de vil bo her, men vi er uenige om hvor mange som skal få lov til å være her. De vil ha færrest mulig folk, men så kommer hyttefolket og er store i kjeften med hvite boblejakker og store biler. Man kan forstå at det er irriterende, sier Johnsen, vel vitende om at han setter både hyttefolket og fastboende på spissen.
Advokaten og eiendomsutvikleren fra Skien har hatt hytte i Rauland i 30 år. Den første hytta ble kjøpt på Vierli, og familien eier den fortsatt.
Kjøpte hytta i 1993
– Vi kjøpte den for 385.000 kroner i 1993. Den er relativt liten sammenlignet med andre hytter her oppe, men den holder i massevis. Denne hytta er egentlig altfor stor, sier Johnsen og slår ut med armene.
54-åringen har skiftet fra scooterdress til skjorte, og sitter i sofaen i familiens andre hytte. Den ligger nederst i alpinbakken i Holtardalen, og skiheisen går rett utenfor stuevinduene.
Johnsen ble så forelsket i Rauland på 1990-tallet at han ble værende, både som hytteeier og eiendomsutvikler. De siste årene har firebarnspappaen bodd her halve vinterhalvåret.
– Jeg overnatter et par ganger i uka, mer om vinteren, og dagpendler mye opp og ned. Jeg pleier å si at jeg driver med to ting her i livet, og det er familie og jobb. Det er ikke plass og tid til noe mer, og det er sånn jeg vil ha det, sier han.
Den ubestridte hyttekongen i Rauland har siden begynnelsen av 2000-tallet fått cirka 1200 hytter «på samvittigheten» i Vinje. Det er han stolt av, men det er ikke alle som liker det han har fått til. Mildt sagt.
– Hyttehatet er blitt sterkt de siste årene. Før var jeg kanskje populær i bygda, men nå synes mange jeg er en tullebukk som driver med dette. Det er ingen som skryter av at vi har bygd Norges største hyttefelt. Det er heller stikk motsatt, sier han.
Johnsen er ikke ukjent med kritikk og negativitet rundt det han har gjort i Rauland. Det lever han fint med, så lenge den er saklig og velbegrunnet. Han er selv en mann som samler på fakta og tall.
– Jeg har ingen problemer med at folk er uenige med meg, så lenge de bruker fakta. Det slenges ut påstander som ikke medfører riktighet, som blir stående som sannheter. Det ble for eksempel sagt at 25.000 går til Falkeriset og at det var et problem med forsøpling på toppen. Det er feil. Vi teller hver eneste en, og i fjor var det 10.244 som gikk gjennom telleapparatet på stien. Det er også trist at noen forsøker å si at hytteturisme og hyttebygging ikke er lønnsomt for kommunen. Dette er så opplagt og veldokumentert at det nesten er vanskelig å diskutere, sier han.
– Livsverket
Holtardalen er utvilsomt det største han noensinne har gjort, og kommer til å gjøre, i karrieren.
– Det er pompøst å si, men det er jo livsverket mitt. Det er flest vanlige folk, og her har de fått anledning til å kjøpe seg hytte. Min spesialitet er relativt enkle og billige hytter. Hundrevis av familier har fått hytte til mellom 2,2 og 2,5 millioner. Når folk snakker ned det jeg driver med, så driter de egentlig ut alle de 850 familiene som trives her. Hyttemotstanderne og deler av reiselivet vil ha færre hytter og folk, som må betale mer. Det er så enormt snobbete, sier han.
Johnsen kan rett og slett ikke fordra det han selv kaller jåleri.
– Nå skal alt være så smalt og spesielt, men du kan ikke overleve på å arrangere trugeturer. Det er blitt en trend at man vil ha færre folk som betaler mer, men da blir jo alt for de rikeste. Hvor skal alle andre være?
Forretningsmodellen hans har helt fra starten av dreid seg om mange og arealeffektive hytter på små tomter. Johnsen kaller det bærekraft, mens hyttemotstanderne bruker helt andre ord og uttrykk.
Ville brenne Holtardalen
– Det var en dame som skrev på Facebook at man burde brenne ned hele Holtardalen. Hun fikk mange likes på den. Det er en meget alvorlig ting å si om et sted det er mange mennesker. En annen skrev at det ikke kom is på Totak på grunn av vannet som renner ut av renseanlegget. Det er også meningsløst å si at det er så mange løse hunder eller at turistene skremmer dyrene. Det er vel heller de som skyter dyrene er redde for, sier han.
