– Det er bare vemodig, egentlig, sier Åse Jorunn Åkre.
Hun er vokst opp på den helt spesielle fjelleiendommen ved Møsvatn i Rauland. Det er moren hennes som selger den 20.000 dekar store tomta med to tun og tre hytter.
Moren, Liv Åkre, har bodd på eiendommen siden hun var ung voksen, og har levd hele sitt voksne liv her. Hun er nå i 70-årene og det ble for mye å bo der ute alene, forteller datteren.
– Hun må bo litt lettere med tilgang til butikk og lege, sier Åse Jorunn.
Eiendommen har nemlig ikke bilvei. Den ligger på vestsiden av Møsvatn rundt ti til 15 minutter med båt fra Varland brygge på sommerstid eller med snøscooter på vinterstid.
Verken hun eller søsteren har mulighet til å overta den spesielle eiendommen.
– Vi har vurdert det, men det blir for tungvint med mann og barn. Vi har etablert oss andre steder nå, sier hun.
Ni millioner
Eiendommen er lagt ut for ni millioner kroner, og det er boplikt der. Stedet består av to tun med diverse bygningsmasse, blant annet hytter, verksted og garasjer.
Det er ikke mulig å komme seg til eiendommen med bil, og rundt tre uker på høsten og tre uker på våren er man forholdsvis isolert fordi verken båt eller scooter er et alternativ.
– Når isen blir dårlig må man vente på at den faller eller setter seg, sier Åse Jorunn, og legger til at luftputebåten i området har blitt en løsning i disse ukene.
Stor interesse
Megler hos Landkreditt Eiendom AS, Magnus Torsøe, står for salget.
– Det er en veldig spesiell eiendom. Det er ikke veldig mange av slike eiendommer der ute, sier han.
– Hvem kan ende opp med å kjøpe denne eiendommen da?
– Det er egentlig ganske bredt. Jeg har flere som ønsker å bosette seg litt avsidesliggende, og mange har vært på meg etter å ha fått nyss i at denne eiendommen skulle komme til salgs, forteller han.
Selv om han har mange på liste for en slik eiendom er han spent på salget.
– Det er alltid usikkert med eiendommer «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Vi vet aldri helt hvor det vil gå, sier han, og legger til:
– Men gårdseiendommer i Vest-Telemark er veldig i vinden. Og det har vært manko på det, sier Torsøe.
Åse Jorunn håper at de som kjøper barndomshjemmet tar godt vare på det.
– Jeg håper det er noen som vil bidra i bygda. Kanskje noen med barn. Også håper jeg at de som kjøper vil bo der lenge, og at det ikke blir brukt som fritidsbolig, men at det blir lys i vinduet hele året.