Om noen få måneder, nærmere bestemt i midten av august flytter familien på seks fra Skien til Calahonda, en liten by mellom Malaga og Marbella helt sør i Spania.
Med på flyttelasset følger, naturlig nok, de fire barna, Trygve (6), Ida (5) og tvillingene Syver og Lavrans (1,5).
– Mange blir svimle når de hører om planene våre og synes nok det er litt galskap å gjøre dette med fire barn. Men vi tenker at dette er et familieprosjekt som vil knytte oss enda tettere sammen, sier Espen, og legger til:
– Når barna blir større, blir det kanskje vanskeligere for dem å finne seg til rette på et nytt sted.
Skiensmannen jobber som sogneprest i Gjerpen kirke. I midten av august begynner han i ny jobb som prest i Sjømannskirken i Costa del Sol. I første omgang for tre år, men ekteparet utelukker ikke at oppholdet kan bli lengre.
– Vi holder alle muligheter åpne. Hvis alle trives er det absolutt aktuelt å bli værende en stund til, sier Hanne.
En god kombinasjon
Selv jobber hun som lærer ved Skauen barne- og ungdomsskole. De neste tre årene er klasserommet byttet ut, og hun skal jobbe 50 prosent som bookingansvarlig av Sjømannskirken ti leiligheter i Costa del Sol.
– Jeg gleder meg. Det blir deilig å gjøre noe helt annet og jeg tror dette blir en god kombinasjon med små barn.
En kombinasjon av eventyrlyst, lopper i blodet og et ønske om mer tid til familien er hovedmotivasjonen for å gjøre det utradisjonelle valget nå.
– Ideelt sett hadde vi nok ventet et par år til, men så vet vi ikke når en mulighet som dette dukker opp igjen. Det var nå eller aldri, egentlig, sier Espen.
Hannes foreldre jobbet tre år i Sjømannskirken i London fra hun var 16 år. Så hun vet litt om hvordan det er å flytte hele livet til et annet land – og det fristet til gjentakelse.
– Da vi kom hjem følte vi egentlig at det eneste som hadde skjedd var at naboen hadde kjøpt en ny sofa. Vi hadde liksom ikke gått glipp av så mye – sånn håper jeg det blir denne gangen også, sier hun.
Hektisk hverdag
For hverdagen med fire barn under seks år er alt annet enn rolig. Det blir lite egentid og tid til å være med venner – og nettopp derfor tenker ekteparet at dette er det rette tidspunktet for et så stort sceneskifte.
– Vi er jo litt stuck sånn situasjonen er nå. Det er ikke så lett å få barnevakt til alle fire, så det sosiale livet begrenser seg, sier Hanne.
Paret besøkte sin kommende arbeidsplass i januar – og ble tryggere på avgjørelsen sin etter besøket.
– Det er mange nordmenn som jobber der nede og de vi møtte sa at vi bare må glede oss. Det er et roligere tempo og mer tid til familien.
De tre yngste barna skal begynne i en dansk barnehage, mens eldstemann begynner på den norske skolen med 130 elever. Begge steder er det også spanske ansatte – så de regner med at barna blir tospråklige i løpet av kort tid.
– Kanskje særlig tvillingene, de blir nok like gode i spansk som i norsk, ler Espen.
En opplevelse
Flere andre familier som har bodd utenlands med små barn har tatt kontakt etter at det ble kjent at familien Holm også skulle ta spranget.
– De sier at dette blir en opplevelse vi ikke kommer til å angre på, og det er betryggende. Jeg tror definitivt vi får mer enn vi går glipp av, sier Hanne.
Espen innrømmer også at han er spent på å få helt nye arbeidsoppgaver.
– Det blir jo en veldig annerledes prestejobb. Det blir deilig jobbmessig å gjøre noe annet, og jeg vet det blir mye bryllup og minimalt med gravferd. Noe som er en stor endring fra den norske kirke. Så må jeg jo være i beredskap hele tiden, om det oppstår kriser bistår alltid Sjømannskirken.
Planen er å komme tilbake til Skien på sikt, iallfall innen de største barna skal begynne på ungdomsskolen. Det er derfor de har valgt å leie ut huset. Og interessen for det gule huset på Bølehøgda har vært stor.
– Vi har vel hatt en 8-9 seriøse interessenter siden vi la ut annonsen for noen uker siden. Og vi er veldig nære å lande en løsning nå, sier Espen.
Det er hovedsakelig andre barnefamilier som har tatt kontakt.
– Hvordan blir det å flytte fra venner og familie?
– Det blir nok en overgang, kanskje spesielt for besteforeldre som er vant til å se barnebarna en gang i uka. Men vi håper jo at både venner og familie kommer på besøk over lengre tid, og kanskje kan vi til og med bli enda tettere av det, sier Hanne.