– Vi har opplevd en voldsom økning i antall innbyggere som ønsker å vaksinere seg. Trykket har vært stort helt siden jul, sier Lene Lindflaten, vaksinekoordinator i Porsgrunn kommune.

«Hot spot»

Sommer langs kysten betyr også større sannsynlighet for å bli bitt av flått. I fjor gikk Sykehuset Telemark ut med informasjon om at grenlandsområdet, og spesielt Eidangerfjorden, er et «hot spot» for småkrypene. Flere beboere og hytteeiere uttrykte også i fjor sin bekymring etter den voldsomme økningen.

På få år har også smittetallene langs kysten eksplodert, noe som igjen førte til at det var en rekordstor økning i antall innlagte med skogflåttencefalitt (TBE) i fjor sommer.

TBE-TILFELLER I TELEMARK: Dataene i kartet gjelder voksne personer som er smittet med TBE fra 2018-2022, og som vet hvor deres sannsynlige smittested er. Sykehuset Telemark, i samarbeid med deltagende sykehus i NOTES-studien er leverandør av data. Sykehuset Telemark er ikke er ansvarlig for tolkninger eller analyser av dataene som blir gjort av andre.

Borreliose, som også er en flåttbåren sykdom, har langt bedre prognoser og er lettere å behandle, mens eneste vei for å sikre seg mot skogflåttencefalitt (TBE) er ved hjelp av vaksine. Denne informasjonen har nå ført til at langt flere har bedt om ett eller flere stikk før sommeren.

– Folk har skjønt alvoret! Vi vaksinerer mot TBE hver eneste dag, og tar fortsatt imot de som måtte ønske det. Jeg pleier å si at det er langt bedre å ha én dose enn ingen, sier vaksinekoordinatoren.

STORT TRYKK: Lene Lindflaten er vaksinasjonskoordinator i Porsgrunn kommune. De har til sammen satt 1.329 doser til nå i år. Foto: Pål Egil Tornholm

1.329 doser i år

Et vanlig vaksinasjonsprogram innebærer tre vaksinedoser. Første dose, deretter andre dose etter en måned og tredje dose fem til tolv måneder senere. To doser sikrer full beskyttelse i årets sesong.

Lindflaten forteller at de har satt 1.329 vaksinedoser i år, noe som er langt mer sammenliknet med tidligere år. I fjor satte de 1.691 doser gjennom hele året. I 2020 satte de 537 vaksinedoser, 239 vaksiner ble satt i 2021 og 359 i 2019.

– 2020 og 2021 var preget av stor pågang av koronavaksinasjon, men hvis vi sammenlikner med normalåret 2019, kan man se at økningen er drastisk, sier vaksinekoordinatoren.

Foto: Lars Kittilsen.

30 personer innlagt i fjor

Hilde Kristin Skudal, infeksjonsoverlege på Sykehuset Telemark, er glad for at så mange har fått med seg farene med TBE, og dermed har vaksinert seg. Hun kan foreløpig ikke si om det vil føre til færre innleggelser i år.

– Høysesongen er i juli, august og september. Vi har hatt få TBE-pasienter innlagt hittil i sesongen, og kan foreløpig ikke se noen endringer fra tidligere år, sier hun.

Skudal forteller at 95 prosent av alle som får TBE blir innlagt på sykehuset. I 2021 var det rundt 70 tilfeller i Norge, mens det i fjor var snakk om over 80. På Sykehuset Telemark hadde de 30 personer innlagt i løpet av 2022, mens det i 2021 var 20.

– Det er en markant økning, sier hun og fortsetter:

– Skogflåttencefalitt er en dramatisk sykdom uten målrettet behandling og de som kommer inn til oss får støttende behandling som blant annet væskebehandling. En sjelden gang trenger pasientene intensivbehandling med ventilasjonsstøtte som respiratorbehandling, sier hun.

Hilde Kristin Skudal, infeksjonsoverlege på Sykehuset Telemark. Foto: Sykehuset Telemark

Sliter med feber, hodepine og balanse

Skudal er ansvarlig for forskingsprosjektet NOTES (The Norwegian Study of Tick-borne Encefalitts) på TBE i regi av Sykehuset Telemark. Her skal de blant annet forske på symptomer og kliniske funn hos pasienter som har fått skogflåttencefalitt, samt se hvordan langtidsprognosen er. Første publikasjon fra studien vil komme forhåpentligvis løpet av høsten.

Forskingen er i samarbeid med Sykehuset Sørlandet, Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, FHI og flåttsenteret, og er den første av sitt slag i Norge. Infeksjonsoverlegen forteller at sykdommen kan være tøff og langvarig.

– Pasienter med skogflåttencefalitt sliter ofte med feber, hodepine og balanse, og opptil femti prosent av pasientene sliter med restplager i en lengre periode etter at de kommer hjem fra sykehuset, noen av disse plagene er varige, sier hun.

Skudal forteller at flåttsykdommen borreliose er langt mindre farlig.

– De fleste blir friske etter å ha fått borreliose. Den kan som regel effektivt behandles ved hjelp av antibiotika, sier hun.

Råd for å unngå flått

Skudal forteller at det heller ikke er mange som blir lagt inn med borreliose.

– På sykehuset får vi kun inn pasienter som har nevroborreliose, men de får som regel kun tabletter, og blir dermed sjelden lagt inn. De som har en ren hudinfeksjon vil få behandling via fastlegen sin, sier hun.

Dersom du blir bitt av flått i sommer, skriver FHI.no at du bør fjerne flåtten innen ett døgn. Da er risikoen for å få sykdommen Borreliose også lav.

Her er deres råd for å unngå å bli bitt:

  • Bruk lange bukser, dekk deg til ved anklene og bruk lyse klær for lettere å oppdage eventuelle flått.

  • Vær oppmerksom på at flåtten krabber raskt opp langs beina og overkroppen, og ofte finner veien inn under klærne langs armene og i hals/nakke-regionen.

  • Bruk insektmiddel som inneholder DEET eller Icaridin på klærne.

  • Du kan redusere risikoen for flåttbitt hvis du går på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt. Det er viktig at du ser etter fastbitte flått etter turer i områder med flått. Husk at flåtten gjerne oppsøker skjulte og tynnhudede steder som knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. De kan også finnes andre steder på kroppen.

  • Klær som har vært brukt på tur bør ristes godt, og de kan med fordel vaskes eller henges ute. Flått som kommer inn i hus vil tørke ut i løpet av noen dager.

Mer informasjon finner du på fhi.no