Alexander Lehmann

Hardt ut mot egen regjering

Terje Riis-Johansen, fylkesordfører Foto: Kristine Mellefoss

Fylkesordføreren i Vestfold og Telemark, Terje Riis-Johansen (Sp) er kritisk til samferdselsbudsjettet som ble lagt fram av regjeringen i dag.

– Både Røldalstunnelen og Stokke-Sandefjord er viktige, prioriterte prosjekter for Vestfold og Telemark fylkeskommune, som hele fylket har vært samlet om. Det skaper usikkerhet at disse er lagt på vent, sier Riis-Johansen

Han er også kritisk til at planleggingsmidler til framtidige prosjekter.

– Dette er store og viktige saker for fylket vårt, og vil bli fulgt opp mot Stortinget fra vår side. Vil bli en hovedsak for oss under budsjetthøringene om fjorten dager, sier han.

Siste innlegg

Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!

Send inn
Tore Øyvind Moen

- Sikrer ikke kraft til grønn omstilling

- Statsbudsjettet gjør investeringen i Sauland kraftverk mindre attraktiv. Det er kanskje det vesentligste prosjektet for ny vannkraft i landet, sier fylkespolitiker Ådne Naper (SV).

- Jeg resirkulerer kritikken jeg hadde mot fra Erna Solbergs statsbudsjett i fjor. Det må sikres kraft som gir utslippskutt for industrien. Mere kraft og nettkapasitet til Grenland kan ikke vente, sier han.

Når det gjelder samferdsel er Naper skuffet over jernbanesatsingen.

- Det bevilges ikke noe til jernbanen mellom Tønsberg og Larvik. Det betyr fortsatt enkeltspor, sier han.

NTB

TV-topp reagerer på statsbudsjettet: – De rygger inn i framtiden

Regjeringen ønsker å fjerne momsfritaket på nyhetstjenester i form av levende lyd og bilder. Det kan føre til økte priser for å se Erling Braut Haaland på TV-skjermen. Foto: Nick Potts / AP / NTB.

I regjeringens forslag til det nye statsbudsjettet ønsker de å fjerne momsfritaket på nyhetstjenester i form av levende lyd og bilder.

– Det betyr at det blir dårligere rammer for nyhetsjournalistikk som bruker levende bilder. Det vil ramme et viktig arbeid med å få unge til å få kvalitetsjournalistikk og innhold på de flatene vi bruker, sier TV 2-sjefen Olav T. Sandnes til Medier24.

I regjeringens forslag foreslår de at momsfritaket på nyhetstjenester i form av levende lyd og bilder skal opphøre. Det betyr at aktører som Viaplay og TV 2 mister 500 millioner kroner i støtte.

Regjeringen mener momsfritaksordningen har blitt misbrukt til på kompensere TV-pakker med sport og underholdning.

Prisene kan øke

«Bakgrunnen for å avvikle fritaket er at dette er kostbart og lite målrettet tiltak mot produksjon og forbruk av nyhetsinnhold. Fritaket har gitt uheldige tilpasninger ved at det brukes for å redusere TV-distributørenes merverdiavgiftsbelastning ved omsetning av sports- og underholdningspakker.», heter det i regjeringens forslag.

TV 2-sjefen ønsker ikke å si noe om det vil føre til økte priser på deres produkter. Kanalen har nå rettighetene til Champions League og La Liga. En abonnement koster 399 kroner i måneden.

– Dette er et forslag fra regjeringen hvor de rygger inn i framtiden. En avgiftsordning for stillbilder og tekst og en annen for lyd og levende bilder. Det er et alvorlig skudd for baugen for digitaliseringen av mediebransjen, sier Sandnes i TV 2 til VG.

– Kom helt uventet

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, er heller ikke fornøyd med regjeringens forslag.

– Dette kom helt uventet på oss og resten av bransjen, og det vil få alvorlige konsekvenser for blant annet TV 2, sier Nybø til Kampanje.

Hun viser til at en regjering som sier de skal være opptatt av «forutsigbarhet og plattformnøytralitet», bommer med dette forslaget.

