– Til å jobbe med mat, har jeg hatt ganske lite kunnskap om hva jeg har puttet i meg, forteller bakermesteren.

Han tar oss imot med åpne armer i byggene som ligger som en liten klynge et godt stykke oppe i skråningen Flatdal i Seljord, der han havnet litt tilfeldig etter han så en jobbannonse i en dansk avis rundt 24 år siden.

På utsiden av lokalene ligger det et mektig landskap, hvor de skarpe solstrålene skinner på de snødekte fjellsidene.

– Dere kom jo på årets flotteste dag, smiler Mogens.

Bygda er hovedsetet til hjørnesteinsbedriften Aasmundsen bakeri, som har 86 ansatte fordelt på om lag 50 årsverk.

Omtrent halvparten av årsverkene er ved bakeriet hvor Mogens både jobber og bor.

– Jobben er min livsstil. Jeg har ikke kone og barn, men det her er jo kona og familien min, sier bakermesteren om sjefsrollen han har hatt i bakeriet siden 2009.

– Jobben er min livsstil. Jeg har ikke kone og barn, men det her er jo kona og familien min, sier bakermesteren om sjefsrollen han har hatt i bakeriet siden 2009.

Han legger sin kjærlighet og stolthet i bakverket som lages i lokalene.

I hverdagene står han opp 05.00, for å hjelpe til med produksjonen i bakeriet.

De neste timene går med til å kontrollere produksjon, rydde og holde orden, før det går over til «kontorarbeid».

Om ettermiddagene legger han fra seg bakerhatten, og bruker timevis enten på være aktiv lokalpolitiker gjennom sitt verv i Frp, eller til å dømme håndballkamper både fjernt og nært.

Når han kommer hjem, er det på med bakerhatten igjen, for å hjelpe til med neste dags bakverk.

– Så legger jeg meg etter kveldsnyhetene på TV2 hver dag, sier han.

I sofaen sitter Mogens og forteller engasjert på inn- og utpust.

Det svaier fra politiske meninger, til historier om håndballen, og at han i fjor var på tre konserter med favorittartisten Eros Ramazzotti.

På kontorpulten hans står en caps med «Make America Great Again», mens det i et hjørne står bilder av hans nieser som fortsatt bor i Danmark.

Veggene prydes også av familiebilder, samt meritter og minner fra dommerrollen.

Den ellers svært blide bakeren blir brått litt mer seriøs når han åpent legger ut om da han virkelig forstod at noe måtte gjøres.

– Som mange menn ventet jeg vel litt vel lenge med å dra til legen. Men jeg kjente det verket i både knær og ledd, sier han.

Han fikk time på dagen da han først tok kontakt med legekontoret. Hos legen viste det rødt på skjermen da han gikk på vekta.

– De skjønte vel at det var på tide med en sjekk, smiler han igjen.

For mens det gikk treigere på håndballbanen, begynte også trappene å bli krevende. Hos legen fikk han en tydelig og direkte beskjed.

– Du må gjøre noe med vekta di, og du må legge om livsstilen, sier han.

Den 187 centimeter høye dansken veide 162 kilo da han gikk på vekta hos legen for to år siden.

– Jeg fikk beskjed om å kutte ut det livet, forteller han.

Han fikk anbefalt apetittdempende tabletter av typen Mysimba, og startet å ta to om morgen og to om kvelden.

– På fire uker gikk jeg ned 12 kilo. Jeg kuttet ut sjokolade og kveldskos, som store porsjoner med hamburger og chips, sier han.

Han merket at bokseren ikke strammet mer, han sov bedre, og trappene ble enklere igjen. Vektnedgangen fortsatte ned 20–25 kilo, så sa det stopp.

– Jeg måtte føre rapporter av hva jeg spiste, og jeg synes selv jeg var jævlig flink, humrer han.

Men tvert imot, selv om «grisematen» var kuttet ut, puttet bakeren fortsatt i seg mengder med mat som ikke er forenelig med vektnedgang.

Mogens fikk tilbud om rehabiliteringstilbudet for overvektige på Nordagutu, og der ble han introdusert for en kostbar slankemedisin.

Hver torsdag setter han en sprøyte i magen, og etter han tok den i bruk for rundt ni måneder siden har kiloene rast av.

– Jeg vet godt at den er omdiskutert, men den har hjulpet meg, sier han.

Slankemedisinen Wegovy er kontroversiell fordi den ikke er på blå resept, og koster 3.100 kroner i måneden.

– Vi har vurdert om Wegovy skal få blå resept, altså at fellesskapet skal betale for medisinen. Vi har vurdert at den ikke skal betales av fellesskapet. Effekten har ikke vært god nok målt opp mot pris, sier Einar Andreassen, direktør for helseøkonomi i Legemiddelverket, til NRK.

Nylig hadde også NRK en sak om slankemedisiner som gjør folk avhengige av sosialhjelp.

– Dette rammer de som allerede har vansker med å betale for livsoppholdet sitt. Det gjelder ikke bare voksne – også unger får utskrevet disse medikamentet fra leger. Dette kan velte hele den private økonomien, slik at man ender opp som sosialhjelpsmottaker, sier kommuneoverlege i Steinkjer i Trøndelag, Nina Kjenstadbakk-Steinkjer, til NRK.

Mogens er klar over diskusjonen, men er likevel ikke i tvil.

– Det er den beste medisinen jeg har vært borti, og har vært en god investering i min egen helse, sier han.

– De pengene sparer jeg inn på matbudsjettet. Jeg bruker langt mindre nå, enn før, sier han.

Samtidig har kan også medisinen ha bivirkninger som diaré, oppkast og kvalme.

– Man får bivirkninger hvis man ikke spiser riktig. Hvis jeg spiser brownies til dessert etter en middag, så får jeg diaré med en gang. Men det handler om å være tro mot medisinen, sier han.

Mogens hadde et mål om å komme seg ned til 120 kilo. Det målet er nådd, og nå er han nede i rundt 115 kilo.

– Den dagen jeg nådde det målet var den beste dagen i mitt liv, forteller han, og peker på magen, og mener at medisinen absolutt burde være på blå resept.

– Men jeg har fortsatt litt mage igjen. Jeg har en drøm om å komme under 100 kilo. Målet er å gå ned en–to kilo i måneden, sier han, og legger til.

– Samtidig må jeg bare få fram at vi har et fantastisk offentlig helsevesen. De har vært tøffe og direkte, men samtidig lyttende og støttende. Det er helt fantastisk, sier han litt politisk.

Foto: Fredrik Pedersen