Monica Fossedal Lauritsen er et kjent fjes og en kjent stemme for mange. Hun har i åtte år stått bak Nyttårskonserten på Ibsenhuset og har i mange år vært sanger og produsent.
Hun tar Varden imot på terrassen på Hovet.
– Vi kjøpte dette huset for 15 år siden av slakter Eide, sier hun og geleider oss mot utemøblene.
Klump i brystet
Hun forteller om en livsstil med mye fart og spenning med turer i fjellet, konserter og jegerprøver med den 1,5 år gamle fuglehunden. I vinter tok livet en uforventet vending.
En dag i februar oppdaget hun en klump i brystet.
– Man blir jo redd. Så tenkte jeg at jeg skulle la den roe seg ned, men det gjorde den ikke. Kulen satt ganske midt på brystet og ble bare vondere og vondere. Jeg fikk den undersøkt fort, men det tok tid å finne ut hva det var.
Det ble oppdaget at hun hadde en sjelden form for brystkreft, men med gode prognoser.
Tre operasjoner
Etter at hun oppdaget klumpen i februar har hun vært igjennom tre operasjoner.
– Nå har jeg blitt syk, men det er heldigvis gode prognoser. Jeg kommer ikke til å dø av dette, men jeg gruer med veldig til behandling jeg skal igjennom.
– Jeg startet med en operasjon som gikk greit. Så skulle vi gjøre en brystbevarende operasjon som gikk skeis, så jeg endte opp med å måtte fjerne hele brystet. Etter den tredje operasjonen var jeg veldig sliten, den var tøff.
Hun sier at tre operasjoner på så kort tid er en påkjenning.
– Det har gått slag i slag, men jeg må skryte av helsevesenet vårt. De er veldig flinke og jeg føler meg veldig godt ivaretatt av dem.
Cellegift
Operasjonene i seg selv var ikke nok, og nå skal hun begynne på cellegiftbehandling og immunterapi som kommer til å ta ett år.
– Det kommer til å gå bra, jeg skal jo bare miste håret, smiler hun og legger til:
– Jeg tenker det at det finnes viktigere ting enn den staffasjen vi har på utsiden, også er det jo bare for en periode, men det er en lang periode. Jeg håper at jeg kommer meg raskt på beina etter cellegiften og at jeg kan leve nesten som før.
Nyttårskonserten
Hun har vær en av primus motorene for at Nyttårskonserten i Ibsenhuset har blitt et stort arrangement, og hun har på ingen måte tenkt å legge den på hylla.
– Jeg skal krype ut på den scenen om jeg må! Uansett så skal jeg møte opp, det har vært et mål for meg. En ting som er veldig hyggelig at jeg trodde at det skulle bli veldig stille i en periode som det her, men det har det ikke vært. Det kommer gode ord og meldinger fra venner, familie og folk jeg ikke kjenner like godt. Musikkmiljøet i Telemark er også helt fantastiske.
På utsiden
Da hun tilbake i februar fikk diagnosen følte hun seg helt fin i kroppen og syntes det var rart hvordan folk pratet om sykdommen og diagnosen hennes.
– Jeg følte meg på utsiden, som om de pratet rundt meg. For jeg var jo ikke syk. Jeg var på fjellet og jeg trente med bikkja. Det var en veldig rar periode, men det har sunket inn nå. Jeg har mange gode dager, men det hender ting er tungt. Jeg gruer meg så klart til behandlingen. Det å holde humøret oppe hele tiden. det, sier hun, og tar en liten pause:
– Det er tungt å være tung til sinns. Samtidig er jeg positiv innstilt til det her. Jeg kommer til å overleve. Om man hadde gitt opp på forhånd, hva slags prognoser sitter man igjen med da?
Kjede seg
Hun og familien har fått bedre tid til å reflektere og snakke om ting enn de hadde tidligere. Nå kjeder de seg oftere sammen, forteller Lauritsen.
– Det er tøft å være pårørende. Jeg har barn som er unge og jeg har valgt å være åpen med de. Det har blitt litt mindre aktiviteter enn før og mer tv-titting. Vi har mange dype og gode samtaler. Vi sitter å kjeder oss litt mer en vi gjorde, men det er til gjengjeld når man kjeder seg på «trappa» man får de gode samtalene.
Hun kan også avsløre noen planer for Nyttårskonserten.
– Hadde det ikke vært for forskingen på brystkreft hadde jeg aldri hatt så gode prognoser som jeg har nå. Derfor har jeg bestemt at deler av overskuddet fra Nyttårskonserten skal gå til Rosa sløyfe-aksjonen og brystkreftforeningen.