– Det må liksom smelle skikkelig før noen skjønner at han er for syk til å bo alene, forteller Kjersti.
Hun er mor til en mann i slutten av 30-åra som siden tenårene har slitt med rus og psykiatri. Begge bor i Skien kommune.
– Han ble skrevet ut fra akuttpsykiatrisk avdeling sist uke. Bankkortet hans var sperret og han ble sendt hjem uten å ha noe mat i leiligheten. Det var dråpen for meg. Han er jo fortsatt syk, har vrangforestillinger og er etter mitt syn ikke i stand til å ta vare på seg selv. Han faller mellom to stoler. For frisk for innleggelse og for syk til å bo i egen bolig, sier hun oppgitt.
Kjersti holder på kaffekoppen. Tøffe dager har blitt til tøffe år.
Hun forteller at sønnen fikk diagnosen asperger i slutten av tenårene.
– Da begynte han å ruse seg og kort tid etterpå ble han innlagt på psykiatrisk for første gang. Jeg trodde den gang at han endelig skulle få hjelp, men der tok jeg styggelig feil. I stedet for å få hjelp til å takle livet, har han endt opp som svingdørspasient i psykiatrien.
Moren legger til at oppfølgingen av rusteam og hjemmetjeneste har vært bra. Det hun reagerer på er at han ikke får tilrettelagt bolig hvor det er folk tilstede hele døgnet. Han trenger faste rutiner.
– Han klarer seg ikke selv. Det viser seg gang på gang. Etter hver innleggelse blir han sendt tilbake til sin egen bolig. Så blir han sykere og sykere, så må han legges inn på nytt.
– Vi skjønner at pårørende kan oppleve denne situasjonen som å falle mellom to stoler, men vi vektlegger i slike saker et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten, altså sykehuset, som har ansvaret for å vurdere om en pasient er utskrivningsklar eller ikke. Kommunens ansvar er å følge opp etter utskriving, skriver Geir Gjelstad, Assisterende kommunalsjef Helse og velferd i en mail til Varden.
Hele svaret fra Skien kommune kan du lese lenger ned i saken
– Han er jo ungen min
– Det har gått jevnt i alle disse årene. Rus, psykoser og innleggelser. Det er klart at jeg kjenner på det. Det er meg han kontakter og jeg er der selvfølgelig alltid for han. Han er jo ungen min, sier hun rolig.
Samtidig har hun måtte bli strengere med seg selv. Hun har måtte lære seg å si nei. Lære seg å ikke være tilgjengelig 24 timer i døgnet.
– Jeg er fortsatt i jobb og det er jeg glad for. Men jeg har alltid en uro inni meg. En klump i magen og en redsel for om han vil bli sykere og at det vil skje noe. Jeg har også oppsøkt hjelp for meg selv og har blant annet gått i gruppeterapi. Det har vært godt å ha ha noen å snakke med.
Kjersti forteller at sønnen for rundt ti år siden fikk leilighet i et bofelleskap i Skien kommune, etter mange mislykkede forsøk med egen leilighet og oppfølging av hjemmetjenesten.
Bofelleskapet blir på kommunens nettsider beskrevet som et sted for de som trenger tett oppfølging for psykiske helseutfordringer og/eller avhengighet.
– Da han flyttet inn der øynet jeg nytt håp, men dessverre har ting bare blitt verre og verre siden den gang. Man bor alene, men kan spørre etter hjelp. Det er han ikke så god til. Nå har han vært innlagt på akuttmottak siden mars, men ble skrevet ut i forrige uke. Han er fortsatt psykotisk.
Hun forteller om drapstrusler og vrangforestillinger.
– Han er paranoid, tror han er hemmelig agent med «høy grad», at han kan lese tanker. Han takler dårlig å bli motsagt, da kommer det fort drapstrusler. Jeg tenker med gru på hva som kan skje hvis han treffer på noen som ikke skjønner at han er syk. Jeg kan ikke fatte hvordan så syke mennesker kan skrives ut.
– Frustrerende
Varden er på besøk hjemme i stua hos Kjersti.
Det er kun dager siden sønnen ble skrevet ut fra akutt psykiatrisk. Han har allerede oppsøkt henne to ganger, stående på utsiden av soveromsvinduet hennes med få timers mellomrom.
– Jeg ba han gå hjem og sa jeg ikke kunne hjelpe han. Han ville ha hjelp til åpne bankkortet sitt. Det er klart at jeg blir redd når han er psykotisk. At han har gått rundt i nabolaget her i et par timer er jo ikke så greit. Jeg kjenner han og vet hvordan jeg skal håndtere han. Det gjør ikke andre han kan møte på.
