Kort oppsummert

  • Antallet mennesker som ber om matutdeling i Skien har økt drastisk. Kjersti Beate Crowo har hentet matposer i flere år.

  • Matutdelerne må nå sjekke inntektene til dem som ber om matposer for å sikre at fordelingen blir rettferdig, noe Crowo mener er nedverdigende og krenkende.

  • Odin Adelsten Aunan Bohmann (Ap) bekrefter at kommunen vil se på systemet og vurdere behovet for ytterligere støtte.

  • Frelsesarmeen i Skien har implementert et system for å registrere økonomien for de som ber om hjelp, for å forhindre utnyttelse og sikre en rettferdig fordeling av matposer.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av våre journalister.
Les mer om hvordan vi forholder oss til kunstig intelligens.

Kjersti Beate Crowo fra Skien roper varsku. I flere år har hun kjent på kroppen hvordan det er å være fattig.

– Jeg begynte å hente matposer for fem-seks år siden. Da var vi rundt ti stykker i køen. Siden har det bare økt til 20, 50, 100, til vi nå står 140 stykker i kø rundt den gamle skolen, sier Crowo.

Må ta grep

Annenhver fredag kommer hun til Freslesarmeens lokaler i Skien. Da er matposene pakket og Crowo håper det ligger an til en sjelden, varm middag. I tillegg til at matkøene blir lengre, har hun også merket at matposene er blitt litt mindre fulle enn før.

– Behovet for hjelp er større enn noen gang. Matposene blir bare mer og mer slunkne, sier Crowo.

Pågangen fra alle dem som ønsker hjelp, gjør at matutdelerne må ta radikale grep for å sile ut hvem som kan få sin matpose. Dét synes Crowo er tungt.

– Nå blir vi bedt om å vise selvangivelsen. Det er nedverdigende. Man er jo modig nok fra før av når man stiller seg i en matkø. Men nå må vi altså bøye hodet en gang til. Det er så krenkende, sier Crowo.

Hun understreker at gjengen som deler ut matposer på Frelsesarmeen er de mest godhjerta og skjønneste som finnes. Det hun ønsker nå er at man ser på systemet.

– Noen må si fra nå. Og det er jeg villig til å gjøre, sier den engasjerte skienskvinnen.

– Nok er nok, hvor fattige skal vi bli, legger hun til.

– Noen må si fra nå. Og det er jeg villig til å gjøre, sier den engasjerte skienskvinnen. Foto: Fredrik Nordahl

Bevise krise

Antall som må be om hjelp til å få utdelt mat har økt og økt de siste årene. Kommunen har bevilget betydelige beløp opp igjennom, men behovet er der fortsatt. Nå har matkøene på ny strukket seg inn på rådhuset. I formannskapet nylig ba Aps Odin Adelsten Aunan Bohmann om midlene kommunen bevilger står i stil til det faktiske behovet.

ALVORLIG: Det ble en alvorlig tone i salen da formannskapet i Skien diskuterte matkøene i byen. Foto: Fredrik Nordahl

– Dette er noe vi MÅ ta opp. At noen må bevise at de er i en krise, det er grusomt, sier Bohmann.

Han fikk støtte av et samlet formannskap. Til sammen er det 14 ulike organisasjoner i Skien som driver med matutdeling. Kommunen vil nå skaffe en oversikt over hvordan de jobber og se på hvordan de samarbeider. I tillegg kommer de også til å be «noen voksne» om hjelp. Karianne Hansen i Frp vil ta med Bohmann til Stortinget for å snakke med politikerne der.

– Jeg lurer på hvordan vi har havnet her. Dette klarer ikke bare vi her i Skien å løse sammen. Derfor vil jeg gjerne at vi tar toget sammen til Oslo, Odin, sier Hansen.

Rettferdig system

I lokalene til Frelsesarmeen i Skien ble det kjøpt inn ekstra mat for over 800.000 kroner for å dele ut i desember. Ekteparet Rose og Matthew Nanang som begge er majorer i Frelsesarmeen bekrefter at de har et system for å registrere hvordan den økonomiske situasjonen er for dem som ber om hjelp.

REGISTRERER: Ekteparet Rose og Matthew Nanang som begge er majorer i Frelsesarmeen bekrefter at de har et system for å registrere hvordan den økonomiske situasjonen er for dem som ber om hjelp. - Da blir det mer rettferdig. Foto: Fredrik Nordahl

– Vi har et felles system for hele Frelsesarmeen. I Skien startet vi med dette i desember. Det handler ikke bare om mat, men også om samtaler og annen kontakt man har behov for. De må bekrefte at de bor i Skien, i tillegg til lønnsutskrift eller støtte man får fra Nav. Vi gjør det for at det skal bli mest mulig rettferdig. Dette gjøres anonymt og ikke når man står i matkø, forsikrer Matthew Nanang.

Grådige

Ekteparet forteller nemlig at det finnes dem som kommer og ber om mat, som egentlig ikke hadde trengt å gjøre det.

– Vi går igjennom den økonomiske situasjonen til den enkelte. Har du mindre enn tre tusen kroner igjen å leve for, så kan du komme hit. Men vi har også dem som har mye mer enn det, og da sier vi til dem at det ikke er greit å komme hit for å hente matpose. Man kan selvsagt komme for det sosiale, men ikke for å hente mat, sier Rose Nanang.

Hun forteller at det har vært tilfeller av folk som har opp imot 20.000 kroner å leve for i måneden, mens andre har under to tusen kroner, som stiller seg i matkøen.

– Noen er så grådige, mens andre har nesten ingenting.

De to tror at registreringen som nå er satt i gang vil korte ned matkøen.

– Og da blir det også mer rettferdig, gjentar Rose.