annonse

Vikarierende argumenter

Vikariende argumenter
Vikariende argumenter: (Foto: Ole Johnny Hansen)

Her er redaktør Tom Erik Thorsen sin lørdagskommentar

Tom Erik Thorsen

Få de kommersielle bemanningsbyråene ut av arbeidslivet.

Setningen over har jeg ikke skrevet selv. Den er klippet direkte ut av SVs partiprogram. Og ja, dette er rikspolitikk, men også i lokalpolitikken – og ikke minst nå før valget – opplever jeg at arbeidsliv i sin alminnelighet er et nokså hett tema. På mange måter, fordi svært mye kretser rundt nødvendigheten av å ha en jobb. Skien hadde, for eksempel, ikke hatt en andel fattige barn på vanvittige 17,2 prosent dersom alle foreldrene hadde vært i jobb. Vi klarer bare ikke å løse slike problemer dersom vi ikke får folk i jobb.

Nettopp derfor er det interessant å registrere den tunge skepsisen mot vikar- og bemanningsbyråer. «Skepsis» er neppe helt dekkende, for det finnes, som vi ser over, partier som vi forby bemanningsbyråer som sådan. Denne motstanden preger den politiske venstresiden tungt, og langt inn i Arbeiderpartiet, som vil ha «forbud mot innleie for useriøse aktører», vil «regulere bemanningsbransjen strengere» og «fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser».

Det kan ikke være snev av tvil om at ikke alt er på stell i alle vikar- og bemanningsbedrifter. Særlig når det gjelder de som retter seg mot byggebransjen. Så tror jeg heller ikke at utfordringene (for å bruke et ord som er litt for pent) i denne bransjen kun dreier seg om innleie. Det må være lov å si at det er mye rart, og vel så det. Ren, skjær økonomisk kriminalitet, for eksempel. Per Ove Sivertsen snakket om dette på et debattmøte Varden arrangerte med NHO forleden. Han driver ikke bare byggmesterfirmaet Strøm & Sivertsen, men er også leder i Byggmesterforbundet. Han var klokkeklar på at kriminelle finner smutthull over alt, særlig fra det offentlige («der det er mest penger å hente»), og at det ikke føres nok tilsyn. Han påpekte at mange små og mellomstore bedrifter tok et betydelig ansvar for lærlingene og etterlyste at det må bli mer attraktivt for bedriftene. – Får vi ikke dette til, er det ikke ungdommer igjen. Yrkesfagene raderes ut, sa han.

Jeg tror han har rett. Jeg tror også at det er i bransjens egen interesse at det er ordnede og gode arbeidsforhold og - ikke minst - påfyll av kompetanse og dyktige hender, blant annet gjennom lærlinger. Da er det en god idé at det offentlige, som stor innkjøper, følger opp og setter krav. Her er Skiensmodellen et svært godt eksempel. Modellen er faktisk så bra at den er blitt eksportert til andre kommuner. Den er også et eksempel på at lokalpolitikk og kan bli større enn seg selv. «Alle» står bak modellen, men det er betimelig å påpeke at ordfører Hedda Foss Five (Ap) har vært svært aktiv og sentral. Modellen handler, i korte trekk, om helt konkrete tiltak mot svart arbeid og sosial dumping.Et av punktene i modellen omhandler innleid arbeidskraft; det kreves skriftlig begrunnelse på hvorfor det er nødvendig med innleie, arbeidstakerne skal ha lønn mellom oppdragene og arbeidsmiljøloven skal følges.

Det er denne veien vi må gå. Altså at de som kjøper inn varer og tjenester må stille krav til hva de kjøper og følge opp med kontroll og tilsyn. Dette vil utarme grunnlaget for dem som driver med snusk. Å forby en hel bransje, som noen altså tar til orde for, fordi noen ikke skikker seg, er svært betenkelig og åpenbart helt feil vei å gå.