Kjersti nipper til kaffen før hun fortsetter.
– Han er så syk. Det er så frustrerende at han ikke får hjelp. Jeg var i kontakt med akuttpsykiatrisk ved sykehuset da han ble skrevet ut sist. Jeg sa da tydelig fra om at jeg ikke synes det var greit å sende ham hjem da. Men jeg er vant til det. Det var sånn før jul og. Han ble utskrevet rett før ferien, uavhengig av helsetilstand.
Hun viser frem en talemelding fra sønnen som hun har lagret på telefonen.
«Maks, får ikke høyere grad enn meg, 10. 101. Delta Alfra og delta, verste mannen i hele verden. Alfta delta bravo. Det er meg. God jul.»
– Den fikk jeg da jeg fikk han hjem til jul. Han var jo ikke frisk da heller.
Innlagt samme kveld
Bare timer etter Vardens besøk hjemme hos Kjersti kommer det en melding. Sønnen er innlagt på sykehuset igjen, etter en hendelse i bofelleskapet.
– Jeg blir lei meg for at det måtte «smelle» enda en gang før han får hjelp, sier Kjersti.
Politiet bekrefter for Varden at de ble varslet av helsevesenet som ba om bistand på adressen til bofelleskapet den kvelden. Hva det gikk ut på eller hvem som var involvert sier de ingenting om.
Rett til å klage
Varden har vært i kontakt med Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling i Skien.
Vi har stilt spørsmålene:
Hvem har ansvaret for dette? Hva kan man si om en slik situasjon som denne? Mener dere tilbudet til denne pasienten er godt nok og burde hjelpetilbudet til denne type pasienter vært rigget på en bedre måte?
– Vi kan ikke uttale oss eller gi informasjon om enkelte pasienter. Pårørende som har fullmakt til å representere pasient eller bruker, har rett til å klage på vegne av pasienten/ brukeren. Helse- og omsorgstjenesten har plikt til å informere nærmeste pårørende om klagemuligheter, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage og eventuelt bistå pårørende med å skrive klagen. Pårørende som representerer pasient eller bruker kan klage til Fylkesmannen på avgjørelser om f.eks. nødvendig helse- og omsorgstjenester fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten, skriver Thordur Sigmundsson, fagsjef Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling i en mail.
Kjersti forteller at hun har vært i kontakt med både Skien kommune og sykehuset ved mange anledninger over flere år.
– Jeg har sendt klager, jeg har sendt bekymringsmeldinger og jeg har gått så mange runder for at han skal få den hjelpen han bør ha. Alle innleggelsene koster jo vanvittig mye penger for kommunen, og jeg tenker at de ville spart på at sønnen min fikk en tilrettelagt bolig hvor han aldri var alene.
Hun tenker seg om et lite sekund før hun fortsetter.
– Jeg er så oppgitt og lei akkurat nå. Jeg har en «kav gal» sønn som går fritt ute i gatene. Ja, han er innlagt igjen, men blir det som sist vil det ikke være mange dagene før han er ute igjen…
Slik svarer Skien kommune:
– Vi har stor forståelse for at pårørende kan stå i svært krevende situasjoner. Når det gjelder selve enkeltsaken, så kan vi ikke uttale oss om denne. På et generelt grunnlag kan vi opplyse at det er sykehuset som vurdere om en pasient er utskrivningsklar og kommunen samarbeider med sykehuset og følger opp pasienter etter utskrivelse, skriver Geir Gjelstad assisterende kommunalsjef Helse og velferd i en mail til Varden.
– Vi kan dessverre ikke kommentere enkeltsaker, men vi kan på generelt grunnlag si at vi strekker oss langt i å yte gode tjenester til de som av ulike årsaker har et hjelpebehov. Vi vektlegger også et godt samarbeid med sykehuset, både når det gjelder forsvarlighet og gode tilbud til våre innbyggere. Bolig er en viktig del av det kommunale tilbudet og mange kommuner har utfordringer knyttet til ulike boligtilbud. I Skien er det et pågående arbeid med endringer i den kommunale blokka der det har vært utfordringer over tid. Kommunen har jobbet med å bedre forholdene og det iverksettes derfor en del tiltak. Bofellesskapet som er lokalisert i deler av blokka oppløses og det blir opprettet et nytt bofellesskap innen psykisk helse denne høsten. Noen vil få tilbud om annen bolig – enten i det nye bofelleskapet på Uthauen eller andre kommunale tilbud. Endringene handler om å bedre forholdene for bofellesskapet og gjøre utleieboligene her tryggere, både for området og den enkelte leietaker, skriver Gjelstad.