– Vi er veldig forskjellige, så det er nesten rart at det fungerer. Men er det én ting vi har skjønt det siste året, så er det at vi valgte rett. Det er her vi hører hjemme, sier Lise.
– Det har vært skummelt
For ett år siden tok hun og Martin sjansen på hverandre og gårdslivet, og kjøpte en 16 måls tomt i Tinnegrend på Notodden. I løpet av året har de fylt den med griser, geiter, høner og hunder. De har sagt opp sine faste jobber og lagt planer for den videre driften.
– Det har vært litt skummelt. Vi har begge vært karrieredrevne i mange år og sett verdien av å jobbe. Vi har også likt det urbane livet. Nå har vi slått oss til ro med at frilanslivet gir en frihet vi lenge har traktet etter, sier Martin.
Han har tidligere drevet et produksjonsselskap med 12 ansatte, mens Lise er kjent som programleder i flere TV-produksjoner. Denne formiddagen sitter paret på Martins hjemmesnekrede benk, mens den 15 uker gamle valpen Dagny svinser ved siden av.
– Jeg pleier å kalle han for Mr. Fix it. Martin får til det meste, selv om nesten alt her på gården er nytt for oss, sier Lise og ser på kjæresten.
For hva gjør man når hønene plutselig slutter å legge egg, eller når de blir tatt av hauken? Og selv om det er koselig med geiter på tunet, kan det også føre til ganske mye bæsj på området.
– Nå har vi vært gjennom alle sesonger her på gården og har en helt annen oversikt. Samtidig vet vi at den bratte læringskurven kommer til å fortsette. Det skulle bare mangle, sier Martin.
Mange planer
Til tross, eller kanskje på grunn av forskjellene, koser det unge paret seg sammen gjennom de fleste oppgaver på gården. Parforholdets største utfordring møtte de de skulle sette opp drivhuset ved låven. Etter å ha småkranglet seg gjennom utallige deler og skruehull, kom de seg likevel godt gjennom det også.
– Det ble bra til slutt. Vi håper å kunne utvikle en stor kjøkkenhage her nede, sier Martin og viser oss området hvor det bugner av løk, tomater, agurk, vannmelon, forskjellige typer beter og grønnkål.
Paret deler mye av livet og hverdagen på Instagram-profilen @syftestadgard. Utover dette er planene for gårdslivet mange. Håpet er blant annet å kunne invitere inn til åpen gård og festival. I tillegg kommer de til å videreutvikle området på flere vis:
– Ønsket er å lage tre mikrohus som kan leies ut der nede. I tillegg skal låven gjøres om til et selskapslokale, stabburet skal bli et keramikkverksted og vi skal rive fjøset for å bygge opp et nytt og bedre for dyra, sier Lise.
Gode naboer
Syftestad er opprinnelig fra Kviteseid og har lenge drømt om en framtid på gård.
– Jeg har hatt et Finn-søk på gårder i Telemark gjennom mange år. Planen var imidlertid ikke å flytte med en gang, ler hun og fortsetter:
– Vi snakket først om å flytte sammen i en leilighet i Oslo, før jeg en dag snek inn en gårdsvisning. Da skjønte vi begge at vi måtte satse på dette med en gang. Hva er vitsen med å vente?
Paret i 20-årene så for seg at det kanskje kunne bli ensomt å bo på et så stort sted. Hvordan kom det til å gå for to sosiale mennesker når de fikk få naboer og mindre kulturtilbud? Lise og Martin har opplevd det motsatte.
– Vi får stadig besøk. Folk kommer innom på veien til hytta eller spør om de kan feire bursdagen sin her. Vi elsker det! sier Martin og fortsetter:
– Jeg har heller aldri tenkt på hvor viktig gode naboforhold er før nå. De folkene vi har rundt oss er fantastiske. I Oslo snakker man knapt med hverandre, men her får vi hjelp og tips til små og store ting.
Lise og Martin har også snakket med flere av nabogårdene om et framtidig samarbeid.
– Mange av de som bor rundt oss er i samme situasjon som oss. Unge mennesker med klare tanker for hva gårdsdriften deres skal innebære. Håpet er at vi kan hjelpe hverandre, sende besøkende til andre gårder og skape et miljø sammen, sier de.
To drektige geiter
Først er det imidlertid to geiter som trenger hjelp. Om ikke lenge får Lise og Martin geitekillinger på gården. Truls, som er Syftestad gårds yndling, skal bli pappa til to, og Lise gleder seg.
– Før pleide vi å sende bilder av at vi spiste lunsj på løkka. Nå får Martin istedenfor meldinger om hvor søte hønene er når de sover. Vi er blitt helt gærne, smiler hun.