– Jeg fikk sjokk da jeg så alle sammen, sier Vasyl Zhyvogliad (45).

Sammen med datteren Sofiia og kona Iuliia forteller han om alt de har mistet i hjemlandet.

Mistet alt

– De bombet huset vårt. Det er helt borte. Alt vi eier er bilen vår og det vi fikk plassert i den.

Etter 8.000 kilometer i bil har de tre havnet i Skien, i en enebolig litt nord for Skien sentrum. Der bor den ukrainske familien sammen med 23 andre.

– Det er et problem. Det er så mange mennesker her. Når vi skal spise frokost er det 26 personer, når vi skal spise middag er vi 26 personer. Huset har seks soverom. Ingen av dem er spesielt store, sier 45-åringen.

SEKS SOVEROM: Huset på rundt 200 kvadrat har nå 26 beboere. Foto: Fredrik Pedersen

To bad til 26

Datteren Sofiia kjenner også at det begynner å bli mye.

– Vi er glade for å ha kommet hit hvor det er trygt. Men det er så mange familier her og det er vanskelig å bli vant til å ha så mange rundt seg hele tiden. Vi er 14 barn her. Den yngste er bare et par måneder. Den eldste er 16 år, sier hun.

– Hele greia med dette er sjokkerende, legger hun til.

Moren hennes Iuliia rister oppgitt på hodet når Varden spør hvordan familien hennes har det i huset.

– Vi har ett kjøkken og to bad på deling for alle sammen. Her inne bor det to voksne og to barn på et lite rom, sier hun og peker inn i gangen.

Krav

Da Varden sto utenfor eneboligen, kontaktet vi Snorre Mottak Skien. Da sa driftsoperatør Bjørn Maurits Gundersen at han ikke var kjent med konkret antall beboere i huset.

Kun noen minutter etter telefonsamtalen med Varden, kom han kjørende til boligen.

– Kravet om antall som skal plasseres, kommer fra UDI (Utlendingsdirektoratet) til oss. Det er krav til oss at det skal være kapasitet til å ta imot alle som kommer, uansett hvor mange som kommer. I det siste har det vært enorme ankomster, og vi har vært nødt til å plassere homogene grupper sammen, sier Gundersen.

– FOR MANGE: Driftsoperatør i Snorre Mottak Skien, som har ansvaret å plassere flykninger i Skien, Bjørn Maurits Gundersen, sier at de ikke ønsker at så mange skal bo sammen på samme sted. Foto: Fredrik Pedersen

Lang tid

Med homogene mener han personer fra samme land og personer som er i familie.

– Og i noen tilfeller er de plassert sammen på steder med overkapasitet, som i dette tilfellet, sier han.

Ifølge Gundersen er huset drøye 200 kvadratmeter.

Gundersen legger til at han ikke ønsker at så mange skal være plassert sammen på samme sted. Og at det er satt i gang med arbeid å flytte flere av dem som bor der de neste dagene.

– Hvorfor er 26 personer plassert i én bolig?

– Når det gjelder antall som er der nå, så har planen vært å flytte dem. Men det har kommet nye hele tiden, så derfor har det tatt tre uker og ikke en, sier Bjørn Maurits Gundersen.

Det er UDI som er Snorre mottaks oppdragsgiver. Varden fikk svar fra UDI tirsdag kveld, som du kan lese nederst i saken.

– Ikke overrasket

– Dette har vært vår store bekymring. Jeg er dessverre ikke overrasket. 26 personer i samme hus er «way too much». Dette er ikke greit, verken for de som bor der eller nabolaget, sier Frps Jørn Inge Næss når han får vite om saken.

Bystyret i Skien har sagt ja til å ta imot flere flyktninger, og flere hundre har kommet de siste ukene. Men bosetting er blant utfordringene som har blitt pekt på, blant annet av ordfører Hedda Foss Five, kommunedirektør Karin Finnerud og Næss.

– Myndighetene går rett på utsida av kommunen. Vi sliter med å skaffe nok boliger, både for flyktninger og andre sårbare grupper, sier Næss.

– Men er det ikke rart at du vil at kommunen skal inn mer inn i bildet? Frp er vel for at private aktører skal tas i bruk for å løse flere offentlige oppgaver?