I forrige uke publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en analyse som pekte på at antallet vikarjobber, fra 2015 til 2018, har økt fra 47.000 til 63.000. En nokså solid vekst. I visse deler av politikken er dette tall som får alarmen til å gå, men la oss se litt bak disse tallene: Utdanningsnivået er generelt lavere enn for andre sysselsatte, mens andelen som er under utdanning er noe høyere enn ellers. Andelen på korttidsopphold (altså de som ikke bosetter seg i Norge) og innvandrere er henholdsvis 27 og 32 prosent – mot 3 og 16 prosent i andre næringer. Hvis vi fordeler alle med vikarjobber i to grupper, «innvandrere eller ikke-bosatte» og «resten av befolkningen», ser vi at 60 prosent av de ansatte i vikarbyråer som hører til i den sistnevnte gruppen (la oss, grov forenklet, kalle dem «norske») er under 35 år. For innvandrere og ikke-bosatte er snittalderen betydelig høyere.

Det mest interessante spørsmålet er kanskje dette: Er det slik at vikarbyråer (og midlertidige ansettelsesforhold) er et springbrett til fast jobb? Det ser slik ut: «For personer uten jobb kan mangel på arbeidserfaring være en faktor som gjør det tyngre å komme inn på arbeidsmarkedet. Det kan for eksempel dreie seg om nyutdannete personer eller personer som kommer til Norge for å arbeide i en kortere periode. Det kan være enklere å få seg en vikarjobb fordi det er mindre risiko for firmaet å ansette personer fra vikarbyråer da de ikke forplikter seg til fast ansettelse med det første,» heter det i SSB-analysen, som også viser til en temmelig fersk rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet om samme tema. Her har forskerne spurt de som jobber i vikarbyråer direkte om deres, subjektive opplevelse. Et av funnene er at nær halvparten av de spurte mener en vikarjobb «passer meg bra nå», mens en tredjedel ikke mener det er en god løsning. Når de spurte ser litt fram i tid, snus dette på hodet, med to tredjedeler som ikke synes dette er en foretrukket løsning, mens kun en fjerdedel ser for seg fortsatt vikarjobb fram i tid.

Et interessant funn er at hele 48 prosent av de spurte «mener det ville være svært eller nokså vanskelig å få en ny jobb dersom man skulle miste jobben i bemanningsbyrået». Den selvopplevde ansettbarheten er ergo svært lav. Forskerne oppsummerer (blant annet) med at «arbeid gjennom bemanningsbyrå oftest er forbundet med at tilknytningen er instrumentell i en avgrenset periode, og gjerne som første steg inn på arbeidsmarkedet, eller i en såkalt screening-fase hvor arbeidstakeren kan få vist seg verdig til faste stillinger». Så bør det understrekes at dette kan også føre til at man faktisk blir «fastlåst i denne typen tilknytning til arbeidslivet, eller at man blir screenet ut av arbeidslivet».

SSB-analysen ser nærmere på «populasjonen som var sysselsatt i et vikarbyrå i 2016 til 2017». Da finner de at 38 prosent jobber i den samme virksomheten året etter. Av dem som ikke jobbet i samme virksomhet året etter, har to av tre funnet seg jobb i et annet selskap. 20 prosent av disse jobber i et annet vikarbyrå, «men de aller fleste jobber i andre næringer». Følger vi de samme folkene enda ett år lenger fram, finner SSB at andelen med såkalt «ukjent status» og som er ute av arbeidsstyrken (etter alt å dømme fordi de ikke lenger er i landet) øker, mens «færre som er registrert helt arbeidsledig og flere sysselsatt i andre virksomheter».

Og konklusjonen? Den er lett å forstå: «At så mange har fått jobb i en annen næring kan tyde på at når man først har fått en fot innenfor arbeidsmarkedet, kan det være enklere å skaffe seg jobb andre steder.»

Argumentasjon og konklusjon kan komme i overkant enkelt og fort i en del tilfeller. Kanskje også så tilpasset ideologi og tankesett at argumentasjonen blir henimot vikarierende. «Alt henger sammen med alt», men de fleste er imidlertid enige i at mangelen på jobb og inntekt er årsaken til mye som ikke er så bra her i livet. Det finnes også forskning og undersøkelser som viser utfordringer knyttet til innleie og midlertidighet. For all del. Det må vi løse, for eksempel med Skienmodellen, men det er et enda større problem dersom folk ikke kommer seg i jobb i det hele tatt. Da kan vikarjobb og en midlertidig ansettelse være en vei inn. Å forby dette, for deretter å tro at alle skal få faste, fulle jobber i løpet av neste år eller overskuelig framtid, er neppe særlig realistisk.

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.