– Jeg visste det tidlig, men jeg undertrykte det hele barndommen og ungdomstiden. Det var enklest. Jeg visste jo at dette ikke var normalen, forteller Matheo Dolva (23) til Varden.
Mandag står han på scenen på Gråtenmoen bydelshus og snakker om reisen fra å bli født som Ingvild til å bli Matheo. Personen han har følt seg som hele livet.
– Dette gjør jeg for lille Matheo. Jeg savnet selv et forbilde som turte å stå frem med sin historie som transperson - helt uten skam. Det hadde gjort min oppvekst mye enklere.
Trans er, ifølge nettsiden sex og samfunn, en betegnelse for personer som helt eller delvis identifiserer seg annerledes enn det kjønnet som ble registrert ved fødsel.
Vi spoler tilbake. Til den trygge oppveksten i Skien. Men det var en uro som vokste inni Ingvild. Den lille jenta følte at noe var feil, og slet med å finne sin plass.
Spiderman
Hun ville ikke gå med kjoler og leke med Barbie som de andre jentene i barnehagen. Hun ville ha kort hår, bygge ting og aller helst bare leke sammen med guttene.
– I den første jentebursdagen jeg var i skulle vi kle oss ut. Alle jentene var utkledd som prinsesser. Jeg kom som Spiderman.
Etter å ha mast i mange måneder fikk hun lov å klippe håret kort, som firmenningen Didrik. Ingvild kledde seg som gutta med store t-skjorter og bukser. I svømmingen gikk hun med badeshorts. Det fikk en lærer til å se rødt.
– Foreldrene mine ble innkalt til en samtale, og jeg ble rådet til å snakke med en psykolog. Det var noe rart med meg, var beskjeden de fikk.
Klassekameratene på barneskolen aksepterte at Ingvild var annerledes enn de andre jentene. Men de eldre elevene var ufine.
– Det var en del mobbing. De spurte om jeg var gutt eller jente, om jeg var shemale eller lesbisk. Jeg har fortrengt mye, men jeg husker jeg flere ganger kom gråtende hjem fra skolen.
Uroen vokste
Det gikk så langt at Ingvild ikke følte hun kunne være den hun var på innsiden. Mot slutten av barneskolen lot hun håret gro ut igjen og begynte å kle seg som de andre jentene i klassen. Hun prøvde å passe inn.
Men det føltes feil – og uroen på innsiden vokste.
– Ungdomskolen og puberteten var vanskelig. Jeg slet med spising, og trente og slanket meg i håp om at det skulle fjerne puppene. Jeg drømte jo bare om å ha en guttekropp.
Videregående var også utfordrende. Nye elever og lærere å forholde seg til – og en ny arena hvor det var viktig å passe inn.
– Det er fælt å tenke på i ettertid, men jeg følte meg presset til å kle meg som og å være en annen enn den jeg egentlig var. Jeg følte på ubehaget hver eneste dag.
En befrielse
Etter videregående flyttet Ingvild til Oslo og startet på journalistikklinjen ved Oslo Met. Så kom pandemien, og det ble restriksjoner og nettundervisning.
– For meg var det en blessing in disguise. På den tiden dukket det stadig opp videoer av personer som barberte bort håret i sosiale medier. Og jeg gjorde det samme. Det var en befrielse.
Tanker rundt egen kjønnsidentitet ble tydeligere og ofte lå Ingvild våken hele natten og lurte på hva hun skulle gjøre. Var det ikke på tide å vise verden sitt egentlige jeg?
I 2021 samlet Ingvild romkameratene sine og grugledet seg til å røpe sin dypeste hemmelighet. «Jeg er egentlig en gutt», sa han forsiktig. Responsen kunne ikke vært bedre.
– «No shit», svarte de. De hadde jo skjønt det for lengst, sier Matheo lattermildt.
Enorm lettelse
Også familien og resten av vennegjengen har vært støttende hele veien. Moren sa hun hadde skjønt at det var noe annerledes med Ingvild helt fra hun var tre år.
– Å komme ut som transperson var en enorm lettelse. Og jeg kunne ikke hatt et bedre nettverk rundt meg.
28. mai 2022 delte han et innlegg med resten av verden på facebook, hvor han stod frem som transpersonen Matheo. Selv ikke der var det noe negativ respons å spore.
Men det har vært nedturer likevel. Fra å endelig åpent kunne være den personen Matheo alltid har følt seg som – så satte helsevesenet på bremsen når det gjaldt å starte de fysiske forandringene han ønsket seg.
– Jeg fikk det ene avslaget etter det andre. Det var utrolig frustrerende når jeg endelig kom ut, så ble bare møtt av en vegg. Jeg var langt nede og gråt mye i denne perioden.
Ikke alene
På en helsestasjon for kjønn og seksualitet fikk Matheo hjelpen han hadde lett etter. En fagperson som lyttet og trodde ham.
De la en plan og etter kort tid bekreftet en psykolog at Matheo hadde kjønnsinkongruens – dette var tanker som hadde fulgt ham hele livet.
Siden har Matheo fjernet begge brystene og startet hormonbehandling. Testosteron har gjort stemmen mørkere og hårveksten øker.
– Jeg føler meg så utrolig bra. Nå samstemmer den personen jeg ser i speilet med den jeg føler meg som inni meg. Før har jeg alltid slitt med selvbilde og følt meg helt lost – nå gleder jeg meg til å velge antrekk om morgenen. Gjerne en stram t-skjorte som viser frem den nye brystkassa, humrer Matheo.
– Hva vil du si til andre unge som går rundt med samme følelser som du gjorde?
– Du er ikke alene. Det finnes mange gode støtteapparater og personer med erfaring som du kan snakke med. Og ikke vent så lenge som jeg gjorde – ta følelsene på alvor.