Foto: Tor Henrik Stensland

Kvelden da Odd-supporterne tok stadion tilbake

Det er ikke bare Pål Arne «Paco» Johansen som har løftet Odd tilbake der de hører hjemme. En gjeng supportere skal ha sin del av æren for at Dortmund-brølet fra 12.436 tilskuere i 2015 ble tangert av fem tusen mandag kveld. Oppstandelsen skjedde 2. påskedag!

Desember 2021: Odd avslutter eliteserien med seier 3-1 over Stabæk, men med knappe 1.500 tilskuere (2.691 solgte billetter) på tribunene. Plassen i Eliteserien var reddet, men omtrent ingen brydde seg om kjedelige Odd. Verken i Skien, Grenland, Telemark eller i Norge. Ufortjent, eller ikke. Det var realiteten.

April 2022: Først kom det rett over 4.300 tilskuere mot Tromsø og så nesten 5.000 mot Viking mandag kveld. Under den første kampen var stemningen veldig god. Under mandagens kamp var den knallgod og i perioder elektrisk. Det euforiske brølet som kom da Milan Jevtovic satte inn seiersmålet fem minutter på overtid, etterfulgt av en målfeiring man vanligvis ser i større ligaer, forteller mye om hva som skjedde på Falkum mandag kveld.

Paco og spillerne stormet banen i jubelbrus. Den som var først på siden av matchvinneren var Sondre Rossbach med et 60-metersløp. Ikke det at han er treig, men når en spiller som har vært førstevalget har blitt henvist til benken så ender det ofte i furting og mangel på engasjement. Og hvem jublet mest da Mikael Ingebrigtsen satte inn 1-0? Det var Milan Jevtovic. Mannen som endelig hadde familien på tribunen, men som også var benket. Når man ser på bildene av disse to og hvor ekte engasjement er, så forteller det at lagmoralen i dette laget står fjellstøtt. En for alle og alle for en!

Den nye Odd-treneren har på noen få måneder snudd om på det aller meste – og så langt gjort det til 20 i stil. Du kan nesten ikke høre han sier noe uten å fortelle at de skal være en fargeklatt i sort og hvitt, og at Odd skal spille en positiv fotball. De to tingene hører sammen, og det har han så langt fått til. Paco er bevisst på nettopp det. Odd er ikke lenger forutsigbare. De spiller annerledes. De er morsomme. Kritikken er byttet ut med skryt. Troen er tilbake – både på og utenfor banen.

Og nettopp det utenfor banen er kanskje minst like viktig som at spillerne presterer, for uten den tolvte mann ender det ofte med et realt mageplask innen kort tid. Likegyldighet og mangel på engasjement er omtrent som døden for en fotballklubb. Foran denne sesongen gikk Andre Prestvik i bresjen for å samle de forskjellige supportergrupperingene. Sammen med klubben har de alle lykkes i det. Nordre Falkums felt W var utsolgt mot Viking og holdt et trykk man ikke har sett og hørt på mange år. Det spiller ingen rolle om det er Oddrane, Hjalmarlosjen, Industri Grenland eller andre grupperinger. Det er den sorte og hvite drakta som teller. Den man blør for – på og utenfor banen!

Alt det positive gjør naturligvis at man kan blir fristet til å tenke medaljer igjen. Det kan selvfølgelig skje, men jeg tror det er lurt å ha beina plantet på jorden en stund til. Sånn umiddelbart er det nok ikke mer enn to lag som på papiret er klart bedre enn Odd. Det er Bodø/Glimt og Molde. Jeg mener at Pacos menn ikke er noe vesentlig dårligere enn Lillestrøm, Viking, Rosenborg, Vålerenga eller Sarpsborg 08. Men Odd-mannskapet trenger kanskje en sesong til på seg med Paco-fotball. Det skal de få. I mellomtiden er det bare å glede seg til fortsettelsen, særlig det som skjer på tribunen. Oddrane valgte den perfekte dagen å ta tilbake tribunen – 2. påskedag!

Artikkelen fortsetter under annonsen.