En filmstjerne har flytta til byen.
– Er det her kjendisen bor?, spør journalisten ved ankomst.
– Det stemmer, det er her, svarer Dag Sibbern Ryeng blidt, og ønsker velkommen.
Dag er 29 år, aktiv skiløper og bosatt på Notodden. I desember ble han filmstjerne.
– Jeg er god nok til å være Dag, like god som alle andre. Og det har jeg lyst til å være, sier han.
Downs syndrom
Dag er som deg og meg, helt unik, men født med ett ekstra kromosom, og dermed tilstanden Downs syndrom. Foreldrene beskriver han som en glad, sosial, omsorgsfull og viljesterk gutt.
– Jeg er god i alt, sier Dag.
– Ja, selvtilliten er det ikke noe i veien med, sier far, Terje Ryeng, og ler.
Men i filmsnutten fra Idrettsforbundet, der Dag har hovedrollen, er det en alvorlig undertone. Vi forstår at det ikke alltid er lett å være annerledes.
– Vi har blant annet opplevd at folk har flytta seg vekk fra Dag på kino, forteller mor, Alette Sibbern.
Til Notodden
I sommer flytta Dag og foreldrene tilbake til Notodden. Alette er opprinnelig fra Heddal.
– Vi bodde i Heddal da Dag var liten, og flytta til Kirkenes i 2000. Nå ønsker vi et større miljø for Dag, samt å komme nærmere familie i sør.
På Notodden har Dag flytta inn i et koselig bokollektiv.
– Jeg trives masse her. Og jeg jobber på Idea vekst; på bakeri, kjøkken, vaskeri og arbeidsrom, forteller han.
God på ski
Under idrettsgallaen i desember fikk utøverne se Dag på storskjerm under middagen. Filmen ble senere lagt ut på YouTube, og Dags opptreden har rørt mange.
Journalisten lurer på hvordan Dag fikk filmrollen. Det er vanskelig å svare på, så vi prøver en annen inngang.
– Jeg har hørt at du er veldig god på ski?
– Det stemmer. Jeg er god på ski, sier han litt forsiktig.
Mor forteller om tredje plass på stafett i Special Olympics 2017, samt fjerde og femte plass individuelt.
– Han var tatt ut i 2021 og, men det ble jo avlyst. Nå lurer vi på om han kommer med i 2024, sier Terje.
Drømmer
Filmen som Dag er med i handler om ulike drømmer og det å komme i mål.
– Budskapet er viktig. Alle drømmer er like mye verdt, uansett hvem som drømmer eller hvilken drøm du måtte ha, sier Alette.
– Hva drømmer du om, Dag?
– Jeg drømmer om Liverpool. Jeg har appen. Og så drømmer jeg om å bli skiløperstjerne. Forbildet mitt er Klæbo og Northug. Jeg har møtt Northug. En dag vil jeg også på TV.
Dag har vært fast med på landslagssamling i langrenn i 15 år, to ganger i året. I februar er det samling på Gautefall.
– Jeg prøver å løpe opp bakkene som Klæbo, sier han og smiler.
Folk stirrer
– Hvordan var det egentlig å spille inn en film?
– Jeg syns det gikk kjempegreit, sier Dag.
I filmen forteller han om folk som peker, stirrer og roper, og vi lurer på hvordan det er å være Dag.
– Jeg er snill og klok og smart. Men jeg liker ikke at folk ser på meg, da blir jeg lei meg. Bare det, svarer han.
Han snur seg litt bort, og Alette forteller at Dag kan bli veldig stille når folk stirrer.
– Da trenger han mange klemmer etterpå.
– Hva gjør dere når folk stirrer?
– Vi stirrer tilbake. Vi tenker at de kan få kjenne på følelsen av å bli stirra på. Det hender folk blir forlegne.
Terje prøver å forklare.
– Det er sånn som skjer når en ikke har vokst opp med mangfold.
– Det er riktig pappa, sier Dag.
– Det gjelder nok funksjonshemma generelt. Vi kan alle se på andre, men det er forskjell på det, og det å bli stående og glo; det er uhøflig og viser mangel på respekt, mener Alette.
De forteller at det er derfor de gjerne står fram med Dag.
– Vi vil ha han fram i lyset. Vi er opptatt av at han skal gå ett skritt foran oss, ikke to skritt bak. Han skal være synlig. Vi har alltid dytta han fram, sier de samstemt.
Mannfolk
Alette forteller at Dag trives på Notodden og stort sett er en blid og fornøyd gutt.
– Ikke si gutt, mamma, si mann, kommer det bestemt fra Dag.
Alette ler og sier hun får kjeft når hun sier «gutta mine.»
– Vi er mannfolk vi, betrygger Terje.
– Det er rett pappa, sier Dag.
Journalisten gir Dag kred for å være så flink til å smile.
– Takk, men det er nok nå, svarer Dag.
Og så avslutter han med å avsløre enda en drøm.
– Jeg drømmer om en kjæreste.
– Hvordan ser hun ut?
– Det vet jeg jo ikke, jeg må bare vente og se.