Familien reagerer etter at Jan (62) døde: – De mente det ikke var alvorlig eller kritisk

– Hva er et liv verdt for helsetjenestene i Kragerø? spør familien.

– Vår far, Jan Brødsjømoen, døde 29. april på grunn av slett helsehjelp. Ambulansen var hos han flere dager på rad uten å ta han med. De mente det ikke var alvorlig eller kritisk. Vi har det svart på hvitt i en rapport fra Mattilsynet at politiet sier han ligger døddrukken på gulvet og at ambulansepersonell var i kontakt med han. Politiet var og hentet hunden da dette ikke var gode nok levevilkår for en hund. Men en syk mann lar de bli liggende igjen, forteller sønnen Andreas Hartman-Brødsjømoen.

Jan blir av familien beskrevet som en veldig snill mann, en mann som aldri ville være til bry.

– Han var godt likt av kollegaer og venner – og var så flink til både se og leke med barnebarn når han var med dem, sier Andreas.

– Jeg snakket med pappa mange ganger hver dag i flere år. Vi var nære, forteller Malene Brødsjømoen, datteren til Jan.

Men livet har ikke vært lett for Jan.

– Pappa var alkoholiker i mange år, men barnebarna i familien har ikke visst noe om det eller om hvordan han hadde det rundt seg i perioder.  Han var flink til å skjule at ting var litt vanskelig innimellom.

Andreas tenker seg om et lite sekund før han fortsetter.

– Pappa har fungert fint og vært i jobb for samme arbeidsgiver siden han var 16 år, frem til han ble skadet høsten 2022. Først knakk han håndleddet , så leggbenet på nyåret og måtte operere inn skinne. I april skulle han også gå av med AFP.

– Han ble mye sofaliggende og fikk ikke gjort stort etter dette. Det var da «forfallet» begynte. Det har alltid vært litt rotete og skittent i huset der, men vi har aldri sett det sånn som da vi var der i slutten av april. Vi fikk sjokk, forteller Marita Hartman-Brødsjømoen, som er svigerdatteren til Jan.

De tre søsknene Andreas, Veronica og Malene, sendte sammen en klage til Statsforvalteren på helsepersonell/legevakt og fastlege, med kopi til Helsetilsynet og Ukom (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten) i mai. Noe av det som refereres til i denne artikkelen er hentet fra denne.

Ubeboelig for både mennesker og dyr

Marerittet startet 25. april. Malene har ikke hørt fra pappa på flere dager og er bekymret og redd for at han er død. Hun ringer ambulansen og snakker med dem i nesten ti minutter.

Etter en drøy halvtime ringer ambulansen og informerer om at de har vært innom Jan og at formen hans er relativt grei. Han ønsket ikke å være med, så de lar han bli igjen.

Samtidig er politiet der for å ta med seg hunden til Jan. De har varslet Mattilsynet om midlertidig forvaring på grunn av hundens levemiljø og rapporterer dette fra stedet:

«Huset var rene grisestien og det stinket uin og drit. Det bar preg av dårlig renhold over mange år. Det fløt med søppel overalt i huset. Det var hundedritt i hele huset også, noe som tyder på at hunden ikke ble tilstrekkelig luftet. Det var tomme vodkaflasker rundt om i huset og pilleglass lå på bordet. Oppå bordet lå det søppel og muggen mat. Det så rett og slett ubeboelig ut for både mennesker og dyr.»

Mattilsynet vurderte at miljøet politiet fant hunden i utgjorde en fare for hunden.

«Dette er et brudd på dyrevelferdsloven om dyrs levemiljø. Vurderer at hunden har vært overlatt til seg selv i opptil flere dager, uten mulighet til å komme seg ut. Vi vurderer at politiets beskrivelse av deg, og din bolig, viser at du ikke kan ivareta en hund på nåværende tidspunkt, og at det derfor er behov for å stadfeste politiets vedtak. Mattilsynet vurderer regelbruddet som svært alvorlig for dyrevelferden», sto det i brevet som er sendt til Jan, dagen før hans egen død.

Sønnen Andreas er også innom denne kvelden og blir bekymret for faren. Han blir også rystet over hvordan det ser ut i boligen.

Varden har spurt politiet om hvem har ansvaret for at Jan ikke blir tatt hånd om – samt om politiet meldte fra til noen andre enn Mattilsynet i og med at de mente det var ubeboelig for både dyr og mennesker der.

