Det venstre brystet er operert bort, men kreften spredte seg. Nå vet hun ikke hvor lenge hun får leve.
– Jeg husker ordene så godt.
Det var en sen mandag kveld.
– Helsepersonellet så på hverandre og sa: «Her er det en stor, ukjent masse.»
Renate Rosseland (31) kjente aldri den berømte kulen. For ett år siden svulmet det venstre brystet opp. Det var rødt, og det gjorde vondt.
– Det skjedde over natta. Jeg tenkte at dette lover ikke godt.
Legen trodde det var brystbetennelse, men Renate ble sendt til mammografi og biopsi:
Trippel negativ brystkreft med spredning til lymfene.
Renate sitter i leiligheten på Justneshalvøya.
Kalenderboka er tusjet ut i mange farger.
Datoer for cellegift, familiebursdager, operasjonen da brystet ble fjernet, legetimer, strålebehandlinger, kaféturer med venninner.
– Jeg føler at jeg har sittet i en berg- og dalbane det siste året. Jeg fikk ikke noe sikkerhetsbelte. Det kommer stadig en ny loop. En dag ramler jeg ut.
Uhelbredelig
Stadig flere får brystkreft. Men færre dør av sykdommen.
Renate er en av dem som er avhengig av et gjennombrudd i forskningen for å overleve.
I april var hun ferdig med cellegift, og skulle opereres.
Det føltes rart og skummelt å fjerne brystet, men samtidig skulle det bli godt å få det bort.
Men det tok ikke mer enn et par uker før det poppet frem noen blemmer i huden.
I høst fikk hun vite kreften har spredt seg til skjelettet og leveren.
Kreften er uhelbredelig.
Gruer seg til jul
Renate føler at livet er satt på vent. Veggene i leiligheten kryper stadig nærmere.
– Jeg gruer meg til jul. Kanskje det er min siste. Bør jeg gjøre noe spesielt? Eller skal jeg feire som vanlig, med familien rundt meg? På julaften i fjor, var det tungt å ta på seg sminke, kjole – og parykken på toppen av det hele. Jeg husker ingenting fra den kvelden. Jeg var helt fjern.
– Tenker du på å dø?
– Ja. Jeg er ikke klar for å forlate denne jord. Jeg tenker på hvordan begravelsen kan bli. Grønn er favorittfargen min, og jeg ønsker at dem som kommer i begravelsen, går kledd i sin favorittfarge. De skal feire det korte, men fantastiske livet mitt. De skal huske hvordan det var da jeg var til stede.
Mistet mamma
Da Renate var bare seks år, mistet hun moren sin. Hun døde av kreft, men ikke brystkreft.
– Det var en enorm sorg. Jeg synes det var urettferdig at jeg mistet mamma. Jeg fortrengte nok alt som er kreftrelatert, og tenkte ikke noe spesielt over at jeg var i faresonen.
Renate har vært bestemt på å gjøre det beste ut av livet.
Etter hvert ble genfeilen Brca1 oppdaget.
– Jeg synes det er hjerteskjærende at pappaen min må oppleve at jeg også blir dødssyk. Jeg klandret meg selv mye i starten, og kjente på skam. Jeg tenkte at jeg burde forstått, at jeg burde kjent etter. Nå får jeg helt vondt av at jeg tenkte sånn.
En tur i kjelleren er aldri langt unna for Renate, og tårene kommer vanligvis hver dag.
Føler seg alene
Renate er sykmeldt fra jobben hun stortrivdes i, med barna i Kalvehagen familiebarnehage. Hun har bestemt seg for alltid å gjøre disse tingene hver dag:
Stå opp av senga. Se på kroppen i speilet. Dusje. Stelle seg. Gå en tur.
Hver tredje uke får hun behandling, blant annet med immunterapi.
– Selv om jeg er heldig å ha mange gode mennesker rundt meg, føler jeg meg alene. Jeg savner et møtested for unge kreftrammede i Agder.
Det skal ha tatt nesten et år før hun fikk tilbud om å snakke med en psykolog.
– Det er fortsatt mye å ta tak i for å ha et godt, helhetlig helsetilbud, mener Renate.
Hvert år får over 200 personer i Agder diagnosen brystkreft, ifølge Kreftregisteret. I november skal Renate på ny MR-undersøkelse.
– Maskinen bråker, men klarer likevel ikke å overdøve tankene. Jeg lurer på hva de ser. Har jeg en måned igjen? To? Eller ser det kanskje mye bedre ut?
Rundt håndleddet bærer hun et grønt armbånd. Tre små perler med tre store bokstaver: HÅP.
– Jeg tviholder på håpet. Jeg forteller meg selv at jeg er sterk, modig, ung og verdifull. Jeg føler meg jo frisk, og har ikke smerter. Men jeg er samtidig livredd for at tiden går.
Brystkreft og Rosa sløyfe
Rosa sløyfe-løpet arrangeres i Kristiansand lørdag 7. oktober. Årets tema er «Forskning nytter».
Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Aksjonen har bidratt med over 415 millioner kroner til brystkreftsaken.
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge.
Det er en økning av brystkrefttilfeller hos de under 50 år og de over 80 år.
I 2022 fikk 4247 mennesker brystkreft i Norge; 4224 kvinner og 23 menn.
Stadig flere får brystkreft, men færre dør. Over 300 kvinner som overlever brystkreft i år, ville trolig dødd på 2000-tallet.
For å redusere risikoen er det viktig å undersøke brystene sine og å delta i mammografiprogrammet.
Kilde: Kreftforeningen