– I et historisk perspektiv har arbeidsledigheten vært lav i 2023, men den har steget gjennom året. Med høy prisvekst, økte utgifter og stigende styringsrente har mange bedrifter fått mindre handlingsrom. Vi forventer at det vil bli litt lavere etterspørsel etter arbeidskraft i 2024, og at ledigheten derfor vil stige noe i det nye året også, sier Anders Anundsen direktør i NAV Vestfold og Telemark i en pressemelding.

Gjennomsnittlig arbeidsledighet i landet er 2,3 prosent, mens den er 2,9 prosent i Vestfold og Telemark.

– At vår region har høyest ledighet kan henge sammen med næringssammensetningen her. Det er ikke uvanlig at en økende ledighetstrend starter i vår region. Dette viser seg også ved at vi ser en økning i antall permitteringer, mener Anundsen.

I november var 753 av arbeidssøkerne permittert. Det var 172 flere enn i oktober. De fleste permitterte kommer fra bygg- og anleggsbransjen.

Utvikling og ledige stillinger

Mens januar startet med lav arbeidsledighet, har ledigheten steget gradvis gjennom året.

Så langt i desember er det registrert 1 611 nye ledige stillinger. De fleste ledige stillingene var innen helse og omsorg, industriarbeid og kontorarbeid.

Mange kommer fra Ukraina

Andelen arbeidsledige er høyere blant de med innvandrerbakgrunn, og stadig flere kommer fra Ukraina. NAV har registrert 314 personer som helt arbeidsledige eller arbeidssøkere på tiltak fra Ukraina i vår region.

– Flere av de som har flyktet fra Ukraina registrerer seg som arbeidssøkere. Det er viktig å bidra til at disse kommer raskt ut i arbeid. For å lykkes i dette arbeidet er vi helt avhengige av at kommuner og andre arbeidsgivere, sammen med NAV, legger til rette for flere praksisplasser, sier Anundsen.

Det var høyest arbeidsledighet i Nome med 3,4 prosent etterfulgt av Horten med 3,3 prosent.

Kviteseid har lavest ledighet med 1,1 prosent.

Neste års utfordringer

– Til neste år, i et antagelig mer krevende arbeidsmarked, blir det ekstra viktig å styrke den kompetansen arbeidsmarkedet trenger. NAV må, sammen med næringslivet og andre offentlige samarbeidsaktører, jobbe ekstra for å inkludere flere i arbeidslivet. Spesielt de yngste, innvandrere og de med helseutfordringer må støttes inn i meningsfull aktivitet og arbeid, gjerne gjennom ulike kompetansehevende tiltak, avslutter Anundsen.