Greta Thunberg skaper sterkt engasjement, både begeistring, bortforklaring og skepsis. Men skal vi la være å lytte til henne selv om hun har Asperger Syndrom, spør kronikkforfatteren.
Greta Thunberg skaper sterkt engasjement, både begeistring, bortforklaring og skepsis. Men skal vi la være å lytte til henne selv om hun har Asperger Syndrom, spør kronikkforfatteren. Foto: Daniel Reinhardt, AP/Scanpix

Mer enn en diagnose?

Hun har gjort det! I en alder av 16 år har hun klart mer enn all verdens politikere og andre forståsegpåere; et wake-up-call til hele verden ved å snakke rett fra levra, uten å pakke inn budskapet i retorisk tåkeprat.

Hennes engasjement har smittet ungdom i alle verdensdeler og ført til skolestreiker, bevisstgjøring og protest mot konservatisme og unnlatenhet i klimaspørsmål. Ungdommen har skjønt det. De uttrykker bekymring over klodens svært alvorlige diagnose og krever umiddelbar handling. Hun begeistrer hundretusener, men provoserer alle som frykter globalisering og mobilisering som krever at vi tenker nytt, tenker samarbeid over landegrensene og som utfordrer våre holdninger og vaner.

Og hva skjer? Jo, vi voksne velger i stor grad å tone ned budskapet i hva Greta Thunberg hevder. Vi møter henne med skepsis –og velger å fokusere på budbringeren framfor å ta innover oss budskapet.

Bortforklaringer, neglisjering og latterliggjøring av denne unge aktivisten står å lese i aviser, på nettsider og i andre media. Man unnskylder denne unge jenta, som både angivelig har en meget spesiell mor som nærmest jakter på diagnoser som kan passe hennes døtre, og som selv har fått merkelappen Asperger Syndrom som èn av flere diagnoser. Så, stakkars unge jenta! Hun bør vernes mot seg selv, hevder psykologer og journalister og mange av oss andre som mener oss meningsberettigete.

Men hva så, spør jeg som har jobbet med barn og unge med diagnoser innen autismespekteret i en årrekke? Er hennes engasjement og utvetydige budskap mindre gyldig ettersom hun har denne såkalte «nevropsykologiske utviklingsforstyrrelsen», Asperger Syndrom? Skal vi la være å lytte til henne av den grunn?

Selv sier hun i et intervju på Skavlan følgende: «Om jag inte hade haft Asperger och varit så konstig så hade jag fastnat i det här sociala spelet som alla andra verkar vara så förtjusta i, säger».

Trond Evenstad, undervisningsinspektør, Gjerpen barneskole, avd. Den Røde Skolen
Trond Evenstad, undervisningsinspektør, Gjerpen barneskole, avd. Den Røde Skolen

Er det du og jeg som sitter fast i dette sosiale spillet? Er det vår voksne generasjon som sliter med det omvendte perspektivet, nemlig at det nå er de unge som forteller oss i klare ordelag hva vi bør gjøre. Hvordan våger de? Hvordan kan de pur unge sette seg til doms over din og min livsanskuelse og definisjon av den sosiale konstruksjonen, også kalt virkeligheten. Det er vi som vet! Det er du og jeg som har definisjonsmakten! Kom ikke her!

Asperger Syndrom i teorien definert som: Avvik på tre sentrale områder, nemlig: Sosial interaksjon med andre, avvik i kommunikasjon og språk, atferdsmønster som er begrenset og/eller stereotypt. At hun tør! Så skyter vi på budbringeren og trekker unnskyldende på skuldrene.

Båstenking og stereotypier har i liten grad brakt verden videre. Hva så hvis Greta Thunberg har rett? Hva hvis hennes ekte engasjement, emosjonelt som intellektuelt, kan føre til at verden mobiliserer for miljøet? Jovisst er hun ung. Jovisst har hun et smalt fokus. Men for en styrke og for en intelligens og for et personlig mot vi ser der hun står fram og trollbinder!

Har hun «et begrenset atferdsrepertoar» og «avvik i kommunikasjon», så må det etter min mening, handle om at avviket viser at hun har ekstremt gode kommunikative evner mht. å få fram et komplisert budskap på en enkel, men ikke forenklet måte. Hun avviker, ja og skiller seg ut blant de unge. La gå at hun er dønn ærlig og ikke klarer å kamuflere sine emosjoner. Det er ekte vare.

Jeg kjenner mange personer med autisme, på ulike funksjonsnivå. Jeg kjenner mange med Asperger Syndrom, som er en del av autismespekteret. De forestiller seg i liten grad. De er dedikerte og ærlige personer. Og noen av dem kan i høy grad sette oss voksne på plass ved å være direkte i sin kommunikasjon. Vi må ofte inn og undervise dem om «hva som er vanlig», tilby dem sosiale script for hva som er tilbørlig å si og hva som er lurt å holde litt igjen på. Det er viktig å lære dem, slik at de har en «teori om hvordan andre vanligvis tenker og handler». Men mht. spontaniteten og den umiddelbare tilbakemeldingen, har personer med Asperger mye å lære oss! Vi gremmer oss når noen sier «shame on you!». Her kan jeg også trekke fram en del diagnoser som om mulig kan karakterisere oss som skyter på budbæreren framfor å ta innover oss budskapet. Kverulant, paranoid og full av angst, der forsvarsmekanismene blomstrer fordi vi ikke vil ta et oppgjør med oss selv og våre egne holdninger til klima og miljø. Jeg vil være den første til å innrømme det, uten at jeg skal diagnostisere andre voksne.

Jeg forbeholder meg retten til å være skeptisk til mange tiltak som har med miljøet å gjøre. Jeg vil skynde meg langsomt. Men jeg beundrer de unge for pågangsmotet- og jeg vil være med. Men jeg skyter ikke på mødre som har barn med en diagnose. Jeg tillegger ingen av dem vikarierende motiver. Jeg skyter ikke på mennesker med Asperger Syndom. De har jeg meget stor respekt for. Og jeg heier på Greta Thunberg, selv om hun bare er 16.

Husk Malala! Hun var også bare jentungen, men med en solid patos, stamina og evne til å kommunisere. Hun sa blant annet dette: «Jeg hever ikke min stemme for å skrike, men for at de stemmeløse kan bli hørt». De unge verden over har fått en kraftig «utestemme». Budskapet er verdt å lytte til, selv om det ikke klør oss i øret.

Trond Evenstad

Undervisningsinspektør, Gjerpen barneskole, avd. Den Røde Skolen