Varden

Nyheter

– Vi vet noe om hva Google er i stand til. Det er faktisk henimot tussete

– Vi vet noe om hva Google er i stand til. Det er faktisk henimot tussete

Hva betyr det egentlig at Google har kjøpt en tomt på 1947 mål i Skien?

Det kan, strengt tatt, bety null og niks, for det er nokså åpenbart at det må bygges og etableres aktivitet først. Da kan det bety noe. Hvor mye og hva? Det er det ingen som vet. Eller kan vite. Vi vet imidlertid noe om hva en aktør som Google er i stand til. Det er faktisk henimot tussete.

De aller, aller fleste jublet over nyheten Varden kunne bringe forrige fredag. Men det gjelder å holde hodet kaldt, også, for det er sider ved en slik etablering det er verdt å diskutere. Enten det dreier seg om naturmangfold, bygge- og næringsaktivitet i et flott skogområde, demokratiske prosesser, nødvendigheten av åpenhet og innsyn og skatte- og avgiftspolitikk. Blant annet. I noens øyne er Google et gigantisk, skummelt troll. For å si det som det er.

Se dette bildet i full størrelse
Ole Johnny Hansen - Google

Etter at nyheten sprakk har det vært en nokså jevn strøm av spørsmål om det aller meste, om alt fra at det bare er grunneier Leopold Løvenskiold som kan smile hele veien til banken etter å ha gjort ei kule, til økning i strømprisen, bonanza i boligmarkedet og om ikke enkelte av anslagene for hvor mange arbeidsplasser dette skaper har vært noe overdrevet. Det siste kan nok hende, men dette vet vi altså ikke. Ikke det, heller. Vi vet imidlertid at det vil være vår jobb å finne svar på mange av disse spørsmålene og problemstillingene og bringe fakta til torgs, slik at vi alle kan ha opplyste og gode og diskusjoner.

Vil Googles tilstedeværelse få innvirkning på politiske og byråkratiske prosesser i rådhuset i Skien? Ja, selvsagt – og på samme måte som at Norsk Hydro helt åpenbart har vært en viktig aktør for kommunene de har (og har hatt) virksomhet i. Har Hydros anlegg på Herøya ført til at Porsgrunn kommune har lyttet til dem? Noe annet ville ha vært rart. Slik har det også vært på Rjukan og Notodden. Rjukan, som det kanskje fremste eksempelet, hadde ikke eksistert uten Hydro. Vi kan alltids debattere om det var en god eller dårlig idé å legge Rjukanfossen i rør, men dersom dette ikke hadde skjedd, ville ikke Rjukan ha blitt en by og hele Telemark ville ha sett annerledes ut. Uten ammoniakk fra Rjukan hadde det ikke vært noe poeng i å bygge Eidanger Salpeterfabrikker fra 1928 og utover. Herøya kunne ha forblitt den landlige idyllen det en gang var, med beite- og utmark, noen gårder og noe skipsbygging. Men vi kan jo ikke helt vite. Det vi vet, er at Hydro på Herøya har vært – og fortsatt er – en helt sentral del av Grenlands grunnmur. Fordi det ble gjort noen riktige valg.

For vi vet at det kunne ha blitt helt annerledes. Drammen, Larvik og Kragerø ville også legge til rette for etableringen av Hydros nye fabrikk. Det er, for å si det forsiktig, flust av paralleller til i dag, når vi ser hva Harald Hals skriver i Eidangers bygdehistorie, om etableringen av Eidanger Salpeterfabrikker på Herøya:

Formannskapet i Drammen ble meget betenkt over de krav Norsk Hydro stilte til de kommuner som kunne tenkes å ta imot dets nyanlegg. Betydelige areal, gratis grunn, svære mengder elektrisk kraft til redusert pris, betydelige kaianlegg og stor vanntilførsel. Innenfor selve Drammens grenser kunne et slikt anlegg ikke rommes. Ble det lagt i omegnen, ville byen få svært lite igjen i form av skatteinntekter. Selv om det skulle lykkes å få Norsk Hydro til å reise nyanleggene sine der, ville det kunne medføre store ulemper. I tilfelle av arbeidskonflikter eller om anlegget ble umoderne, kunne kommunen komme til å bli økonomisk lammet. Enstemmig fant derfor Drammen formannskap at det ikke var noen grunn til å forhandle videre med selskapet.

