– Det var egentlig ikke før jeg fikk han her at jeg at tankene om å avslutte livet forsvant helt, sier Per Esborg, som er ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Drangedal.
Sønnen Vetle (5) klatrer blid og fornøyd rundt på stolen hans ute på verandaen. Barnehagen er sommerstengt, og far og sønn har fri og er hjemme.
Familien på tre bor i barndomshjemmet hans i Kjosen. Esborg er tømrer og driver sitt eget firma med fire ansatte.
28-åringen er høy og blond, blid og omgjengelig. Sett utenfra er det vanskelig å forestille seg at han har vært alvorlig psykisk syk.
Ble mobbet på skolen
Esborg kan se tilbake på en ungdomstid som skiller seg fra de aller fleste andre tenåringer. Han tilbragte flesteparten av ungdomsårene i skogen og antikvariatet til foreldrene, som drev «Halvdans bokhus» med flere enn 100.000 bøker.
– Jeg husker at kompisene mine brukte en stund på å plukke av meg gammelmannstaktene da jeg begynte på videregående. Jeg hadde jo gått rundt i skogen og lest Mikkjel Fønhus de siste årene, humrer han.
Esborg ser humoren i at vennene syntes han var litt annerledes, men historien hans handler først og fremst om mobbing, alvorlig psykisk sykdom og et ønske om å avslutte livet. Det mener han det er viktig å fortelle om.
Esborg er for åpenhet rundt mental helse og selvmordstanker, både som politiker og privatperson.
– Jeg tror man intellektuelt sett kan tilnærme seg alle problemstillinger, men det er kanskje noe spesielt med å ha egne erfaringer. Du får en annen forståelse når du har kjent på ting selv, sier han.
Det begynte på grendeskolen hjemme i Drangedal.
Hakkekylling
– Jeg ble den naturlige hakkekyllingen på skolen, men det var ikke noe system som sørget for å fange det opp. Jeg var redd i mange år. Jeg ble tatt kvelertak på og ble låst inne i skapet, men det verste var all plagingen og hakkingen, forteller han.
Som gutt utviklet det han selv kaller for «innvendig Tourettes».
– Det dukket opp upassende ord inne i hodet mitt. Jeg måtte holde meg på tunga for at det ikke skulle komme ut. Jeg har spor av det fortsatt, sier han.
De psykiske problemene startet for alvor da han var rundt 12 år. Esborg ble til slutt lagt inn på ungdomspsykiatrisk avdeling i Skien. Der fikk han god hjelp.
– De skjønte hvordan jeg hadde det, og behandling og medisiner hjalp. Det var aldri noen tvil om at mobbingen var den utløsende faktoren for at jeg ble psykisk syk, sier han.
Etter et halvt år på sykehuset kom Esborg hjem igjen, men det tok mange år før han ble frisk. Han klarte ikke å gå på vanlig ungdomsskole, men fullførte ved hjelp av spesialundervisning og lærere som kom hjem til ham.
Korset på treet
Da han var 15 år prøvde han å ta sitt eget liv.
Esborg er ingen religiøs mann, men tror det var en mening med det som skjedde den dagen.
– Jeg husker alt veldig klart. Det var en nydelig februardag og jeg sparket hjem fra bokhuset. Jeg tenkte at dette var dagen å gjøre det på. Da oppdaget jeg et sort kors som var malt på stammen. Det hadde jeg malt selv som guttunge da jeg fant noe maling og lekte meg i skogen, men det hadde jeg glemt. Korset fikk meg til å stoppe opp og jeg ble sittende i treet i en time. Lyset var så fint, og det var nesten et hint av vår i lufta. Jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av livet og klatret ned igjen, sier han.
– Treet er borte nå, men det stod rett bak huset her, forteller han.
Livet ble sakte bedre for den unge gutten, selv om det tok lang tid og ikke nødvendigvis var synlig for alle rundt ham. Han brukte skogen, bøkene og skrivingen for å komme seg videre.
Skriving er terapi
– Livet er krevende for de fleste av oss til tider. Det er jeg ikke alene om. Skrivingen er blitt min terapi. Jeg har prøvd å gå til psykolog et par ganger i voksen alder, men det er det å skrive som hjelper. Det er blitt min måte å fordøye følelsene på, sier han.
