Varden møter Martin Hagen i hans nye hjemby Porsgrunn. Men veien dit har vært lang for 25-åringen - fra en landsby langt inne i skogen på øya Madagaskar utenfor den afrikanske østkysten.

For det var der livet startet for 25-åringen. Året var 1997 da Martin ble født. Men ifølge lokale skikker var det feil dag han valgte å komme til verden på.

– Nei, det er ikke alle veier til Grenland som starter på Sykehuset Telemark for å si det slik. Min gjorde i hvert fall ikke det, sier 25-åringen hvis fulle navn er Fanomezantsoa Martin Hagen. Han har nemlig beholdt sitt afrikanske navn.

– For oss i Norge høres det ganske vilt ut. Men i den landsbyen mine foreldre bodde var det en trollmann, eller medisinmann/heksedoktor om du vil, som styrte. Og han mente at min fødselsdag var en «ond dag». Og at det for min familie ville bringe ulykke om de beholdt meg. Så beskjeden min mor da fikk, var at jeg burde bli satt ut i skogen for å dø.

TILBAKE: Martin på et besøk i landsbyen han ble født i på Madagaskar. Her sammen med foreldrene Jan Ragnar og Ruth Anne Hagen, som var misjonærer på øya da Martin ble født. Foto: Privat

Martin på besøk i landsbyen han er født. Her sammen med foreldrene Jan Ragnar og Ruth Anne.

Reddet av bestefaren

Heldigvis for den lille gutten var bestefaren lite lysten på at den lille skulle bli forlatt ute i skogen. Han løp til en større landsby i nærheten, hvor han kom i kontakt med en norsk misjonær ved navn Laila. Hun drev et barnehjem i denne landsbyen, og dette ble redningen for Martin.

– Jeg ble med Laila til Norge da jeg var cirka 10 måneder gammel, med tanke på å bli adoptert bort. Men heldigvis fant ikke Laila den «rette» familien. Da hun kom tilbake til Madagaskar sammen med meg, ble det aktuelt for mine foreldre Jan Ragnar og Ruth Anne å adoptere meg. De var misjonærer på Madagaskar, og pappa hadde ansvar for vedlikehold på barnehjemmet.

– Jeg føler at det var Guds mening at dette skjedde. Jeg er evig takknemlig for dette i dag, sier Fanomezantsoa Martin.

Han ble raskt en del av familien, som fra før hadde to sønner, Steffen og Krister. Da Martin var fem år gammel vendte hele familien Hagen snuta hjem til Hellemyr i Kristiansand i 2001.

Grenland og Steffen

Der vokste den lille gutten opp, men i 2018 tok studiene han til Grenland og Porsgrunn.

– Jeg synes det var veldig greit da jeg gjorde det. Det er liksom midt mellom Kristiansand og Oslo. Den gang hadde jeg også kjæreste i Oslo og familie og venner i Kristiansand. Et par timers kjøring en vei går greit liksom, sier Martin.

I tillegg var allerede storebroren meget godt etablert i Grenland. For Steffen Hagen er altså Odds mangeårige kaptein.

Foto: Privat

– Vi har alltid hatt et veldig godt forhold, selv om det er litt aldersforskjell. Så det har alltid vært en åpen dør hos Steffen. Så det var også et stort pluss med å flytte hit, at han er i nærheten, sier Martin.

Hyller Hei-miljøet

Etter tre år med vernepleie-studier ved USN er Martin i dag i full jobb. Godt etablert i kjøpt leilighet på Hovenga. Og som fotballspiller i Hei.

– Jeg trives utrolig bra i Porsgrunn og har fått meg mange gode venner. I Hei er det et utrolig godt kameratskap. Man skal virkelig ikke undervurdere det samholdet en garderobekultur kan gi, sier 25-åringen.

En annen viktig del av Fanomezantsoa Martins liv er musikken.

– Drømmen er jo egentlig å leve av musikken. Og kunne spille på store festivaler, sier han.

Ny Madagaskar-tur

I fjor høst ga han ut låta Mama Africa.

– Det er litt med det å komme tilbake til røttene mine. Jeg føler meg helt og fullt norsk, snakker jo sørlandsdialekt og har tilbrakt så og si hele livet mitt i Norge. Men jeg ser jo annerledes ut. Jeg har et afrikansk opphav, og det er noe jeg ville ha fokus på med denne låta, sier Martin.

Og apropos Madagaskar og Afrika; hvilket forhold har han til landet, kulturen og sin biologiske familie i dag?

– Nå skal jeg faktisk ned dit sammen med kjæresten og flere andre i familien og andre bekjente i påska. Det blir første tur på seks år, men jeg har god kontakt med familien. Jeg er ikke bitter på min mor og far for det som skjedde. Slik var skikken i landsbyen da, sier 25-åringen som sammen med brødrene Steffen og Krister og resten av Hagen-familien har fortsatt med bistandsarbeid på Madagaskar.

– Det var egentlig litt av «dealen» da min norske familie fikk adoptere meg. Det ble en form for byttehandel, ved at de skulle få bistand til å å lære og lese og skrive. Gjennom prosjektet Normad Sport Aid, som familien vår fortsatt driver, har vi med hjulpet dette, og nå er man mer opplyste i landsbyen og det er heller ikke lenger noen trollmann som styrer. Så nå peker vel pilene riktig vei, sier han.

Foto: Martin Øyvang