– I forslaget til statsbudsjett heter det at momsfritaket har hatt, og fortsatt har, stor betydning for medienes digitale transformasjon. Å skille mellom tekst og stillbilder på den ene siden og levende bilder og lyd på den andre siden, er å gå helt feil vei. Det er ulogisk og lite fremtidsrettet. Det er alvorlig at konsekvensene av dette kuttet ikke er nærmere undersøkt og utredet, sier hun.

NTB

Elbilister kan få økt bompengetakst

Elbilister kan måtte betale mer i bompenger hvis regjeringens forslag får gjennomslag. Foto: Annika Byrde / NTB

Elbilister må betale mer i bompenger dersom regjeringen får gjennomslag. De foreslår en grense for elbiler på inntil 70 prosent av taksten for fossilbiler.

I dag er denne grensen på 50 prosent.

Samferdselsdepartementet viser til at andelen elbiler øker raskt og foreslår derfor å heve grensen. Det er lokale myndigheter som fastsetter bompengetaksten, og som avgjør om de vil øke taksten for nullutslippskjøretøy.

Regjeringen foreslår også å fjerne momsfritaket på kjøp av elbiler som koster over 500.000 kroner.

Naf reagerer på budsjettforslaget.

– Dette er et grått statsbudsjett for bilistene. Nye avgifter, bompengerekord og kutt i veimidlene gjør dette til et budsjett som det er lite å juble for, sier Naf-sjef Stig Skjøstad.

– I år blir det betalt inn 12,9 milliarder kroner i bompenger. Neste år åpnes det for å ta inn 16 milliarder kroner. Det er et tall vi aldri har sett før i bompengeinntekter, og det vil bety at for mange vil bompengeregninga øke, sier Skjøstad.

Han viser også til økningen i bompenger for elbiler.

– Elbilen får en rekke økte avgifter. Økte bompenger, mer moms og vektavgift på kjøp av nye biler viser at dette handler om å ta inn mest mulig penger, ikke om omstilling av bilparken, sier Skjøstad.

NTB

Tobakkskvoten på taxfree foreslås halvert

Regjeringen foreslår å halvere kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods.

Dagens kvote er 200 sigaretter eller 250 gram andre tobakksvarer (for eksempel snus) og 200 blad sigarettpapir. Kvoten omfatter også væske med nikotin til e-sigaretter og andre nikotinvarer.

– Innstrammingen kan redusere grensehandelen, gi en mer konsistent tobakkspolitikk og kan være gunstig for miljø- og klima. skriver Finansdepartementet i budsjettforslaget.

Det foreslås at endringene begrenses til kvoten for reisegods og hva som kan selges på tax free-utsalg på lufthavn ved ankomst til Norge.

Innstrammingen vil også øke statens avgiftsinntekter, bemerker departementet. Gevinsten av å halvere kvotene for tobakksvarer som kan innføres som reisegods til personlig bruk, anslås til om lag 800 millioner kroner.

NTB

Idrettens strømstøtte videreføres i 2023

Idrettens strømstøtte foreslås å videreføres i 2023 Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB

Strømstøtteordningen for idrett og frivillighet skal fortsette ut første halvår av 2023, foreslår regjeringen.

Forslaget til statsbudsjett ble lagt fram torsdag.

Tidligere fikk idretten kompensert 80 prosent av strømutgifter over 70 øre per kWt opp til snittprisen. Den ble justert opp til 90 prosent da regjeringen la fram støtteordninger for næringslivet for tre uker siden.

Ordningen gjaldt i utgangspunktet ut året. Det er satt av 770 millioner kroner for å forlenge ordningen ut juni 2023.

NTB

Slik påvirker statsbudsjettet lommeboken din

Inntektsskatten for dem som tjener over 750.000 kroner økes neste år. Foto: Annika Byrde / NTB

Lavere skatt på inntekt under 750.000 kroner, lavere makspris på barnehage og dyrere snus er noe av det regjeringen vil få på plass neste år.

Det er klart etter at statsbudsjettet ble lagt fram klokken 10.

Regjeringen er likevel avhengige av å forhandle med SV for å sikre flertall for budsjettet i Stortinget. Dermed vil det bli endringer før budsjettet er helt spikret.