– Jeg er ikke imot at det offentlige inngår avtaler med private aktører, men en viktig forutsetning er at de leverer på det bestilleren (UDI) etterspør, sier han.

– Jeg skulle likt å se regnestykket, hvor mye mottaket og utleier har tjent på å huse 29 mennesker i samme bolig i tre uker.

– Det ville overraske meg om eierne av disse mottakene ikke har råd til å kjøpe opp noen av husene som ligger ute på Finn.no nå, sier Næss.

– Helt fryktelig

– Jeg er overrasket over at UDI lar dette skje, og er spørrende til hvor god oversikt de faktisk har. Dette er lite anstendig, og ikke noe kommunen kunne levd med, sier ordfører Hedda Foss Five til Varden.

Hun reagerer med vanntro på oppslaget i avisa.

– Det er helt fryktelig. Å se hvordan mennesker som har kommet fra veldig turbulente forhold har det i byen vår. Det er uverdig.

Hun understreker at det er UDI og den private aktøren som har ansvaret for bosetting av ukrainerne.

– Som ordfører for Skien føler jeg veldig på det, selv om ansvaret ikke ligger på oss. De søkte trygghet, og da er det vondt å se hvordan de får det i byen vår, sier Foss Five.

– Jeg håper de finner en løsning raskt, avslutter hun.

Svaret fra UDI

Her er svaret fra UDIs regiondirektør, Omar Sadig:

Snorre ordinære asylmottak er godkjent av UDI, og mottaket er desentralisert med 33 boliger/leiligheter ulike steder i Skien med totalt 280 plasser.

Det er ikke uvanlig å benytte egnet bygningsmasse som eneboliger for å løse utfordringen med å skaffe nok mottak rundtomkring i landet

Bygget det her er snakk om består av en underetasje med tre soverom og to bad. I tillegg er det et fellesrom som blir benyttet. I første etasje er det to kjøkken, tre soverom og stue med spisestue. Soverommene er store og inneholder senger, noen stoler og skrivepult

På grunn av rask økning av beboere har driftsoperatør vært nødt til å innlosjere beboerne på de ledige plassene som de har tilgjengelig. Mottaket har vært opptatt av at dette skal fungere på en god måte, og har derfor i dette bygget unnlatt å følge kravene som UDI stiller i forhold til separate bad for kvinner og menn.  Driftsoperatøren har gjort dette som følge av sterkt økende ankomster og et ønske om en best mulig plassering av homogene beboergrupper i boligen.

Driftsoperatør har, siden oppstart i forrige måned, fulgt opp bygget spesielt tett på grunn av at det har vært flere som har vært nødt til å bo der enn planlagt. Videre har det blitt signalisert at beboerne ville bli flyttet når mottaket hadde fått bedre oversikt. Tirsdag, da avisen kom på besøk, hadde mottaket avtale om å flytte en av familiene til en ny bolig.

Boligen har, ifølge driftsoperatør, imidlertid fungert godt, og beboerne skal ha fått god informasjon om hvorfor plasseringen er løst på denne måten. Driftsoperatør opplyser at de har blitt møtt med forståelse for dette, men ser imidlertid i ettertid at en av familiene kunne vært plassert annerledes da disse har noe eldre barn og boligen er tiltenkt familier med små barn.

Brannvesenet har for øvrig også i løpet av tirsdagen vært på tilsyn og foretatt stikkprøver i boligen, og det eneste de bemerket var at det kunne vært flere røykvarslere i bygget.

UDI har nå bedt driftsoperatør om å oppfylle kravene som er satt både i forhold til antall beboere, separate for kvinner og menn samt sørge for tilstrekkelig med røykvarslere.»

BARNEFAMILIE: Den yngste i huset med 26 flyktninger er bare et par måneder gammel. Foto: privat
SPISEPLASS: Vasyl Zhyvogliad forteller at det blir fort trangt nå 26 personer skal spise sammen rundt et bord med seks stoler. Foto: privat
LEKER: Et dukkehus er plassert mellom spiseområdet og stua. Foto: privat
UKEVIS: Vanligvis blir flyktninger på akuttmottak flyttet videre etter en uke. 26 peroner har bodd i huset i tre uker. Foto: privat