Rekordmange har i år ringt inn til Giftinformasjonen om hoggormbitt. Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / NTB

Rekordmange sier de har blitt bitt, men: – I noen tilfeller kan det være litt rart

Rekordmange har i år ringt inn til Giftinformasjonen om hoggormbitt. Hittil er det registrert nær like mange henvendelser som de to foregående årene til sammen.

– Det har vært en sommer med mye godt vær, hvor mange har vært ute i naturen. Det har jo også vært veldig populært med campingliv og hengekøye, sier avdelingsdirektør Mari Tosterud i Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Siden mai har alle månedene vært rekordmåneder i antall henvendelser om hoggormbitt. Det er riktignok ikke slik at hver eneste henvendelse nødvendigvis representerer et faktisk hoggormbitt.

Hittil i år har Giftinformasjonen fått inn 791 henvendelser, noe som er over 50 prosent flere enn hele fjoråret – og nesten like mange som både 2019 og 2020 til sammen. Pandemien har som kjent ført til lite utenlandsreiser, og dermed en ekstra stor pågang i norsk natur.

– Økningen kan også skyldes at det stadig er flere som vet at de kan få god veiledning hos oss, det vet vi ikke helt, sier Tosterud.

Det finnes imidlertid ingen konkret oversikt over hvor mange som faktisk blir bitt av hoggorm eller blir behandlet for bitt, ei heller hvor i landet flest tilfeller skjer.

Kan forveksles med insektbitt

Tosterud sier at de mistenker at mange som ringer inn, kun tror at de er bitt av hoggorm, mens veilederne iblant antar at sannsynligheten er liten for at det har vært hoggorm på ferde.

– I noen tilfeller kan det for eksempel være litt rart at folk ikke har sett ormen om de er bitt i underarmen, men folk får uansett alltid råd som om de er bitt, sier hun.

Hoggormens bitt er ofte to punktformede stikk med 3–9 mm avstand. Enkelte innringere beskriver merker hvor prikkene er mye lengre fra hverandre, noe som kan forklares med at det heller kan være snakk om et insektbitt, ifølge Tosterud.

– Enkelte insektstikk kan også føre til små prikker, hvor man hovner opp og det blir rødt. Forvekslingsmulighetene kan være ganske store, sier hun.

Mange som ringer inn, forteller dessuten at de har søkt på nettet etter hoggormbitt for å sammenligne. Men på nettet ligger det mange bilder som ikke viser typiske hoggormbitt-reaksjoner, ifølge Tosterud.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Neste år har jeg lyst til å spørre folk som er sikre på at de er bitt, om de kan sende inn bilder til oss slik at vi kan bruke det for å vise hvordan det ser ut.

Trenger ikke være alvorlig

I sommer ble enkelte situasjoner først ikke oppfattet som alvorlige fordi de som ringte inn, hadde fått hevelse uten generell sykdomsfølelse. Hevelser som utvikler seg raskt og kan bli store, kan være viktige å behandle med motgift raskt, understreker Tosterud.

Men skulle man bli bitt, trenger man ikke nødvendigvis å få panikk. Det er nemlig ikke sikkert at man har fått hoggormgift inn i kroppen. I mange av bittene er giftmengden minimal, slik at man får liten eller ingen reaksjon. Disse bittene kalles tørre bitt.

– Det er ikke mange som trenger sykehusbehandling. De fleste får milde symptomer, sier Tosterud.

Det er også veldig avhengig av hvor man blir bitt. Dersom man blir bitt i foten eller armen, kan reaksjonen ofte bli mindre alvorlig enn om man blir bitt i de øvrige delene av kroppen. Barn, eldre, gravide og folk med underliggende sykdommer er dessuten mer utsatt. Men hoggormbitt får sjelden dødelig utfall.

– Noen blir skikkelig dårlige ganske raskt, men det er ufattelig sjelden at noen dør, sier hun.

(©NTB)

Lite utenlandsreise i pandemien har ført til en større pågang i norsk natur enn vanlig. Dette kan være en av årsakene til at rekordmange ringer inn om hoggormbitt. Illustrasjonsfoto: Berit Keilen / NTB