Her er noen av punktene som vil påvirke folks hverdag:

* En familie med samlet inntekt på 1 millioner kroner og to barn kan få en samlet skattelettelse på om lag 8.400 kroner sammenlignet med 2021 (om lag 6.800 kroner hvis foreldrene ikke har fagforeningsfradrag).

* I tillegg skrur regjeringen opp skatten på aksjeutbytte og formuesskatten. Aksjeutbytteskatten økes med 2 prosentpoeng, mens formuesskatten økes fra 0,95 til 1 prosent på trinn 1. I 2022 ville dette rammet folk som hadde formue mellom 1,7 millioner og 20 millioner kroner.

* Maksprisen på barnehager settes ned til 3.000 kroner i måneden. Det er et kutt på 50 kroner i forhold til slik maksprisen var fra 1. august i år, og et kutt på 315 kroner fra slik det var fra 1. januar til 1. august. I tillegg blir tredje barn i barnehagen gratis fra 1. januar, mens barnehage blir gratis i hele Nord-Troms og Finnmark fra 1. august.

* Enslige forsørgere med lav inntekt får inntil 11.500 kroner mer i barnetrygd. For 2023 blir løftet på 9.600 kroner, fordi omleggingen av støtten skjer fra 1. mars.

* Alle elever i førsteklasse får tilbud om 12 timer gratis skolefritidsordning i uka.

* Fagforeningsfradraget økes fra 5.500 kroner i år til 7.700 kroner neste år. Dette er i tråd med det regjeringen lovet da de la fram statsbudsjettet for 2022 i fjor.

* Snusavgiften økes også med 0,5 prosent mer enn prisstigningen som regjeringen legger til grunn.

NTB

Økt støtte til matproduksjon

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) får økt sitt departements budsjett i forslaget til statsbudsjett for 2023. Foto: Javad Parsa / NTB

Landbruks- og matdepartementet får økt sitt budsjett med 24,7 prosent for å kunne satse på økt matproduksjon og økt selvforsyningsgrad i landbruket.

– Det er viktigere enn noen gang å satse på et bærekraftig og aktivt norsk landbruk som kan levere mat til egen befolkning. Med dette budsjettet styrker regjeringen matproduksjonen og beredskapen i Norge, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) om forslaget til statsbudsjett for 2023.

Regjeringen vil forlenge strømstøtteordningen til jordbruk, veksthus og vanningslag til 1. juli 2023 og ønsker å gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig.

Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med klimatiltak i landbruket, og utvikling av den sirkulære bioøkonomien, gjennom å foreslå å etablere Bionova i 2023. Bionova skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp og økt opptak og lagring av karbon i jord på gårdsnivå.

NTB

Høyre: – Dette er ikke et stramt budsjett

Tina Bru (H) i Stortinget under fremleggelsen av Statsbudsjettet for 2023. Foto: Hanna Johre / NTB

– Regjeringen forsøker å skattlegge Norge ut av krisen, sier Høyres Tina Bru. Hun er overrasket over regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Dette er en regjering som sier at alle må prioritere hardere, unntatt staten, sier Bru.

Hun gikk rett i strupen på finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) etter at han hadde framført sin finanstale torsdag.

– Siden valget i fjor har Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå økt skattene med 53 milliarder. Det er mange milliarder over Rødts ønskede skattenivå, som ble blankt avvist som urealistisk før valget, sa Bru fra Stortingets talerstol.

Hun viser til at regjeringen gjennomfører kutt i forskning og samferdsel, og bruker oljepenger på ting de mener ikke vil bidra til økt vekst og verdiskapning.

– De siste ukene har avisene vært fulle av prosjekter som må skrinlegges fordi regjeringen har bestemt at staten trenger pengene mer enn de som skaper lokalsamfunn. Vi ser en vridning bort fra verdiskapning til offentlig forbruk, sier Bru.

Regjeringen la onsdag fram sitt forslag til statsbudsjett, der de legger opp til en oljepengebruk på 316,8 milliarder oljekroner neste år, en nedgang på 18,3 milliarder fra i fjor.

NTB

Imdi får 55 millioner kroner for å håndtere ukrainske flyktninger

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) gir 55 millioner kroner til Imdi som skal gå til ukrainske flyktninger. Foto: Javad Parsa / NTB

Regjeringen bevilger 54,9 millioner kroner til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) som skal brukes til å håndtere ankomsten av ukrainske flyktninger.

