Ailin Langerød Dale (f.v.), Ida Bakke, Casper Andersen, Matilde Eikåsen Holtren, Benjamin Andersen, lærer Merethe Holen og Tina Langerød Dale på Kilebygda montessoriskole er en del av en ny trend i Skole-Telemark.
Ailin Langerød Dale (f.v.), Ida Bakke, Casper Andersen, Matilde Eikåsen Holtren, Benjamin Andersen, lærer Merethe Holen og Tina Langerød Dale på Kilebygda montessoriskole er en del av en ny trend i Skole-Telemark. Foto: FOTO: TORE ØYVIND MOEN

Populær pedagogikk

Bergsbygda, Helgen, Kilebygda, Sandøya, Tinn Austbygd og Skåtøy har alle to ting til felles: Ingen av stedene ligger «midt i by’n», og alle har eller vil ha en montessoriskole.

Montessoriskolene skiller seg fra den offentlige grunnskolen ved at barn i flere aldre blandes, og samarbeid og fordypning i selvvalgte emner prioriteres. Ordet «frihet» er en gjenganger når pedagogikken skal beskrives. For eksempel kan barna selv velge hvor – og hvor lenge – de vil jobbe med sin selvvalgte oppgave. Lærerne er veiledere og den rake motsetning til tidligere tiders kateterbaserte enveisforelesere.

Kongstanken er en helhetlig tilnærming og en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. «Fred blant menneskene,» er opphavskvinnen Maria Montessoris røde tråd. «Den som deler hennes syn på barnet, deler også en væremåte og en måte å leve på,» skriver Norsk Montessoriforbund i sin beskrivelse av pedagogikken.

Det er lenge siden kadaverdisiplin, spanskrør og panisk pugging var bærebjelkene i den offentlige grunnskolen. Det er likevel et godt stykke fra Kunnskapsløftet til montessori.

Både barn og samfunn har antagelig godt av at det finnes privatskoler som tilbyr noe annet enn A4-skolen. Det være seg internasjonale skoler, religiøse skoler, idrettsskoler, montessoriskoler eller Steiner-skoler.

I Telemark finnes ingen montessoriskoler i byene. I Skien er det to kristne skoler. Porsgrunn har en internasjonal skole. På Akkerhaugen finnes en kristen skole. De resterende fem (snart seks) privatskolene er montessoriskoler på bygda. Hva er det som gjør at nettopp montessoripedagogikken er så populær på bygda i Telemark?

Forklaringen befinner seg neppe i montessoripedagogikkens fortreffeligheter, men snarere i et tredje fellestrekk: Alle skolene erstatter nedlagte, offentlige skoler.

Politikerne som legger ned skoler, får dermed svar på tiltale fra driftige bygdefolk som med den rødgrønne regjeringens politikk og loven i hånd privatiserer skolevesenet. Tilbake sitter kommunene med et avstumpet effektiviserings- og sentraliseringstiltak og et solid takk for sist fra utkantene.

Kanskje er dette ikke annet enn bra. Engasjementet rundt nedleggingstruede utkantskoler er beundringsverdig. Bygda lever. Barna får møte en litt annen skolehverdag.

I inneværende skoleår går 527 grunnskoleelever i Telemark på private skoler. Tallet er økende. Men det er fortsatt bare 2,7 prosent av totalt 19.639 elever.

Bare siden år 2000 er 30 skoler blitt lagt ned i Telemark. Det kan fort bli mer montessori på bygda.

Tom Erik Thorsen, nyhetsredaktør