Slik svarer patruljen som var der:

– Vi ble tilkalt til adressen for å bistå ambulansepersonell med å komme seg inn i huset, om døren skulle være låst. Ambulansepersonell var tilkalt til stedet, fordi det var en bekymring rundt JB sin helsetilstand. Ambulansepersonell var allerede på stedet da vi ankom. Dette var et rent helseoppdrag. Døren til boligen var åpen, så ambulansepersonellet tok seg inn til JB og ble ivaretatt av dem, mens vi jobbet med hunden i dyrevelferdsporet.

Hva helsepersonellet på stedet foretok seg videre vedrørende varsling til fastlege ol. kan ikke patruljen uttale seg om. Det spørsmålet må stilles til helsevesenet som var på stedet tre dager på rad, både før og etter, vi var der.

Dag 2

Det har blitt onsdag 26.april. Malene og hennes halv søster Renate opplever faren som fraværende og i svært dårlig form. Da de ringer ambulansen blir de satt over til fastlegen som ber dem ta med seg Jan til legevakta, noe de ser på som en umulig oppgave i den formen han er i.

Denne dagen sender søsknene en bekymringsmelding til Kragerø kommune. Dette fordi de ønsker Jan bort fra situasjon han befinner seg i.

– Alle følte at dette hadde gått så langt og at vi nå skulle få hjelp. Det ble et håp som ble revet vekk, sier Andreas om de intense dagene.

– Bekymringsmelding fra datter er registrert hos vår saksbehandler i vårt arkivsystem den 2.5.2023. Brevet er datert av datter 26.4.2023. Tjenestekontoret hos oss mottok bekymringsmelding fra fastlegen den 28.4.2023, da var allerede JB innlagt i sykehus. Videre oppfølging ville blitt gjort fra vår side om ikke dødsfall hadde inntruffet, skriver Alv Dag Brandal Kommunalsjef, Kommunalområde Helse- og omsorgstjenester, Kragerø kommune i en mail til Varden.

– Ut fra de opplysninger jeg har funnet er det vanskelig å se at kommunen/tjenestekontoret kunne gjort noe annerledes knyttet til de meldingene vi har fått (og som er beskrevet over), skriver Brandal.

– Antok at han var full

Onsdag ettermiddag må ambulanse ringes igjen. I følge lillesøster Malene er faren apatisk, fjern og surrete.

– Det tok 40 minutter i telefonen med legevakta for å prøve å få ambulansen til å komme. Jeg følte frustrasjon og sinne og at jeg ikke ble tatt på alvor. Det er noe som virkelig sitter i meg. Jeg skrek i frustrasjon, forteller Malene.

– Da de endelig kom tok de målinger av han. Blodtrykket var bra, men da prøven på metning i fingeren ble tatt sa de at prøven var helt vill og at det var på grunn av at han var så kald, forteller Malene.

– De tok ingen ny måling etter dette. Hvorfor ble det ikke tatt noen ny måling, jeg tenker at da dette absolutt burde vært gjort, siden dette måler oksygenmetning og puls, sier Andreas.

Ambulansepersonalet reiser og ber datteren kontakte fastlege på torsdag.

– Ambulansetjenesten antok at han var full og tok ikke helsetilstanden seriøst. Men da de spurte han, sa han at han ikke hadde drukket sprit. Det var kun blodtrykksmedisiner han hadde tatt, forteller svigerdatteren.

– Jeg husker jeg sa at «tar dere han ikke med nå, så dør ham». De svarte at «faren din kommer ikke til å dø nå», sier Malene.

Familien syntes det er hårreisende at ambulansepersonell kan behandle mennesker på denne måten. Har pappa blitt forhåndsdømt og behandlet som en annenrangs borger fordi han hadde det så rotete og skittent? spør de seg.

Dag 3

Torsdag er det flere venner av faren som reagerer.

I meldingen til Statsforvalteren skriver familien at en venninne opplevde at Jan lagde rare lyder på telefonen og at han sannsynligvis hallusinerte, da han på et tidspunkt trodde det sto et rådyr inne i stua.

Utover denne ettermiddagen er det flere innom for å sjekke tilstanden. I følge sønnen Andreas ser det ut som om faren har hatt et slag, han er apatisk og medtatt. Noen ordentlig samtale går ikke an å føre.

Sent på ettermiddagen torsdag, ser han skeiv ut i ansiktet. Ambulansen blir ringt, men de vil i følge familien ikke komme. AMK skal ringe taxi for å sende ham til legevakta, men den kommer aldri.

Det ender med at en venninne av Jan selv ringer taxi.