– Regjeringens mål er at flyktninger som kommer til Norge fra Ukraina og andre steder, raskt skal kunne delta i det norske samfunnet, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en pressemelding.

Støtten skal videreføre økt saksbehandlingskapasitet i Imdi til arbeid med bosetting og kartlegging av flyktninger fra Ukraina, samt veiledning og oppfølging av kommuner og andre aktører.

– Jeg er glad for at Imdi i et ellers stramt budsjett kan fortsette sitt viktige oppdrag. Krigen i Ukraina gjør at situasjonen fremdeles er svært usikker. Da er det avgjørende at Imdi kan fortsette sitt arbeid med å sørge for at alle som trenger det, raskt får et trygt hjem og en ny start, sier Imdi -direktør Libe Rieber-Mohn.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets samlede budsjettforslag har økt med over 40 milliarder kroner til 581 milliarder kroner. Bosetting av flyktninger er en av årsakene til økningen. Utgifter til bosetting og integrering av flyktninger øker med nærmere 12 milliarder kroner i forslaget til neste års statsbudsjett.

NTB

30 millioner foreslås kuttet i bevilgningen til Helsedirektoratet

Helsedepartementet foreslår et kutt på 30 millioner kroner i Helsedirektoratets driftsbevilgning, som også omfatter Helfo.

I departementets ramme foreslås det et flatt prosentvis kutt på en rekke driftsposter og tilskuddsposter for å kunne styrke andre prioriterte områder. Samlet utgjør disse kuttene 265,9 millioner kroner.

Gjennomføringen av myndighetspålagte oppgaver vil bli skjermet fra kuttet. Det foreslås et rammekutt på 20 millioner kroner i driftsbevilgningen til Direktoratet for e-helse.

Vendy Berg Hegle

22 millioner til billigere bussbilletter i Grenland

Belønningsavtale Grenland Regjeringen foreslår 65 millioner kroner i 2023 til belønningsavtalen staten har inngått med Vestfold og Telemark fylkeskommune og kommunene Porsgrunn, Skien, Bamble og Siljan. I tillegg tildeles 22 millioner kroner til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk i Grenland. Avtalen gjelder for perioden 2021–2024 og er totalt på om lag 330 millioner 2021-kroner. Staten inngår belønningsavtaler med lokale parter for å stimulere til bedre fremkommelighet, klima og miljø i byområdene.

Andre punkt som omhandler Telemark i statsbudsjettet:

Farvannsprosjekt i Kragerø kommune

Kystverket vil ferdigstille farvannsprosjektet Innseiling Kragerø i Kragerø kommune. Det ferdigstilles i 2023.

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen foreslår å bevilge 51,1 millioner kroner til Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Universitetet i Sørøst-Norge

Regjeringen foreslår 2,2 milliarder kroner i rammebevilgning til Universitetet i Sørøst-Norge. Universitetet har også studiesteder i Viken.

Forsvar

Regjeringen planlegger å bruke om lag 5 millioner kroner til planlegging av prosjekter innenfor forsvarssektorens eiendommer og bygg- og anlegg i Vestfold og Telemark i 2023.

Vendy Berg Hegle

Dette sier statsbudsjettet om veiprosjekter i Telemark

  • E18 Langangen–Bamble i Porsgrunn og Bamble kommuner Regjeringen foreslår å bevilge 6,1 milliarder kroner til Nye Veier i 2023, slik at  selskapet kan fortsette utbygging av prosjektet. Første etappe, E18 Rugtvedt–Dørdal åpnet i 2019. Utbygging av andre etappe fra Langangen til Rugtvedt startet i 2021 og omfatter bygging av om lag 17 km ny firefelts vei. Det legges opp til en fartsgrense på 110 km/t på strekningen. Andre etappe ventes åpnet for trafikk i 2025.

