– Jeg vant livet tilbake

– Det har vært beintøft, men nå sitter jeg igjen med en sterk følelse av å vite hva som er viktig her i livet. Jeg vant livet tilbake og er utrolig takknemlig, smiler skienskvinnen.

– Jeg kjempet med nebb og klør

I åtte år har hun drevet Lykke kafé i Skien sentrum, men måtte ta en pause fra jobben i 2022, da lymfeknuten på halsen hadde vokst. Klumpen viste seg å være en sjelden form for kreft.

Nå kan hun endelig juble over at alle prøver viser at kreften er borte og at prognosene er gode. Det har imidlertid vært en lang vei hit.

– Jeg har vært veldig redd for å dø. Samtidig var det aldri et alternativ for meg å gå bort. Jeg kjempet med nebb og klør, sier Maria.

Vil være åpen om historien sin

Varden møter henne på en solrik junidag, kafeen nærmer seg åpningstid og kundene har begynt å finne plass ved bordene på utsiden av lokalet. Den daglige lederen har vært tilbake i jobb i litt over en måned, og tårene presser seg fram når hun tenker på alternativet.

– Jeg vil være med på barnas reise i mange år framover. Jeg vil bli skjelt ut av tenåringene mine, jeg vil finne diamanter i strandkanten og jeg vil mase, kose og være med dem gjennom store og små hendelser, sier hun.

Maria har lenge vært i tvil om hun skal dele historien sin, men kjenner at det er viktig. At åpenheten kan føre til at andre unge kvinner og bedriftsledere føler seg mindre alene.

– Når man møter livets store utfordringer, havner man automatisk i en boble. Erfaringene jeg tar med meg derfra, har snudd opp ned på hvordan jeg ser på mange ting, sier hun.

Tok ni måneder å få diagnosen

Den daglige lederen forteller at det hele startet da hun oppdaget at lymfeknuten på halsen hadde vokst seg større. Klumpen hadde hun hatt i mange år og var i utgangspunktet av den ufarlige sorten.

Etter at hun oppdaget endringen skulle det imidlertid ta ni måneder før hun fikk kreftdiagnosen.

– Det tok lang tid før de fant ut hvorfor lymfeknuten faktisk hadde vokst så aggressivt. De tok tre biopsier, vevsprøve, blodprøver, MR og CT, men ingen prøver viste tegn til kreft eller annen sykdom, sier Maria.

Dette var i april, og i november i 2021 var situasjonen fortsatt uavklart. Lymfeknuten hadde vokst til dobbel størrelse og Maria var svært bekymret for situasjonen.

– Vi har noen instinkter i oss, og jeg visste at dette ikke var bra. Jeg måtte mase for å komme inn til nok en undersøkelse, og fikk til slutt time hos en overlege på sykehuset. Han satte opp operasjon for å fjerne klumpen noen dager senere, og jeg beroliget de ansatte med at jeg var tilbake innen noen få dager.

- Lite visste jeg at det kom til å resultere i et helt år borte fra jobb - og at realiteten snart kom til å treffe meg hardt, sier hun.

Den nye vevsprøven viste nemlig at Maria hadde en sjelden form for mantelcellelymfon. Beskjeden fikk 33-åringen mens hun laget lunsj på kafeen.

Stamcellebehandling

Ifølge lymfekreftforeningen er mantelcellelymfon en undergruppe av non-Hodgikins lymfom og karakteriseres av diffus eller vag knutet vekst bestående av relativt små centrocyttliknende celler. Det står videre at undergruppene kan være vanskelig å diagnostisere da de lett kan feiltolkes, at gjennomsnittspasienten blir diagnostisert når han er over 60 år og at prognosene på kreftformen har bedret seg betraktelig de senere år.

1 / 3

– Jeg har fått vite at jeg sannsynligvis ikke hadde overlevd for noen år siden, men at det har skjedd utrolig mye på feltet. Ifølge PET-skanning på Radiumhospitalet spredde den seg også til hjerteregionen, men jeg overlevde. Derfor er jeg også svært optimistisk når det kommer til framtiden, sier Maria.

Etter at diagnosen var satt, startet den harde behandlingen. Først med åtte cellegiftkurer, før de senere høstet stamceller fra kroppen og startet med høydosekur av cellegift for å kjøre immunforsvaret helt ned. Behandlingen kaller de HMAS, og i denne perioden lå Maria i isolasjon på Radiumhospitalet. Her ble hun i en måneds tid, uten mulighet for besøk fra familie og venner.

Surrealistisk tid

Hun beskriver denne perioden som surrealistisk. Kroppen, som tidligere var med på det som skjedde, kunne ikke aktiviseres. Maria, som alltid hadde gått på med mye energi, ble liggende i senga.

– Du vet når barna er nyfødte og du bare ligger og ser på dem. Betrakter hver bevegelse og hvert øyeblikk. Sånn hadde jeg det med familien min. Jeg ble vitne til alle deres små og store øyeblikk – og det var fantastisk, sier Maria og fortsetter:

– Når jeg ser tilbake på tiden før jeg ble syk, var det altfor mange dagligdagse aktiviteter jeg gjennomførte mens jeg tenkte på helt andre ting. Jeg var der, men jeg fulgte ikke med og lot mindre viktige ting stjele fokuset mitt. Sånn vil jeg ikke ha det lenger. Det handler om å sortere ut hva som faktisk er betyr noe, sier hun.

Kan ikke få flere barn

Etter denne perioden kom Maria gradvis til hektene, og etter en måned med voldsom kvalme, kunne fysikken bygge seg opp. Likevel er det i ettervirkningene fra behandlingen vi finner det aller mest såre i prosessen. For på grunn av den sterke behandlingen, kom Maria i overgangsalderen og mistet dermed muligheten til å få flere barn.

– Heldigvis har vi fem barn og er utrolig glade for dem. De har vært helt fantastiske gjennom hele prosessen, sier Maria.

– Det har vært tøft, for vi var nok ikke helt klare for å gi oss, sier hun mens tårene triller.

MC-lappen

Hun forteller at sykdomsperioden også har gjort henne ekstremt takknemlig for alle som jobber på Lykke kafé.

– Lykke er babyen min og jeg er så glad for jobben de andre har lagt inn i kafeen når jeg har vært syk. Det tar jeg ikke for gitt. De er helt fantastiske, sier hun.

Nå som hun er tilbake på jobb, og hverdagen gradvis glir tilbake til normalen, skjønner hun også at hamsterhjulet heller ikke er langt unna. Likevel er hun sikker på at det tøffe året har ført til varig endring.

– Jeg skal jobbe for å beholde øyeblikkene, ta vare på de viktigste menneskene i livet mitt og sile ut hva som faktisk bør prioriteres. Livet er for skjørt til å la det gli forbi, sier hun og avslutter:

– Som for eksempel å gjøre alle de tingene jeg har skyvet bort og nedprioritert før jeg ble syk.

Slik som å ta opp igjen ekstremsportinteressen min og at jeg endelig skal den lenge planlagte motorsykkellappen. Det blir helt fantastisk!