– Jeg er kanskje litt som Pippi Langstrømpe, og tenker ofte at «det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg sikkert». Jeg skulle ønske at flere turte å følge drømmen sin, smiler hun.
Lei av kontorjobb
Seljordingen er både utdannet førskolelærer og innenfor økonomi, men har pendlet fram og tilbake til oljeplattformene langs kysten i mange år allerede. I mars i år erstattet hun imidlertid jobben som radiooperatør på Ringhorne med en stilling som dekksarbeider for KCA Deutag.
Det innebærer blant annet at hun bistår kranføreren med å håndtere konteinere som kommer inn på plattformen, gjør vedlikeholdsarbeid og kjører ulike typer mindre kraner på dekk.
– Det er utrolig gøy! Jeg liker å bruke kroppen og var ganske ferdig med å sitte inne på kontoret. På mitt forrige nattskift var vi for eksempel sju ganger opp og ned av et femti meter høyt tårn for å utføre vedlikehold på utstyr. Vi kjører maskiner og gjør utrolig mye morsomt på jobb, sier hun.
Astrid forteller at hun i løpet av årene har tatt mange relevante kurs, og at hun derfor kun manglet noen få for å kunne jobbe på dekk. I løpet av en arbeidsdag på plattformen benyttet hun kaffepausen for å fortelle om jobb-bytteønsket sitt.
– Jeg sa noe sånt som at «jeg tror jeg skal bytte jobb». Deretter gikk det slag i slag. Sjefen min ringte HR og sa at de burde ansette meg som dekksarbeider og i mars begynte jeg i jobben. I tillegg fullførte jeg brønnteknikk-kurs i juni for å kunne jobbe på boredekk, sier hun.
Som en av få kvinner i yrket håper hun å kunne motivere andre til å følge drømmen og ta stegene som noen ganger virker skumle.
– Jeg har alltid kastet meg ut i nye utfordringer, og det har som regel gått bra, sier hun.
Byttet karriereretning
Astrids karriereliv begynte nemlig i barnehage, men hun merket raskt at yrket som førskolelærer ikke passet for henne.
– Jeg fikk etter hvert to barn selv og ønsket å jobbe med noe annet. Da jeg begynte å kjenne på følelsen av å være lei og umotivert utdannet jeg meg istedenfor innenfor økonomi og administrasjon, sier hun.
Etter en jobb i fotballkretsen i 2010 og 2011, tok hun flere kurs for å kunne jobbe offshore. Deretter begynte hun å sende søknader rundt til alle relevante arbeidsgivere.
– Jeg har aldri likt a4-livet noe særlig, og skiftarbeidet passer meg godt. Derfor sendte jeg ut søknader til alle relevante arbeidsgivere, sier hun og fortsetter:
– I 2012 fikk jeg en telefon fra Sodexo om at jeg kunne møte opp på flyplassen om tre timer. Det gjorde jeg og satset på at jeg faktisk stod på listen over folk som skulle over til Nordsjøen. Og fra den tid har jeg vært på oljeplattform – først innenfor renhold og kantinedrift, deretter som radiooperatør og nå som dekksarbeider.
Var usikker på CV-en
Astrid forteller at alle kurs har blitt betalt fra egen lomme, men beskriver seg selv som heldig.
– I over ti år har jeg nå jobbet på oljeplattform, uten at jeg nødvendigvis har den tradisjonelle utdannelsen for å være der, sier hun.
Boredekksarbeideren peker imidlertid tilbake på en viktig hendelse i 2014. Den ga henne trygghet til å satse videre:
– Etter at jeg hadde byttet jobber og karriereretning flere ganger de siste årene, var jeg bekymret for at det så ut som jeg ikke helt visste hva jeg ville. At jeg hoppet fra en ting til en annen. Han som intervjuet meg til en jobb på Edvard Grieg i 2014 sa imidlertid det helt motsatte – at CV-en min tydet på en dame som aldri gir seg. Det var jeg utrolig glad for at han sa, sier hun.
Det er også noe hun er stolt av i dag.
– Jeg jobber i et mannsdominert yrke og det er ikke nødvendigvis så enkelt å få jobb uten den rette utdannelsen. Men jeg har vist vilje og jobbet hardt for å komme hit, sier hun.
Nå håper hun å kunne jobbe seg oppover på oljeplattformen og bli både driller og deretter boresjef.
– Det skal mye erfaring og flere kurs til før jeg er der, så det er absolutt ikke gjort i en håndvending. Men jeg gir meg ikke. Jeg har troen på meg selv, og det rekker faktisk ganske langt når man er villig til å gjøre jobben som trengs, sier hun.
Astrid håper også at flere kvinner satser på en karriere lik sin egen.
– Mange er redde for å prøve. I tillegg er det nok flere mødre som er redde for at de får for lite tid med barna. Men mine barn husker meg som en mor som var mye hjemme. Jeg er nok ekstra mye til stede når jeg først er i Skien, og det legges merke til, avslutter hun.