  • E134 Vågsli-, Haukeli- og Svandalsflonatunnelene i Ullensvang og Vinje kommuner i Vestland og Vestfold og Telemark fylkeskommuner Regjeringen prioriterer å videreføre utbedringen av E134 Vågsli-, Haukeli- og Svandalsflonatunnelene. Prosjektet omfatter en rekke tiltak for å ivareta krav i tunnelsikkerhetsforskriften og elektroforskriftene. Anleggsarbeidene startet opp i 2020 og prosjektet er planlagt åpnet for trafikk i november 2022. Midlene vil i 2023 gå til restfinansiering av prosjektet.

  • E18 Bamble–Tvedestrand i Bamble, Kragerø, Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårdshei kommuner i Vestfold og Telemark og Agder fylkeskommuner Regjeringen foreslår å bevilge 6,1 milliarder kroner til Nye Veier i 2023. På strekningen E18 Tvedestrand–Bamble utreder Nye Veier nå muligheten for mer gjenbruk av eksisterende vei, sett opp mot tidligere planforslag. Selskapet gjør dette i samarbeid med lokale myndigheter. Dette skal sikre ny trafikksikker og fremtidsrettet vei på en måte som reduserer arealbruken og klimautslipp.

  • Diverse utbedringstiltak: Det prioriteres i hovedsak midler til trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak og tiltak for gående og syklende. Det planlegges å bruke midler på blant annet: Videreføring av utbedringen av eksisterende vei på en rekke strekninger, blant annet på riksvei 41 rundt Vrådal i Kviteseid kommune.

NTB

Momskompensasjonen for idrett og frivillighet økes til over to milliarder kroner

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Foto: Terje Pedersen / NTB

Regjeringen foreslår en økning fra 1,75 milliarder kroner til 2,025 milliarder i momskompensasjon for frivillige organisasjoner i 2023.

I tillegg kommer 300 millioner kroner i momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, heter det i regjeringens forslag til statsbudsjett, som ble lagt fram torsdag.

– Vi har valgt å prioritere barn, unge, idretten og frivilligheten i årets budsjett. Frivilligheten er bærebjelken i samfunnet vårt, og derfor setter vi av et rekordhøyt beløp til full momskompensasjon neste år, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

I alt omfatter ordningen rundt 22.000 frivillige lag og organisasjoner, de fleste av dem små, lokale lag og foreninger.

– Vi vet at mange nordmenn får mindre å rutte med i tiden som kommer, men det skal ikke hindre barn og unge fra å delta i fritidsaktiviteter, legger hun til.

Frivillighet Norge mener det er for lite penger.

– Dette holder ikke til full momskompensasjon. Skal regjeringen holde løftene sine må det komme mer penger på bordet, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge.

Det legges også opp til full momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg. Idrettspresident Berit Kjøll er fornøyd, men understreker at regjeringen må følge opp sine lovnader.

– En full kompensasjon av merverdiavgift er et viktig tilskudd til idrettslag over hele landet. Det er flott at regjeringen har lyttet til oss, og vi forventer at de følger opp situasjonen gjennom året. I tillegg har regjeringen gjennom Hurdalsplattformen lovet at denne kompensasjonen skal bli rettighetsfestet, og idretten ser fram til at dette endelig kan skje, sier Kjøll.

NTB

NHO reagerer på at bedriftene får skatteregning på 47 milliarder

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Bedriftene får en ekstra skatteregning på 47 milliarder gjennom statsbudsjettet, noe som vil få konsekvenser for bedrifter og arbeidsplasser, mener NHO.

– Regjeringen er altfor optimistisk med tanke på hvor godt det kommer til å gå i økonomien. De har ikke tatt inn over seg hvor vanskelig 2023 blir. Alle må bidra, men å påføre bedrifter og eiere en enorm skatteregning på 47 milliarder kroner vil få konsekvenser for bedrifter og arbeidsplasser, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid i en kommentar til regjeringens forslag til statsbudsjettet.

Skal vi ha grønn omstilling og private arbeidsplasser i Norge, må bedriftseiere ha kraft til å investere, påpeker han.

Almlid viser til at arbeidsgiveravgiften øker med 7,7 milliarder og frykter det betyr en brems i deler av næringslivet. I tillegg påpeker han at formuesskatten øker med 2,4 milliarder.

