– Det er helt sykt at ventelistene er så lange hos hudleger i Grenland, sier Christina Elvebråthen.
Varden møter henne hjemme på Strømdal i Skien, i strålende sommervær. Christina sitter i skyggen på terrassen bak huset, og forteller at hun etter de siste måneders opplevelser foretrekker skyggen. Sola har hun blitt redd for.
– Før gikk jeg rundt i bikini på dager som dette. Denne sommeren blir det lite soling og mye skygge, sier hun.
Fikk sår på ryggen
Det startet med en liten flekk på kinnet. Så dukket det opp uregelmessigheter i huden på kragebeinet – og det som lignet en liten kvise på ryggen. I løpet av bare et par måneder utviklet flekken på ryggen seg til et stort sår som ikke ville gro.
– I lang tid tenkte jeg ikke noe mer over det, men så begynte barna mine å spørre hva flekkene var.
I november var hun hos fastlegen, og ble henvist videre til en spesialist for flere undersøkelser. Først i april, fem måneder senere, fikk hun en time hos hudlege. Der fikk hun skrekkbeskjeden: «Dette er hudkreft».
– Jeg ble helt satt ut og veldig redd. Tankekjøret startet umiddelbart og tankene gikk rett til barna og mannen min.
Heldigvis var legen ganske sikker på at det var basaliom, som er den vanligste formen for hudkreft. Den omtales ofte som en «snill hudkreft» og sprer seg sjelden til andre steder på kroppen. Det ble umiddelbart tatt en biopsi, og en ny ventetid på fire-fem uker startet før endelig diagnose kunne stilles.
– Den første uka var jeg helt nummen og i sjokk. Så begynte jeg å spørre Dr. Google – som jo ikke alltid er like lurt, forteller 39-åringen.
En sorg
– Samtidig var det en veldig sorg at jeg hadde gitt meg selv hudkreft – for denne kreftformen er en direkte konsekvens av mine dårlige solvaner. I tenårene var det om å gjøre å være brunest i gjengen og jeg tok ofte solarium og solte meg med sololje. Det tror jeg dessverre gjelder for mange i min generasjon.
For Christina har hele prosessen vært en skikkelig vekker, og hun har derfor valgt å dele sin historie i sosiale medier. Der har hun fått mange henvendelser fra andre som har lignende erfaringer.
– Åpenhet er viktig for meg, og hvis min historie kan hjelpe andre så deler jeg gjerne. Hudkreft er ikke bare skremselspropaganda – det er ekte og kan ramme hvem som helst.
– Solvett har blitt en hjertesak, og det er så viktig for meg å lære barna sunne solvaner. Høy faktor og pauser fra sola – og det må starte tidlig.
Firebarnsmoren er fortsatt i behandling, og får lysbehandling på det aktuelle området på ryggen. Til høsten blir det en ny undersøkelse og biopsi for å se om kreftcellene er borte.
– Jeg håper at de som har føflekker som har endret seg eller har hudforandringer tar det på alvor og oppsøker lege. Og at de slipper å leve i uvisshet like lenge som meg. Jeg vet at flere oppsøker private klinikker fordi de ikke orker å vente, men det er det ikke alle som har mulighet til. Derfor håper jeg virkelig at ventetiden hos hudleger blir kortere.
Store geografiske forskjeller
I Skien er det to hudleger, og ventetiden for den lavest prioriterte pasientgruppen er på henholdsvis 28 og 36 uker, ifølge Helse Sør-Øst.
– Fem måneder er lenge å vente, men dette er dessverre ikke uvanlig. Det er for få hudleger i offentlig sektor i Norge, og det er store geografiske forskjeller, sier nestleder i Norsk forening for dermatologi, Ingeborg Bachmann.
Hun jobber til daglig som avdelingsoverlege ved Hudavdelingen på Haukeland universitetssykehus i Bergen.
Nestlederen sier at behovet for flere hudleger er økende.
– Vi blir flere eldre og stadig flere får ulike former for hudkreft. Det er stort behov for hudlegevurdering av andre tilstander i huden, som eksem, psoriasis, akne og kroniske sår.
Bachmann understreker at det skjer en prioritering i henvisningene fra fastlegene, og at dersom det er mistanke om føflekk-kreft så får man hjelp etter maks to uker.
– Men det avhenger av en god kommunikasjon mellom de ulike tjenestene. Fastleger gjør en god jobb, men hudsykdommer er et krevende felt og det er ikke alltid lett for dem å vurdere hvilke tilfeller som skal prioriteres.