Jeg vet ikke hva de tenkte i Drammen senere, men det skal vel noe til å karakterisere Hydros valg av Herøya som en ulykke for Porsgrunn, Grenland og Telemark. Regnestykket har nok vært positivt, og vel så det. Et datasenter på Gromstul i Skien er ikke helt som Hydro, selv om tomten er større enn Herøya Industripark. Det er store tall for det meste som dreier seg om både Hydro og Google.

Norge og Irland kan sies å ha noen fellestrekk. Landene er nesten like store målt i antall innbyggere. Fra begge land flyktet, i sin tid, folk i flokk og følge for å finne lykken i USA. Vi har stolte kulturtradisjoner og tradisjonsrik historie. Irene har leprechauns. Vi har tusser. Troll også, for så vidt. Vi har enorme mengder olje og gass. Noe ikke alle har. Det er en gave fra naturens side, som vi har forvaltet godt. Blant annet med høy skattlegging. I Irland kommer det ikke så veldig mye mer enn gress, korn og poteter opp av jorda. Likevel har landets brutto nasjonalprodukt passert Norges. Hvorfor?

Irland er, i motsetning til Norge, et skatteparadis. Kanskje i enda større grad enn Karibia. Hvilket er attraktivt for store, multinasjonale selskaper. Så attraktivt at Irlands BNP i 2015 økte med over 25 prosent (faktisk nærmere 35 prosent, har det vist seg). Veksten i BNP har vært så ellevill at nobelprisvinneren i økonomi, Paul Krugman, har omtalt den irske økonomien som «leprechaun economics». Den irske sentralbanken har måttet lage en slags tilpasset, lokal variant av BNP (Irish GNI) for at det skal være sammenlignbart med andre land.

Først i 2018 fant man ut at det var Apple som var kilden til den absurde BNP-veksten i 2015 etter at de hadde snudd litt om på pengestrømmene sine. Dette innebærer enorme pengesummer, en solid dose avansert økonomi, skatteplanlegging verden ikke har sett maken til, begreper som «Double Irish» og «Green Jersey» og en bot på 13 milliarder fra EU (som fortsatt er bestridt).

Poenget er imidlertid dette: Irene har gjort lav selskapsskatt til sin olje og gass. Ved årsskiftet var det, ifølge IDA Ireland, 229.057 ansatte i det som omtales som multinational sector. Store, amerikanske teknologiselskaper er blant disse. Om lag 700 amerikanske selskaper har en avdeling i Irland, ifølge The Guardian. Blant dem finner vi giganter som Intel, Boston Scientific, Dell, Pfizer, Hewlett Packard, og Johnson and Johnson. Tallene varierer, men Apple har anslagsvis 6000 ansatte i Irland. Facebook engasjerer totalt 4000 (og har planer om å ansette 1000 nye i år). Irish Times kunne i fjor høst fortelle at de drøyt 1000 som var ansatt direkte i Facebooks irske avdeling, hadde en gjennomsnittslønn på 154.000 euro, altså 1,5 millioner kroner eller så. Det er tre ganger så mye som en gjennomsnittlig irsk årslønn. Husprisene i deler av Dublin har – som i Silicon Valley i California – gått i taket. Dublin har, nærmest selvsagt, fått Silicon Docks. Irland har den yngste befolkningen i EU og den høyeste tettheten av arbeidstakere med en grader innen it og matematikk.

Alt er selvsagt ikke perfekt i Irland, og landet gikk på en solid smell for noen få år siden, og ble sammenlignet med kollapsen i økonomiene i Portugal, Italia, Hellas og Spania. Men det gikk raskt fra sammenligning med de asiatiske tigerøkonomiene med høye vekstrater (Celtic Tiger) til en boble som sprakk og videre til Celtic Phoenix om landet som reiste seg som Fugl Fønix.

Irene kunne ha satset på poteter og brennevin, men valgte å tiltrekke seg de store selskapene. Som i dag, i stor grad, er teknologiselskaper. Det blir ikke slik i Grenland av at Google har kjøpt en tomt. Det er imidlertid forbausende å se hvor raskt dette er egnet til å påvirke. Allerede samme dag som nyheten kom, begynte eiendomsmeglere i Grenland å omformulere seg i prospektene. Torsdag fortalte IT-selskapet 24SevenOffice at de vil legge sitt datasenter til Høgås på Notodden – og Google-kjøpet var det som skulle til, ifølge toppsjef Ståle Risa.

Vi kan trygt si at det blir spennende. Forhåpentligvis uten at vi snakker om «tusse-økonomi». Men det vet vi ikke.

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør