annonse

Kjære politiker

ukesstrek
ukesstrek: (Foto: Ole Johnny Hansen)

Vi har et litt turbulent forhold, du og jeg.

  • Lørdagskommentar

Eller oss og dere, om du vil. Du tenker nok kanskje at vi stiller litt mange spørsmål noen ganger. Og at spørsmålene kan være litt harde. Eller upresise. Gjentatte. Mang en gang har du vært litt oppgitt over oss. Fordi det ikke ble helt som du hadde sett for deg. Kanskje fordi vi ikke helt gjorde som du ville. Eller at vi bommet litt i gjengivelsen. Du har nok revet deg i håret av saker, sitater og vinklinger du er uenig i. Prioriteringer du ikke forstår eller er uenig i.

Du vet, vi spør og graver. Om alt mulig. For deretter å presentere svarene på de samme spørsmålene i et omfang og format som er langt mindre enn det som kanskje hadde vært nødvendig. Noen saker er du så opptatt av at det hadde passet bedre med en bok med stive permer for å få fram det du vil si. Eventuelt et hefte.

Vi er der seint og tidlig. Ikke ukristelig tidlig og sjelden etter Kveldsnytt, men du vet aldri helt. Det du imidlertid vet, er at vi ikke er der for deg, men noen andre. Vi har jo leserne med oss hele tiden. Som forventer mye av oss. Det kan jo bli litt slitsomt i lengden at vi er så mange i dette forholdet. – Det er en kunst å få to til å leve godt sammen. Er man fire, kreves det et mirakel, sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til VG forleden. Riktignok om regjeringssamarbeidet. Vi er ikke bare to. Ikke fire, heller. Vi er mange flere.

Dessuten har jo vi ofte oppfatninger om det du vil mene. Vi følger vanligvis et nokså forhåndsdefinert sett regler. Som vi tolker. Av og til har vi heller ikke tid til deg. Fordi vi holder på med noe annet. Som vi mener er viktigere. Det kan nok være vondt å bli avvist. Det vet alle.

Det er ikke det minste rart at det kan bli et litt vanskelig samliv av og til. Ettersom vi ikke alltid er helt på bølgelengde, kan det bli litt temperatur. Vi er rett og slett kritiske til deg. Det er, tross alt, jobben vår. Høylytt slamring med dørene blir det likevel lite av. Kan hende det er fordi du vet at vi blir litt iltre når du stenger døren. Eller holder oss utenfor når vi mener at vi burde ha vært der. Med deg. Ikke for å holde deg i hånda, men for å se deg over skulderen og stille deg spørsmål.

Til tross for våre uoverensstemmelser synes jeg vi klarer oss bra. Selv om det er et slags tvangsekteskap får vi det til å fungere rimelig bra. Det er svært sjeldent vi ikke klarer å snakke sammen. Det opplever jeg som fint, og det er jeg glad for. Så vet jo jeg også at du er avhengig av oss. At vi er med på å bidra til at det du mener når flere.

Jeg vil faktisk strekke det såpass langt at jeg vil si at jeg er litt glad i deg, kjære politiker. Først og fremst fordi du står på. For noe du tror på. Hva du står på for er jo høyst variabelt, men du er i alle fall engasjert. Det mener jeg du skal ha honnør for, og særlig når du gir så mye av din tid. Uten betaling. Kanskje også med mye kjeft å få. Men du bretter opp ermene. Gir deg ikke. Skriver enda et leserinnlegg. Hva gjelder leserinnlegg har vi for øvrig trykket 213 av dem den siste måneden, fra 8. august og til og med lørdag 7. september. De 213 leserinnleggene er blitt signert med totalt 217 forskjellige navn. Meningene deres har fylt 84 avissider på disse 27 dagene. Jeg tipper det hadde blitt 150 sider dersom vi hadde gitt innleggene ut som bok med stive permer. Såpass er omfanget fra dem som også banker på dører for å snakke med folk. Som står på stand. Deltar på møter. Organiserer og bidrar.

Noe som ofte står i sterk kontrast til politikerne som har gjort politikk til en jobb. Med brukbare betingelser som de bestemmer selv. Det er ikke mange som har det slik. Jeg har stor respekt og verdsetter selvsagt også de som er så opptatt av samfunnet rundt seg at de vil gjøre det på heltid. Kanskje bare for en periode. For all del, for det kan være litt av en jobb det også, enten man er statsråd, ordfører eller gruppeleder med sekken full av styreverv.

Det er imidlertid ikke vanskelig å være enda mer imponert over deg som står bak. Som står et stykke ned på lista. Helt frivillig. Nettopp derfor kommer vi til å publisere en liste over alle som gjør det her i fylket. Alle 2476 personer som stiller til valg i kommunene Telemark og samtlige 561 som vil bidra til demokratiet i den nye fylkeskommunen får navnet sitt på trykk i mandagsavisen og på Varden.no i løpet av helgen.

Valgdagen er demokratiets festdag. Det vil vi bidra til, så godt det går. Ikke bare ved å trykke navnene på alle som vi bidra til dette samfunnet, men også gjøre det enklere å gjøre et valg. Noe som er den opplagte baktanken når vi har skrevet om den politiske situasjonen i samtlige kommuner i Telemark. Eller at vi har arrangert ti valgdebatter (som har hatt en oppslutning som har vært aldeles fantastisk), publisert meningsmålinger og laget saker om hvordan folkene i de forskjellige partiene vil gjøre sitt område bedre.

Kjære politiker: Takk for at du vil. Takk for at du er engasjert. På vegne av meg. Og oss. Uten deg stopper det opp. Uten deg er det ikke noe demokrati. Det må vi være klar over. På samme måte som at vi er forberedt på og vant til at forholdet vårt kan være litt stormfullt av og til.

God helg, Telemark – og godt valg!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør