Terry Taylor (66) (f.v.), Bill Wyman (78), Henry Spinnetti (63), Frank Mead (64), og Albert Lee (70) har innpå tre århundrers musikerfaring sammen. Det kan kalles rutine!
Terry Taylor (66) (f.v.), Bill Wyman (78), Henry Spinnetti (63), Frank Mead (64), og Albert Lee (70) har innpå tre århundrers musikerfaring sammen. Det kan kalles rutine! Foto: FOTO: OLAV GRAASVOLD

Groovy gubber

De gamle er eldst. Dessuten er de eldste noen ganger veldig gode.

– Dere er et lite, men godt organisert publikum, smilte vokalist Beverly Skeete til de snaut tohundreogfemti som hadde møtt fram i Ibsenhuset onsdag kveld.

På scenen sto Bill Wyman’s Rythm Kings, den tidligere Stones-bassistens alternativ til å gå av med pensjon.

Erfarne karer

Det er nemlig ikke til å komme bort fra at det var en grånende samling herrer som hadde inntatt podiet i Dovregubbens Hall denne kvelden.

Sjefen sjøl har nettopp feiret sin fødselsdag nummer 78, og kan dermed kalle seg pensjonist selv etter den aller mest ytterliggående Frp-standard.

Men mannen ser ikke ut til å ha umiddelbare planer om å sette sin elbass i skapet.

Med seg i bandet har han en gjeng som bortsett fra nevnte vokalist, samtlige er det man trygt kan kalle godt voksne.

Med andre ord, her er det erfaring og rutine i massevis.

Spilleglede

– Vi er her for å spille og hygge oss, slo Wyman fast, og det var nettopp det de gjorde i Ibsenhuset.

Med gitarhelt Albert Lee i spissen leverte de gladrock, blues og soul i solide doser.

Lave skuldre og spilleglede er varemerket i denne gjengen, der samtlige har fartstid med store artistnavn og navngjetne band.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Gjensyn

Musikerne som utgjør Wymans rytmekonger varierer fra anledning til anledning.

Denne gangen hadde de dessuten med seg en Motown-dronning, ingen ringere enn Mary Wilson. I sin tid var hun en av de tre superstjernene i The Supremes.

Det ble et hyggelig gjensyn og gjenhør, men når sant skal sies kanskje mest av nostalgiske grunner.

Skjønt, innimellom ante vi noe av glitteret og glansen fra fordums tid, både i framføring og framtreden.

Aller best er allikevel Bill Wymans pensjonistband når de lener seg tilbake, setter smilet på og drar til med godlåter fra Howlin’ Wolf, Fats Domino, Gene Vincent eller for den saks skyld Bob Dylan. De er her for å ha det gøy, og da får vi i salen det gøy, vi også.

Ibsenhuset i Skien

Publikum: 250 personer