Tirsdag la regjeringen fram en stortingsmelding om politiet bestående av 42 tiltakspunkter. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Slik vil regjeringen styrke politiet i distriktene

Politietaten må fortsette effektiviseringen, og den videre styrkingen av politiet skal skje ute i distriktene, mener regjeringen.

Tirsdag la justisminister Monica Mæland (H) og statsminister Erna Solberg (H) fram en stortingsmelding om politiet bestående av 42 tiltakspunkter.

Meldingen som staker ut veien videre kommer fire år etter at politireformen ble innført og gir status på oppfølgingen av beredskapsevnen etter 22. juli 2011 (Gjørv-kommisjonen).

– Denne meldingen kommer nå fordi vi er inne i en avgjørende tid for norsk politi, sa statsministeren da meldingen ble lagt fram.

Blant nøkkelpunktene i stortingsmeldingen er at ressursbruken i politi- og lensmannsetaten må effektiviseres videre, den videre styrkingen av politiet skal skje ute i distriktene, og at målsettingen om en nasjonal grunnbemanning på to politifolk per 1.000 innbyggere fortsatt står.

Oslo 20200623. Statsminister Erna Solberg presenterer ny stortingsmelding om politiet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Foto: Fredrik Hagen

Har møtt mye kritikk

Ifølge meldingen har politidekningen økt fra 1,71 da regjeringen Solberg entret regjeringskontorene til 1,94 ved utgangen av 2019.

Regjeringens nærpolitireform ble vedtatt gjennom et bredt forlik på Stortinget i 2015 og satt i verk året etter. I reformen ble blant annet 27 politidistrikter slått sammen til 12.

Les også
Frykter lovløse tilstander: - Det kan utvikle seg en kultur om at her er det fritt fram

Reformen har fått mye kritikk, blant annet for at den har ført til økt byråkrati, at politiets resonstid har økt, for lang etterforskningstid og mangel på kapasitet fra topp til bunn i straffesakskjeden.

I fjor høst trakk også Arbeiderpartiet sin støtte til reformen fordi de mener norsk politi har utviklet seg i feil retning.

Les også
– Jaså, er det nærpolitireformen som kommer på besøk

Begynnende positive resultater

En evaluering utført av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i vår konkluderer med at reformen har gått på bekosning av lokalpolitiet og at man ikke har hatt god nok oversikt over kostnadene.

DFØ konkluderte også med at reformen gradvis begynner å få positive resultater, blant annet har etterforskningen av de mest alvorlige sakene blitt bedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Regjeringen vil videre fortsette forbedringsarbeidet på straffesaksområdet, og at politiet skal satse mer på den mest alvorlige kriminaliteten, som drap, seksualitet og vold i nære relasjoner.