Varden treffer 37-åringen hjemme i Notodden. Han har «hjemmetjeneste» med datteren Nora, som stråler for hvert eneste millisekund med oppmerksomhet fra tryggheten i livet.

Lille Nora stråler så mye at hun synes det er helt greit å kaste alle lekene utover stuegulvet rett etter at far har ryddet.

– Litt må jeg vel få igjen fra Nora. Jeg rakk jo ikke engang fødselen hennes, sier han og gir datteren et stort smil.

Fødsel på FaceTime

Det var i september 2021 at Nora var ventet til verden. Pappa Joakim hadde da sin jobb i danske Lemvig-Thyborøn. Den daværende 35-åringen hadde planlagt tidspunktet han skulle reise hjem for å få med seg fødselen til kona.

Men så viste det seg at hans kommende datter var raskere enn pappa. Én uke før terminen ville hun ut.

– Vi hadde jo planlagt at jeg skulle reise hjem en fredag, men så begynte Camilla å kjenne at noe var på gang allerede onsdag. Begge trodde at jeg skulle rekke det, men Nora var kjemperask. Jeg var på danskebåten da Camilla fødte, og jeg måtte se fødselen på FaceTime.

Ikke lenger egoist

Hykkerud har spilt profesjonelt håndball de siste 20 årene. Nå sier han selv at det er slutt på å være egoist.

– Jeg har vært en egoist i 20 år, og er litt lei av at alle skal planlegge hva de skal gjøre ut ifra min kalender. Det har jo vært slik at hvis Camilla har blitt spurt om å være med på turer eller andre ting, så må hun alltid si: «Jeg må først høre med Joakim». Det skjærer jo i samvittigheten at alle må forholde seg til det jeg driver med. Det har jeg blitt veldig lei av, sier han lavmælt og forteller at tårene har presset på.

– Å vite at tiden nærmer seg, er ganske tungt. Jeg har tatt til tårene da jeg har sett andre utøvere fortelle om det på tv, for jeg har vært klar over at min tid er nær. Men jeg er glad for at jeg selv kan velge når karrieren er slutt, at det ikke er på grunn av skader, sykdom eller andre ting. Før denne sesongen sa jeg at jeg skulle bruke året på å finne ut av hva jeg ville. Jeg har kommet frem til at jeg er mett. Nå er det nok. Jeg gir meg som håndballspiller.

Aldri mett

«Du er vel aldri mett», spøker Varden og hinter til at strekspilleren tidligere har sagt at han er en storspiser – og at han var den eneste landslagsspilleren som gikk ut med sin egen vekt da Norges håndballforbund ville holde spillernes vekt hemmelig.

– Jeg synes alle skal være fornøyd med den kroppen de har. Det er viktig å finne sin egen type og måte å gjøre det på. Jeg har ikke den kroppen som passer best til stranda, men den passer godt til håndball, sa en smilende Hykkerud til Aftenposten og la til at han ble aldri ertet som liten og at han veide 130 kilo på det meste.

I den perioden hadde han blitt «hele Norges kjæledegge» under VM fordi han ikke var redd for å by på seg selv og vise følelser.

– Nå er jeg vanvittig godt trent. Kanskje det beste jeg noensinne har vært i forhold til vekt og løping. Men det spørs om jeg hadde fått spille på landslaget med denne kroppen, sier han lattermildt.

Alderen påvirker også

Alderen er selvfølgelig delaktig i avgjørelsen.

– Selv om det har kommet en del tilbud, så er jeg ikke like aktuell lenger. Jeg er 37 år, så ofte blir det bare forespørsler om korttidsopphold.

Nylig skrev Varden om at han hadde fått et gullkantet korttidstilbud fra Qatar, samt andre tilbud fra både Bundesliga og den svenske eliteserien. Han takket nei til førstnevnte av moralske grunner, og avslo tyske Minden på grunn av dårlige betingelser og at hans tid i Hannover Burgdorf talte imot hans egne følelser.

Mange minner

Hykkerud avslutter en håndballkarriere med mange høydepunkter.

– Dine beste minner?

– Ååå, det er så mye, sier han mens stillheten tar over stua i noen sekunder.

– VM-sølvet (2017). Det var en periode jeg aldri glemmer, fra å være med å bygge opp et landslag, få gjennombrudd og avslutte med en VM-finale. Det var helt sjukt! Men selvfølgelig er perioden med TSV Hannover Burgdorf, i verdens beste liga (Bundesliga), på plassen bak. Da jeg var ferdig i Tyskland fikk jeg en livsvarig ambassadørrolle med meg hjem. Det er kjempestort. Jeg er stolt og ydmyk til det. Hannover er «min» klubb. Og selvfølgelig glemmer jeg jo aldri serie-, cup, - og sluttspillgull med Drammen, eller europacupgull med AEK Athen, avslutter Joakim Hykkerud, som nå jobber som leder for Norway Cup håndball.