KRITISK: Med sin legebakgrunn, er Elisabeth Swensen kritisk til hvordan koronapandemiens mange tiltak fører til angst, ensomhet og et samfunnsklima der det ikke er legitimt å ytre seg kritisk. Foto: Knut Heggenes

Fryktkultur, angst, ensomhet, konkurser: – Nå må vi passe oss for hva denne pandemien gjør med oss

Fryktkultur, angst, ensomhet, konkurser, manglende samfunnsdebatt og ungdom som må betale en stor del av prisen for sterke statlige tiltak, er noe som bekymrer lege Elisabeth Swensen (69) sterkt.

– Ja, nå må vi virkelig passe oss for hva denne pandemien og tiltakene gjør med oss. Det er tid for en bredere samfunnsdebatt om veien videre. Jeg lurer jo på hva som har skjedd med journalistikken, som nesten bare er opptatt av å formidle tall. Og er det noen som ytrer seg litt kritisk og spørrende, så hagler det jo med tilbakemeldinger i sosiale medier. Jeg er veldig bekymret for langtidsvirkningene av pandemien og tiltakene.

De unge som betaler mye av prisen

På et verdiseminar i Vinje sist søndag var den tidligere kommunelegen i Seljord, som nå er overlege på Rehabiliteringssenteret AIR i Rauland, en av de inviterte innleggsholderne. På seminaret løftet hun fram flere perspektiver, som hun mener blir borte i en situasjon der begrunnede motforestillinger ikke kommer godt nok fram.

Varden møter Elisabeth Swensen hjemme på gården i Flatdal.

BETENKT: Elisabeth Swensen etterlyser en bredere samfunnsdebatt om tiltak og konsekvenser rundt koronapandemien. Foto: Knut Heggenes

– Det er de unge som nå betaler mye av prisen for de sterke tiltakene. Jeg er redd for at mange unge på vei ut i livet vil bli skadelidende. Vi klarer ikke å måle hvor mange unge som dropper ut av skolen og studier, hvor mange som blir arbeidsledige og hvor mange som vil måtte slite med angst og depresjon. Jeg mener jo at vi burde være flinkere til å skjerme eldre og risikogrupper, og at vi i større grad må klare å holde samfunnet åpent framover.

Covid 19 trumfer alle andre temaer

Det sterke fokuset på smittetall helt ned på kommune- og bydelsnivå, mener Swensen kan bidra til koronaskam, en «jakt» på dem som er smittet og at mange ikke ønsker å teste seg.

– Ja, det altfor sterkt fokus på tallene og lite oppmerksomhet på hva som ligger bak. Mediene pøser ut tall i hver nyhetssending. Det blir jeg deprimert av. Vi har aldri snakket om sykdom og virus på denne måten tidligere. Akkurat nå trumfer covid 19 alle andre temaer i samfunnsdebatten. Denne måten å håndtere det på bidrar til smitteskam, og i små samfunn, i verste fall en jakt på hvem det er som er blitt smittet. Jeg er sikker på at det er mange som ikke ønsker å teste seg i frykt for å få en positiv test. Dette er ikke bra for håndteringen av pandemien, sier Swensen, som understreker at hun ikke er noen opprører eller sterk kritiker av kampen mot pandemien. Hun støtter i stor grad tiltakene, men er opptatt av hvordan de formidles og konsekvensene.

Les også
Hans og Hallvard oldefar ble ballongfarernes redningsmann: – Det er en fantastisk historie

– Jeg er opptatt av at det blir en normalisering i måten snakke om denne virussykdommen på.

Må kunne diskutere

Swensen spør seg også om myndighetene og folk flest mener at ingen skal måtte dø av denne sykdommen.

– I alle andre sammenhenger gjør vi kostnad - nytte vurderinger når vi prioriterer helsetiltak. For eksempel aksepterer vi at bort imot tusen mennesker dør av influensa hver vinter og at liv går tapt i biltrafikken. Vi må kunne ta inn over oss at dette er et virus som først og fremst er farlig for eldre og skrøpelige mennesker – ikke for yngre friske. Da bør vi innrette oss mer etter det framover.

– Jeg er sterkt kritisk til den brede nedstengningen av kulturaktiviteter og breddeidrett. Og konsekvensene av myndighetens måte å spille på frykt på, er jo at sosiale og kulturelle aktiviteter som er innenfor regelverket, også stenges ned. Det tas masse beslutninger rundt om der arrangementer og sammenkomster som absolutt burde og kunne vært gjennomført, blir avlyst. Det er jo akkurat nå vi trenger sosial kontakt og aktivitet, sukker Swensen lett oppgitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

At det brer seg en ørken

– Hva er du mest redd for i disse tider? Å få korona?

– Jeg er ikke mest redd for å få korona, selv om jeg er 69 år og har hatt to hjerteinfarkt. Det jeg i så fall er redd for, er å smitte andre og konsekvensene det ville fått på arbeidsplassen min. Jeg kjenner på det ansvaret, ja.

PÅ GÅRDEN: Elisabeth Swensen hjemme på gården i Flatdal. Foto: Knut Heggenes

– Det er den personlige nedstengningen jeg er mest bekymret for. At det brer seg en ørken innvendig i oss. Denne pandemien er den første smittsomme sykdommen som følges minutt for minutt i media. Det gjør noe med oss både som enkeltmennesker, beslutningstakere og med beslutningene. Og det er vel kjent at makt styrker seg i krise.

Noen gode råd

– Hva vil du si til folk som sliter i disse dager – både unge og eldre?

– Det er mange som er redde nå, også mange som ikke er i risikogruppen. Vi ser klare tegn på en kollektiv depresjon. Da er det viktig – i det store bildet – å tenke på at vi er et samfunn med store ressurser, et veldig bra helsevesen, god eldreomsorg, en gjennomsnittlig svært god helse og stor tillit til myndighetene. Vi har noen veldig gode forutsetninger til å håndtere pandemien veldig mye bedre enn nesten alle andre land.

Les også
Nå har ordførerne svart på spørsmål fra Varden-leserne

– På det private plan må vi jobbe med å opprettholde de sosiale kontaktene. Det er ikke ulovlig å gå på besøk. Er det noen gang vi skal gjøre det – er det nå. Velg deg noen få. Ta mål av deg til å forstå mer av situasjonen vi er i. Prøv å tenk rasjonelt og kritisk, ikke tro på alt du hører. Det vil ta ned den unødvendige angsten. Og gå ut en tur. Det er gull verdt, slår Elisabeth Swensen fast.

Bidrar ikke til menneskekjærlighet

Det er liten tvil om at 69-åringen har tro på at vi skal komme gjennom pandemien, men hun er kritisk til hvordan fakta kommuniseres, mangel på perspektiv og konsekvensene av det.

– Norske helsemyndigheter har sviktet den delen av oppdraget som er å ikke spre unødig frykt. God folkeopplysning innebærer også å ikke spre frykt. Det snakkes for lite om tiltaksbyrden. Fryktkultur er aldri bra. Det bidrar ikke til menneskekjærlighet, men mistro og urolighet. Et samfunn der vi stenger oss inne og verner oss mot andre, bidrar ikke til menneskekjærlighet.

– Skal du ta vaksinen når den kommer?

– Alle som får tilbud om det, bør ta vaksine.

Artikkelen fortsetter under annonsen.