Nylig ga han ut barneboken «Grimborgen» på eget forlag. Planen er at det skal bli en serie på totalt ti bøker. Han ser heller ikke bort fra at det er blir andre bøker etter hvert.
Det var på en måte skrivingen som fikk ham inn i politikken også. Etter en periode som lærling i et snekkerfirma startet han på Lunde videregående skole. Da skolen var nedleggingstruet skrev han et leserinnlegg og sendte til avisa.
– Det var mange som trodde jeg ikke hadde skrevet det selv. Dette var så langt fra den de trodde jeg var. Det endte med at Bjørg Tveito Lundefaret ringte og spurte om jeg ville holde en appell. Jeg, som følte meg mindre enn minst, sa til slutt ja, forteller han.
Det tok en stund før han meldte seg inn i Arbeiderpartiet, men leserinnlegget ble uansett starten på hans politiske karriere.
Esborg satt i kommunestyret i forrige periode og hadde egentlig planer om å vente enda en stund før han ble med igjen. I september kan han bli ordfører.
– Drangedals Donald Trump
– Jeg ble spurt to ganger om å bli ordførerkandidat. Det var ikke sånn at jeg ble overtalt, men jeg trengte en stund på å bestemme meg. Nå er jeg veldig glad for at jeg til slutt takket ja, sier han.
Esborg tror mange i bygda har et bilde av hvem han er, og sammenligner seg med en viss tidligere, amerikansk president, vel og merke uten å dele politisk ideologi.
– Jeg tuller gjerne med at jeg er Drangedals svar på Donald Trump. Det er nok noen som tenker at «han der kan ikke bli ordfører». Jeg er opptatt av å respektere folk uansett. Jeg har ikke problemer med å samarbeide med folk jeg er uenig med, eller som ikke liker meg, for den saks skyld. Jeg velger å møte folk med åpenhet og respekt, sier han.
Esborg tror det blir Senterpartiets Stina Anlaug Sætre eller han selv som blir den nye ordføreren i Drangedal.
– For å være helt ærlig, så er vel begge partier like upopulære akkurat nå. Det er krevende tider for folk, og ingen av partiene har spesielt mye drahjelp fra før av, sier han.
Esborg valgte Arbeiderpartiet på grunn av fellesskapstanken.
– Verdiene og ideologien i partiet står meg nært, idealet om å skape og dele. Jeg er også opptatt av at jeg ikke driver et sololøp, men at alt skal forankres i partiet. Vindkraft-saken er et eksempel på det. Det er et mindretall som er for å utrede, mens flertallet er mot. Dette har ikke vært en lett sak for partiet, sier Esborg, som selv er motstander av å utrede vindkraft i kommunen.
Gift to ganger
På forsommeren giftet han og kona Anniken Esborg seg. For andre gang.
– Vi giftet oss første gang samtidig med at Vetle ble døpt. I mai i år hadde vi en seremoni nede ved vannet, forteller han.
Da sønnen var halvannet år flyttet ekteparet fra hverandre. De tok ut separasjon, men ble aldri skilt. I fjor sommer flyttet de sammen igjen.
– Vi bodde fra hverandre i to og et halvt år. Det har vært noen vanskelige år, og det legger vi ikke skjul på. For meg er frihet en viktig kjerneverdi, mens hun er mer opptatt av trygghet. Nå har vi begge slipt noen av kantene våre og har det veldig fint, smiler han.
Nå er Esborg spent på høsten og de neste årene. Blir det som ordfører i hjemkommunen, eller skal han fortsette for fullt med snekkerfirmaet? På sikt har han også en annen drøm. Det er å kjøpe bokhuset som hjalp ham tilbake til livet som ungdom. Det står der fullt av bøker og venter på nytt liv.
– Det er lagt ut for salg, og jeg skulle gjerne hatt råd til å kjøpe og drive det selv. Det er drømmen min.
Trenger du noen å snakke med? Mental Helses hjelpetelefon har døgnåpent, tlf.: 116 123. Kirkens SOS: 22 40 00 40