– Vi trenger flere jobber i privat sektor, vi trenger flere investeringer i privat sektor, og vi trenger en forutsigbar og næringsvennlig politikk for å få det til. Det ser ut som at regjeringen ikke legger opp til det, sier Almlid.

NTB

20 millioner til beredskapslager for korn

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjør at regjeringen ønsker å gjenopprette et beredskapslager for korn i sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til å starte etablering av et beredskapslager for korn høsten 2023. Regjeringen mener dette er nødvendig i et beredskapsperspektiv.

– Det er viktigere enn noen gang at vi tar dette grepet. Selv om handelssystemene normalt fungerer, ser vi at sikkerhetspolitiske kriser, som krigen i Ukraina, kan gjøre matforsyningen mer utrygg. Også klimaendringer og naturhendelser kan påvirke produksjonen og forsyningssikkerheten, sier Sandra Borch (Sp).

NTB

Listhaug om statsbudsjettet: Vanlige folks nedtur

Sylvi Listhaug (Frp) kroner finansminister Trygve Slagsvold Vedum til skatte- og avgiftskonge. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til tidenes skatte- og avgiftsbombe, mener Frp-leder Sylvi Listhaug. Hun kroner Vedum som skatte- og avgiftskongen.

– Regjeringen legger opp til skatte- og avgiftsøkninger på 46 milliarder. Dette er tidenes skatte- og avgiftsbombe. I løpet av tolv måneder har Ap og Sp-regjeringen lansert skatte og avgiftsøkninger på 55 milliarder kroner. Dette er nesten på linje med kommunistpartiet Rødt sitt alternative budsjett, sier Listhaug.

Hun sier at regjeringen i år har kommet med den største skatteøkningen på 20 år, og hun påpeker at dette skjer i en tid med økte priser på drivstoff, strøm, matvarer og renteøkning.

Dette vil få store konsekvenser for folk og bedrifter, mener Listhaug.

– Regjeringen foreslår å gi 3 kroner og 30 øre i daglig skattelette til de med inntekter mellom 400–450 000 kroner. Dette vil dekke utgiftene til en ekstra bærepose hver dag. Dette budsjettet er vanlige folks nedtur og vi kan trygt krone Trygve Slagsvold Vedum til skatte- og avgiftskongen, sier Sylvi Listhaug.

NTB

Oslofjordtunnelen og flere andre store veiprosjekter settes på vent

Oslofjordtunnelen settes på vent i forslaget til nytt statsbudsjett. Foto: Annika Byrde / NTB
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). Foto: Alf Simensen / NTB

39,5 milliarder kroner foreslås til veiprosjekter i statsbudsjettet for 2023, ned 376 millioner kroner fra 2022. Flere store veiprosjekter settes på vent.

Totalt foreslås det en bevilgning til samferdselsprosjekter på 82,2 milliarder kroner. Dette er en oppgang på 1,7 milliarder kroner, eller 2,1 prosent, fra 2022.

– Samferdselsbudsjettet er historisk høyt. Det er fordi vi er i full gang med å bygge ut i hele landet. Regjeringen prioriterer å fullføre alle disse prosjektene. Det betyr at det ikke er plass til så mange store, nye prosjekter neste år, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Oslofjordtunnelen på vent

33,4 milliarder kroner går til Statens vegvesen, 6,1 milliarder kroner til Nye Veier og 19,4 millioner kroner til Vegtilsynet.

Blant prosjektene som nå må sette på bremsen, er Oslofjordtunnelen på E134. Også E134 Røldal-Seljestad (Vestland), E6 Megården-Mørsvikbotn (Nordland) og E16 Hylland-Slæen (Vestland) settes på vent.

– Selv om noen av de store prosjektene ikke starter opp nå, vil det være midler til noen mindre prosjekter. Det er jeg glad for. Vi må være forsiktige med å starte opp for mange prosjekter med tanke på faren for at økonomien kan bli overopphetet, sier Nygård.

Vegvesenets investeringer foreslås redusert med 2,6 milliarder kroner, ifølge Statens vegvesen.

