– Vi får veldig mange henvendelser, og det tror jeg gjelder banker generelt. Folk er fortvila, og har tøffe måneder økonomisk, sier Monja Ørvik, som er leder for personmarked i Sparebanken Din i Skien og Bø.
Rammer mange
I forrige uke satte Norges Bank opp styringsrenta til 3,25 prosent. Det er ventet at den skal videre opp i løpet av året.
– Det er varslet enda en renteheving etter sommeren. Det er også signalisert at det kan komme ytterligere en renteheving før jul, sier Ørvik.
Høyere rente fører til høye skuldre hos mange, og det er ikke én gruppe som skiller seg ut.
– Det er alt fra førstegangskjøpere til pensjonister. Folk som tjener mye kan også ha problemer. De har gjerne tatt opp store boliglån, sier hun.
Husholdninger med to inntekter har en fordel, men det er ingen garanti. Ørvik er jevnlig i kontakt med bekymrede kunder som kjenner økte renter, høyere matpriser, drivstoff og strøm på kroppen.
– Vi som jobber i bank må forholde oss til klare retningslinjer når vi godkjenner boliglån, blant annet når det gjelder hva slags rente man skal kunne tåle på sikt. Nå er derimot alt blitt dyrere, ikke bare boliglånet. Det var det vanskelig å forutse, sier hun.
Avdragsfrihet
Ørvik får daglig telefoner fra lånekunder som lurer på hvordan de skal betjene lånet.
– Folk lurer på hvordan de skal få det til å gå rundt. Mange har for lengst begynt å tære på bufferkontoen, og har ikke lenger anledning til å sette av penger hver måned. De tusenlappene som før gikk til sparing går nå kanskje til renter, sier Ørvik.
Det er spesielt ett spørsmål som går igjen når folk kontakter banken.
– Jeg får daglig flere spørsmål om avdragsfritt boliglån, men dette er styrt av regler. Du må i utgangspunktet ha sikkerhet for minst 60 prosent av lånet for å få avdragsfrihet, men det er unntak. Du kan søke om avdragsfrihet i inntil tre til seks måneder dersom du har økonomiske utfordringer og ikke er innenfor regelen om 60 prosent, sier Ørvik.
Hun tror det er to ting som kunne hjulpet mange lånekunder i dagens situasjon.
– Bankene kunne fått anledning til å gi lengre nedbetalingstid enn 30 år. Reglene for avdragsfrihet kunne også blitt lempet litt på, sier hun.
Noen må selge
For noen viser en økonomisk gjennomgang at de rett og slett må selge boligen.
– Ja, jeg har kunder som ikke har råd til å beholde huset eller leiligheten. De selger og kjøper noe rimeligere. Noen tar en gjennomgang på om man faktisk trenger det store huset lenger, og kjøper seg ned, sier hun.
Det å sitte på to boliglån er derimot heller ikke lett. Banken må oftere enn før si nei til kunder som vil kjøpe ny bolig før den gamle er solgt.
– Renteutgiftene kan komme opp mot 30.000 kroner i måneden når man sitter på to boliger. Det er vanskelig for de fleste å betjene, sier hun.
Ørvik anbefaler folk om å kontakte banken og be om en gjennomgang av økonomien.
– Jeg tror de aller fleste opplever det som en bra ting. Noen kan kanskje tenke at det er litt skummelt, men det er dette vi jobber med og lever av. Vi vil hjelpe folk, sier Ørvik, som håper folk ikke skammer seg over at de har fått dårligere råd.
– Dette gjelder så mange, og jeg mener åpenhet er viktig, sier hun.