På REISE: Solvor og Sudha jobbet sammen i Nepal, gjennom organisasjon Medical Aid Mountaineering. Sudha jobber nå som øre, nese og hals kirurg i Pokhara, Nepal, mens Solvor er anestesisykepleier på Ullevål Universitetssykehus. Foto: Privat

– Ser kolleger rundt om i Norge skryter av å ha blitt vaksinert. Veldig bra, men samtidig har jeg en ugrei følelse

– Vi vil se glansbilder av hverandre og glemme den blodige urettferdighet som regjerer verden.

Det sier Solvor Mowinckel Småkasin (37). Hun bor i Sauland og er anestesisykepleier på Ullevål Universitetssykehus.

– Akkurat nå er jeg i permisjon. Jeg sitter jo egentlig i glasshus, men jeg klarte ikke la være å legge ut en kommentar på Facebook etter følelsen jeg fikk i går. Vi har det jo sjukt godt her i Norge. Folk er seg selv nærmest, det er vi veldig gode på. Dessverre, sier Mowinckel Småkasin.

Her er leserinnlegget:

Ser kolleger rundt om i Norge skryter av å ha blitt vaksinert. Veldig bra, men samtidig har jeg en ugrei følelse. Jeg delte en artikkel fra nrk.no i går. Observerer at den har laangt mindre «likes» enn bilder fra en fjelltur. Er virkelig mine venner og bekjente blitt så "meg og mitt? Jeg lukker øynene for hva som skjer i verden, så lenge vi har en sprek kropp og likes på fb og IG..!?

Som mange vet, er mitt hjerte spesielt i Nepal. Et lite land som har 265 500 smittede med et land areal på 147 180 km2.

Norge har et areal på 385 178 km2 og har 55 903 smittede. Tror de fleste av dere er såpass oppegående at dere skjønner at vi i Norge er ufattelig heldige, iallefall vår (les min) generasjon. Om du er Jørgen hattemaker eller kong salamon = samme behandling. Jeg slår et slag for at vi roer oss ned, samme gjelder meg- ikke klager over strenge tiltak (iallefall meg) og begynner å se litt videre, altså utenfor egen nesetipp!!

– Bra at noen har baller til å si ifra

– Jeg vil ha perspektiv på ting. Etter å ha lest en kronikk hos NRK av Lindis Hurum som er feltarbeider i Leger uten grenser delte jeg det på Facebook. Hun skriver: «-Etter utallige møter med mennesker i glemte kriser, bærer jeg på perspektiver som tidvis gjør meg uberørt i møte med virkeligheten her hjemme.»

– Hun sier mye av det jeg har diskutert med venner, kollegaer og familie. Mange tenker jeg er kynisk, jeg tenker at det er bra at noen har baller til å si ifra at nok er nok. Jeg kjente at dette er ikke greit. sier Mowinckel Småkasin.

Hun tenker seg om et lite sekund.

– Jeg står for det jeg skriver i innlegget. Jeg har selv vært i mange fattige land og sett hvordan folk har det der. I dag snakket jeg venninna mi i Nepal. Hun bor sammen med mor, far, fire søsken og en tante. Om de blir syke av Covid 19, må de velge hvem som skal få helsehjelp. Hvem er mest verdt? Dette er hverdagen i så mange land. Her hjemme er det meg og mitt som rår. Folk lukker øyne for det som skjer ute i verden.