Skiensmannen er engasjert, blid, sosial og energisk. Han snakker på inn- og utpust, og blir aldri lei av å diskutere Rauland, hytteutbygging, hyttehat og skisenteret. Dette er livet hans.
54-åringen har heller ingen problemer med å snakke om perioden da han var anmeldt for korrupsjon av sin tidligere forretningsforbindelse Erlend Follegg.
– Jeg har ikke jobbet noe særlig som advokat siden anmeldelsen. Du får noen perspektiver etter en sånn sak. Jeg trives bedre med det jeg gjør nå. Jeg liker friheten, sier han.
Arbeidsdagene hans er varierte, for å si det forsiktig. Du kan se ham som dørvakt på afterski, i løypemaskinen fra klokken 03.00 og bak PC-en mens han setter opp turnus for de 90 ansatte på skisenteret.
Han er langt fra arbeidssky, og det ligger i genene.
– Moren min gikk av med pensjon som landpostbud da hun var 80. Faren min var vaktmester og tømmerhugger. Han døde i en traktorulykke på vei til skogen da han var 80 år. Jeg har aldri vært borte en eneste dag fra skole eller jobb på grunn av sykdom. Da jeg ble siktet for korrupsjon og havnet på glattcelle tenkte jeg at dette er sånt man blir sykmeldt av, men det gikk bra. Jeg har nok en evne til alltid gjøre det beste ut av situasjonen, sier han.
Solgte skisenteret
Han var siktet for korrupsjon fra mai 2016 til september 2019. Johnsen har lagt saken bak seg og bærer ikke nag til noen. Han er ikke typen som blir bitter, men velger heller å se fremover. Saken ble henlagt på alle punkter.
– Jeg er glad jeg ikke visste det ville ta 3,5 år før saken ble henlagt, men var aldri i tvil om at det kom til å skje. Det var det tre grunner til. Jeg visste hva jeg hadde gjort og ikke hadde gjort, vi bor i en rettsstat og jeg er selv advokat som forstår systemet. Det er heldigvis svært sjeldent man ser justismord i Norge. I tillegg var alle egentlig greie og hyggelige mot meg, sier Johnsen.
Familiemannen er likevel tydelig på at årene kostet. Det tøffeste var å se hvordan det påvirket familien.
– De trodde på meg hele veien, men det er klart det var noen episoder som var ubehagelig for dem, sier Johnsen.
Kort tid før pågripelsen solgte han Rauland Skisenter til Kristin Larsen og Håvard Bjørke. Det var ikke tilfeldig.
– Jeg visste at noe var i gjære og ringte Kristin for å tilby dem skisenteret. Faren hennes, Erlend, var en av mine aller beste venner. Nå er Kristin og ektemannen Håvard blant mine nærmeste. De sa heldigvis ja til å overta. Jeg tror ikke folk helt forstår hvor viktig det er for Rauland at det er nettopp de to som driver dette videre, sier Johnsen, som ikke kan få fullrost de nye eierne nok.
– Vi kunne ikke drømme om at de var så ekstremt dyktige, sier han.
Johnsen er like involvert i skisenterets drift som før. Det har han vært hele tiden, også mens han var siktet for korrupsjon.
– Vi er et bra team og har over 90 ansatte. Både turister og fastboende trenger en maskin som Rauland Skisenter her oppe, sier han.
Bygger 80 nye hytter
Nå jobber Johnsen også med eiendomsutvikling i Skien, men han er ikke helt ferdig med hytteeventyret i Rauland. Snart legges 80 nye hytter ut til salgs i Holtardalen.
– Det blir kompakte hytter på 40-50 kvadratmeter med tre soverom og carport. Prisene skal holdes på godt under 3 millioner, sier han.
Johnsen forventer ikke at hyttemotstanderne liker de nye planene, men det er ikke de han bygger hytter for.
– Jeg vet at mange av motstanderne har egne hytter ved Falkeriset og lenger inn på vidda. Det er vel snart 4000 såkalte sikringshytter og bygg inne på Hardangervidda, som vi andre ikke har tilgang til. De er det stort sett lokalbefolkningen som eier. De kan være der, men ikke vi som er turister. Det synes jeg er urettferdig, sier han.