Pappa klarte så vidt å gå og taxisjåføren må  komme for å hjelpe venninnen med å få han ut i taxien. Han snubler flere ganger og da han blir geleidet forbi containeren som står i gården siger han sammen, får spasmer og venninna ringer 113, forteller sønnen.

Da ambulansen kommer skummer det av munnen og øynene hans ruller. Han er bevisstløs, men puster.

62-åringen blir liggende på bakken i det han falt. Brannvesenet blir ringt for å få hjelp til å bære han inn i ambulansen. Så blir han kjørt til Skien sykehus hvor han bli lagt i koma.

– Da ambulansen ankom fikk han hjertestans, forteller Andreas.

Varden har henvendt seg til ambulansetjenesten og slik svarer de:

– Det er riktig at Statsforvalteren har åpnet tilsyn i denne saken. Vi gått gjennom hendelsene og har besvart tilsynsmyndighetene og overlevert all dokumentasjon de har bedt om. Vi synes det er leit at pårørende opplever at de ikke har blitt tatt på alvor, da vi alltid forsøker å gi god og riktig helsehjelp til alle. Vi kan ikke se at vi vår behandling har vært uforsvarlig og det har vært lege involvert alle gangene og vi har forholdt oss til legens råd. Ambulansetjenesten har også sendt bekymringsmelding til kommunehelsetjenesten om pasientens bosituasjon, sier Knut Inge B. Skoland, avdelingsleder for prehospitale tjenester, Sykehuset Telemark til Varden.

– På generelt grunnlag så er det viktig å opplyse om at ambulansetjenesten ikke har noen lovhjemmel til å ta med seg pasienter med tvang, det er strengt regulert. Så lenge en pasient er samtykkekompetent og ikke ønsker å være med oss til lege eller sykehus så har vi ikke lov til å ta de med tvang selv om andre ønsker det. I dette tilfellet så har det vært ulike ambulanser med ulikt personell til stede alle gangene, og alle har vurdert pasienten til å være samtykkekompetent, sier Skoland.

Koma og kritisk

Fredag 28.april ligger Jan fortsatt i koma og det er kritisk.

– Han har stor hjerneskade, forteller Marita.

Lørdag 29.april skrues maskinen av. Jan er død.

– Hadde han fått helsehjelpen han hadde rett på kunne han kanskje vært i live i dag, sier yngste datteren Malene.

– Dette er de fire verste dagene i hele mitt liv. Dette er mitt mareritt, sier hun.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark skriver 7.juni 2023 at de vil gjøre videre undersøkelser i saken og at de åpner tilsyn mot Sykehuset Telemark HF, Ambulansetjenesten.

– Jeg synes det hele er grusomt. Jeg har følt på skyldfølelse og tenkt at hvorfor tok ikke jeg han med til legevakta. Men, jeg stolte på at det ambulansen sa var riktig. At han ikke var syk, bare full. Det er klart at det er vondt å tenkte på nå, sier Andreas.

– Pappa kunne levd om han fikk hjelp tidligere, sier Malene.

– Da han kom på sykehuset på torsdag fikk vi beskjed om at han ikke hadde alkohol i blodet. De sa at det gjaldt for de to siste døgnene, legger hun til.

Mor og datter døde

2. juledag ble  Tone Løvåsen og Elin Sofie Løvåsen, funnet døde i sin egen leilighet på Levangsheia i Kragerø. Obduksjonsrapportene for de to kvinnene viste at begge døde som følge av lungebetennelse. De to ble henholdsvis 61 og 28 år gamle.

Fem dager før de ble funnet, hadde ambulansepersonell besøkt kvinnene. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har besluttet å åpne tilsyn etter dødsfallene. Det bekreftet fagsjef Linda Endrestad til VG 4.mai.

– Det er klart at vi tenker på denne saken. Det er i samme kommune. Her har vi tre dødsfall, hvor alle viser seg å være relatert til lungebetennelse. Ambulansetjenesten har vært innom hos alle tre. Obduksjonsrapporten viser at Jan døde som følge av kraftig lungebetennelse. Dødsårsaken i obduksjonsrapporten viser jo stor hjerneødem, grunnet lite oksygen opptak som følge av en kraftig lungebetennelse, sier Andreas.

– Vi velger å fortelle om vår opplevelse for å forhåpentligvis forhindre at dette skjer andre. Det er viktig at det nå tas en skikkelig gjennomgang av rutiner her i kommunen. Det er veldig bra at det nå opprettes tilsyn og at det blir tatt tak i, avslutter han.