– Stramt

– Dette er et meget stramt budsjett. Vi har hatt en flat bevilgning de siste tre årene, samtidig som prisveksten er høy innenfor drift, vedlikehold og utbygging. Når prisveksten må dekkes innenfor eksisterende rammer, betyr det lavere aktivitet. Vi skal fortsatt prioritere å holde veiene åpne og trygge, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland i Vegvesenet.

Regjeringen foreslår å bruke totalt 18,5 milliarder kroner på investeringer i riksveier. Mye av dette går til prosjekter som er under bygging. Det legges til rette for at anleggsarbeidet ved E10/riksvei 85 Hålogalandsvegen i Nordland og Troms og Finnmark kan starte opp i 2023. Dette er et offentlig-privat samarbeid, et såkalt OPS-prosjekt.

Det foreslås 31,5 milliarder kroner til jernbane. Av dette skal 17,5 milliarder kroner gå til investeringer.

– Katastrofe

Tusenvis av arbeidsplasser ofres av regjeringen, mener Frps Frank Sve, som er første nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

– Krise blir til katastrofe i transport-, bygg- og anleggsbransjen, som fra før er i knestående på grunn av skyhøye drivstoffutgifter, kraftig renteøkning, og nå altså stopp i framtidige oppdrag i store deler av landet, sier Sve til NTB.

NTB

Sterke reaksjoner på avgiftsøkninger for elbiler

Kjøper du en ny elbil over 500.000 kroner i 2023, foreslår regjeringen at du må betale moms på kjøpet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Momsfritaket for elbiler som koster over 500.000 kroner, foreslås fjernet i neste års statsbudsjett. Prishoppet for elbilister møter sterk motstand.

I første omgang fjernes momsfritaket ved kjøp av elbil på den delen av kjøpesummen som overstiger 500.000 kroner fra og med 1. januar. 2023.

Det betyr at biler som koster mindre enn 500.000, foreløpig fortsetter som før – med fullt momsfritak. Kjøper du en elbil med levering i år vil hele kjøpesummen fortsatt være fritatt for moms.

Regjeringen foreslår også å likebehandle elbiler i firmabilbeskatningen og å innføre full omregistreringsavgift for elbiler.

For å bevare engangsavgiften som inntektskilde for staten foreslås det en ny vektavgift som skal gjelde alle personbiler.

– Drøyt

– Det er drøyt av regjeringen å foreslå en ny kjøpsavgift på elbiler, samtidig som de vil at flere skal velge elbil. Å innføre en vektavgift er en rekkeviddeavgift fordi batteriene veier. I sum er dette en dobbel avgiftsøkning på elbiler fra nyttår, fordi denne avgiften kommer i tillegg til moms, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i Naf.

Også Elbilforeningen reagerer.

– Dette er tidenes dårligste elbilbudsjett! Regjeringen gjør elbiler dyrere å kjøpe og bruke. Dette er en kraftig brems for elbilsatsingen i Norge, sier generalsekretær Christina Bu.

– Dårlig for miljøet

Bilimportørenes Landsforening mener konsekvensen blir at gamle biler med høye utslipp vil forbli på veien.

– Dette er svært alvorlig når vi skal kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent innen 2030. Jeg forventer at SV vil stå opp for klimaet i budsjettforhandlingene, sier direktør Erik Andresen.

Regjeringen er avhengig av støtte fra SV for å få statsbudsjettet gjennom i Stortinget.

NTB

Regjeringen foreslår kutt i dagpengeordningen

Regjeringen foreslår å redusere opptjeningsperioden på dagpenger fra tre til ett år. Det betyr en innsparing på 200 millioner kroner neste år.

Ifølge forslaget til statsbudsjett vil innsparingen bli større på sikt.

Regjeringen foreslår også å tilpasse nivået på arbeidsmarkedstiltak, noe som vil kutte utgiftene med rundt 700 millioner kroner.

Rødt reagerer på kuttet i dagpengeordningen.

– Regjeringen oppfører seg som en Høyre-regjering når de foreslår å kutte i dagpengene for arbeidsledige med 200 millioner neste år, og mer på sikt. Dette kuttet i vårt felles sikkerhetsnett må stanses før budsjettet trer i kraft. Vi må bekjempe arbeidsledigheten, ikke de arbeidsledige, sier finanspolitisk talspereson Marie Sneve Martinussen i Rødt.