«Hendelser som rapporteres fra videregående skole er biting, slag, spark, spytting, kloring, klyping, skalling, truende atferd, verbale trusler, utagering, rasistiske ytringer og trusler om vold.»

– Påvirker helsen

Setningen er hentet fra et møtereferat etter et ledermøte på Hjalmar Johansen videregående skole i Skien hvor fylkeshovedverneombudene deltok.

Referatet avsluttes med «Slike hendelser gjør noe med oss mennesker!»

– Ja, forskning sier at slikt påvirker oss. Det er derfor jeg bruker betegnelsen. Når ansatte utettes for gjentatte ubehagelige hendelser som for eksempel spytting og verbale trusler påvirker det både den fysiske og psykiske helsen, sier Tarann Hyni som er fylkeshovedverneombud.

Konkrete tall viser at voldshendelser, trusler og rasistiske ytringer i den videregående skolen i Telemark har økt de siste årene.

– Hva er årsaken til det?

– Vi har diskutert dette med noen skoler. De forteller at dette har økt etter pandemien, og gir dét som en forklaring på at det har hardnet seg til. Det har vært en periode hvor elever har vært mye hjemme og ikke hatt den sosiale treningen, sier Hyni.

– Hva blir gjort med det?

– Som nytt fylkeshovedverneombud er jeg usikker på hvordan slike ting følges opp i de videregående skolene våre. I våre retningslinjer står det at slike saker skal følges opp i arbeidsmiljøutvalgene og det håper jeg det gjør. Likevel ønsker vi i vernetjenesten å sette stort fokus på dette i 2023, da vi opplever at det meldes mange slike avvik på flere av våre skoler. Ved at fylkeshovedverneombudet setter dette på dagsorden på en heldagssamling for hovedverneombudene i fylkeskommunen håper vi å bidra til at det blir gode diskusjoner av meldte avvik og hvordan vi skal sikre alle ansatte et forsvarlig arbeidsmiljø slik Arbeidsmiljølovens bestemmelser sier, svarer hun.

Trusler

Avvikssystemet til skolene viser at det ukentlig oppstår situasjoner der ansatte blir utsatt for blant annet slag og spark. Enda mer alvorlige situasjoner der lærere blir truet med bank, samt også skjelt ut og kalt «jævla pakkis» og andre ukvemsord er dokumentert flere ganger i avvikssystemet, viser oversikten som Varden har fått innsyn i.

I oversikten er det også ført avvik på saker som har med inneklima, støy og arbeidsulykker. Blant annet er det omtalt en hendelse der en elev fikk en del av tommelen kuttet av i forbindelse med løft av en plate. Undersøkelser viste at løfteverktøyet ikke virket etter hensikten.

Som Tarann Hyni var inne på i sitt møtereferat opplever lærere å få trusler, og elever får rasistiske skjellsord mot seg. På én skole er dette et spesielt problem. Læreren skriver rett ut at «Vil med dette varsle om utrygge forhold for elever og ansatte i en spesiell klasse.» Slengbemerkning som «jævla pakkis» og andre ukvemsord fører til noe læreren mener blir en ukultur i klassen som også smitter over på flere elever. Andre elever blir engstelige for hva som kan skje i framtida.

Ville unnta fra offentlighet

Fylkeskommunen ville først ikke gi ut opplysningene. De mener at opplysningene er interne dokumenter.

– Dette er et internt system som vi bruker til å melde fra om uønskete hendelser og forbedringsforslag. Og det oppfatter vi som internorgandokumenter. Og med tanke på ansatte, så er jo ikke de kjent med at det kan gis innsyn i slikt. Man tenker ikke over at det er gjenstand for innsyn, for det har ikke vært tema hos oss så langt jeg er kjent med, sier Eirin Farmen som er seksjonsleder for konsernstyring i fylkeskommunen.

Etter klage fra Varden, som mener at opplysningene er viktig for å vise virkeligheten ved skolene, omgjorde Stasforvalteren vedtaket til fylkeskommunen. Statsforvalteren er klar på at allmenheten bør få vite hva som føres av avvik i skolene.

«Dette må sies å være informasjon av stor betydning for allmennheten og er et argument som veier tungt for offentliggjøring. Åpenhet rundt utfordringer i de videregående skolene vil også kunne føre til økt fokus på utfordringene i hver enkelt skole, noe som på sikt kan bidra til forbedrede forhold», skriver Stasforvalteren blant annet i sin avgjørelse.

Farmen tar vedtaket til etterretning, og tror det vil være nyttig på sikt.

– Ja, dette har absolutt en nytteverdi, og det er en viktig prinsipiell avklaring. Det er viktig med en åpenhetskultur, sier hun.

Tar på alvor

Direktør for opplæring i fylkeskommunen, Helge Galdal, sier at de tar på alvor det som blir ført av avvik.

– Det er også naturlig at det kommer en del avvik i en stor organisasjon som vår, og det skal være en god og trygg kultur for å melde avvik når hendelser inntreffer. Dette skal bli tatt på alvor. Vi har et grunnleggende prinsipp at de løses på lavest mulig nivå, forhåpentlig med hjelp av tiltak fra nærmeste leder, sier han og fortsetter.

– Det er alvorlig ting når ansatte opplever trusler og annet som skaper utrygghet. Mange av tilfellene handler om elever med utfordringer. Så for vår del er vi opptatt av hvordan vi systematisk kan bidra til at det er trygt for elever og ansatte, der det finnes ungdom som strever.

– Kan dere gi noen form for sanksjoner?

– Vi har et ordensreglement der det kan gis anmerkninger, advarsler eller utvisninger. Vold er ikke greit i noen tilfeller. Samtidig tar vi hensyn til elevens livssituasjon. Jeg er tydelig på at det må være virkemidler som bidrar til løsning. Det er jo ikke nødvendigvis riktig for den som blir utvist. Utviser vi en elev blir det kanskje et ekstra problem for den det gjelder. Tiltakene vi bruker må virke, sier Galdal.