Nikolai Krohne Journalist
Da Lina Vikre Skifjeld og Stine Hansen Bakkebø begynte å jobbe i voksenopplæringa, forstod de fort at det manglet læremidler innen arbeidsliv. Etterhvert ble ideen om «yrkesnorsk.no» født. Nettsiden har blitt en stor suksess, men nå kan det hende at suksesshistorien allerede er over.
– Vi fikk penger til å drive nettsida i tre år av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Nå er de tre årene omme, men vi vil så veldig gjerne fortsette på arbeidet vi var så godt i gang med. Dette har blitt vår baby, forteller prosjektleder Skifjeld.
Nettsida er nå full av titalls temasider, ofte med interaktive videoer. I mange av videoene følger Skifjeld og Bakkebø en innvandrer som har kommet inn i et yrke i Norge. Under «Sveiser og platearbeider» møter seerne for eksempel Alaa Abdulghani. Han har bodd i Norge i seks år og har tatt fagbrevet som platearbeider på Grep i Skien.
Abdulghani forteller om arbeidshverdagen sin. I neste video blir seerne, som kanskje selv ønsker å ta et fagbrev, spurt om hva de husker fra videoen. Yrkesspesifikke ord som «hjelm», «hørselvern» og «sveisemaske» blir illustrert med bilder.
– Å lage disse videoene tar lang tid, men det er så meningsfullt arbeid når vi hører om alle dem som drar nytte av videoene, forteller Bakkebø.
Økonomisk støtte
Men penger gror ikke på trær. Skifjeld og Bakkebø bruker nå store deler av fritiden sin på å sende søknader og finne mulige sponsorer, slik at de kan fortsette med å videreutvikle nettsiden sin.
Fra høsten av er det Skien, Kragerø, Nome, Drangedal og Notodden kommune som støtter prosjektet økonomisk. Dette spleiselaget gjør at lærerne kan jobbe med Yrkesnorsk én dag i uka. Målsettingen er å få nok midler til å jobbe 100 % med å utvikle læringsplattformen.
– Vår viktigste visjon er at nettsiden skal være gratis. Vi ønsker verken betalingsmur eller innlogging, forteller Skifjeld.
Dette ønsket skaper imidlertid noen hindringer.
– Vi har søkt midler hos både Utdanningsdirektoratet (Udir) og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDir), men vi får ikke innvilget midler til videre drift, forteller Skifjeld.
Skifjeld kan fortelle at Yrkesnorsk ikke engang fikk anledning til å søke etter midler hos HKDir fordi det kun var plattformer med innloggingsplikt/betalingsmur som får søke, noe skienskvinnene virkelig er imot. De ønsker åpne læremidler for alle.
HKDir opplyser om at det i 2021 kom en ny utlysning som en forlengelse av den i 2020. Stortinget bevilget igjen 10 mill. kroner til økt bruk av nettbasert norskopplæring. Formålet med tilskuddsordningen var også her å øke bruken av nettbasert norskopplæring, men midlene skulle i hovedsak gå til å oppdatere eksisterende nettbaserte læringsressurser i norsk til ny læreplan for voksne innvandrere etter integreringsloven.
– Et av kriteriene som ble satt i denne utlysningen var derfor at de eksisterende nettbaserte læringsressursene må ha integrerte muligheter for kommunikasjon veileder–deltaker og deltaker–deltaker. Dette betyr muligheter for samskriving og retting av tekster, innsending av muntlige, skriftlige og multimodale oppgaver til norsklærer eller andre tilsvarende funksjoner. Det må også være mulig å logge tiden deltakeren bruker i ressursen, opplyser HKDir videre i en e-post til Varden.
– Det var synd at Kvalifiseringsenheten i Skien falt utenfor kriteriene og ikke kunne søke på utlysningen i 2021, selv om de fikk midler fra utlysningen i 2020. HK-dir er positiv til åpne tilgjengelige ressurser, og synes yrkesnorsk.no er et godt tilbud, legger HKDir til.
De to kvinnene bruker store ord om hvorfor en eventuell betalingsmur virkelig ikke er ønskelig.
– I tråd med FNs bærekraftsmål om god utdanning, satser Yrkesnorsk på utvikling av åpne læringsressurser. Norge har forpliktet seg til å satse på åpne læringsressurser gjennom en egen avtale med UNESCO.
– Vi er ikke ute etter å bli rike på dette, men vi kan ikke jobbe på dugnad. Vi må ha en lønn, legger Bakkebø til.
Drømmen videre er at de får økonomisk støtte, kan fortsette å videreutvikle nettsiden sin og at alle har mulighet til å bruke innholdet.
– Det hadde vært fantastisk om KS, HKDir, IMDi, Kunnskaps- eller Arbeids- og inkluderingsdepartementet kunne støttet oss slik at alle landets voksenopplæringer kunne ha brukt oss videre.
– Hvis jeg kunne, skulle jeg gjerne pensjonert meg i Yrkesnorsk, legger Bakkebø til.
Populært i hele landet
Det er ingen begrensning på at kun skiensborgere kan bruke nettsiden per dags dato. Derfor har tjenesten blitt populær over hele landet.
Cathrine Lyngstad jobber som programrådgiver ved voksenopplæringa i Nome, og har vært en flittig bruker på tross av kommunegrensene.
– Tidligere brukte vi helt begredelige nettressurser, så Yrkesnorsk er unikt og rett og slett suverent. Jeg tenker nesten at det er for godt til å være sant at alt det innholdet ligger ute gratis, forteller Lyngstad.
I sin tidligere jobb som lærer på voksenopplæringa observerte Lyngstad noe interessant.
– Det hang en gul lapp med nettadressa «yrkesnorsk.no» på nesten alle datamaskinene.
– Hvis vi kom med ønsker, så tok det heller ikke lang tid før Yrkesnorsk var på ballen og lagde en video om nettopp det vi etterspurte, forteller Lyngstad.
Yrkesnorsk har faktisk spredt seg helt til Vestlandet.
På Karmøy jobber Silje-Jennifer McDonald Bygland i voksenopplæringen. Hun bruker Yrkesnorsk aktivt, og opp til flere ganger i uka i undervisninga.
– Det finnes ufattelig lite arbeidsrelevant materiale for innvandrere. Yrkesnorsk har virkelig vært et etterlengtet tilbud.
– Jeg håper at IMDi eller HKDir forstår viktigheten av denne ressursen, og støtter Lina og Stine økonomisk i arbeidet deres videre, legger Bygland til.