Håret skulle doneres bort – og bli brukt i barneparykker.
– Det skulle jo av uansett, og på denne måten satt jeg selv i førersetet. Så var det en bonus at håret mitt kunne gå til et godt formål, forteller Kari Elisabeth Bjørnstad fra en sittegruppe i hagen bak det sjarmerende trehuset i Skien sentrum.
Hun tar av seg den slitne, sorte capsen og smiler bredt når hun viser frem den bare skallen.
– Heldigvis ligger ikke identiteten min i håret. Og kler jeg ikke dette også, da? Ulempen er at det blir trekkfullt i den skarpe høstluften – så det er grunnen til capsen, altså, ler hun.
Humor og godt humør er viktig. Det har Kari Elisabeth nok av. Det som for mange ville vært vanskelig – å miste håret – gjorde hun og venninnen til en humoristisk festdag.
– Jeg ble hentet av en god venninne med bil, tuting, flagg og blomster. Hun bidro virkelig til at denne seansen ble en skikkelig fest. Jeg fikk servert druer og drikke i høye champagneglass i frisørstolen, sier Kari Elisabeth.
– Det var faktisk ingen big deal – jeg hadde jo bestemt meg på forhånd. Det er klart det var rart når den første fletten forsvant. Nå er jeg her i livet. I behandling, uten hår, sårbar – men likevel sterk. Dette er meg nå. Det vil jeg ikke skjule, sier hun og drar hånden over hodet.
Kari Elisabeth viser frem bilder og videoer på telefonen. Hele dagen ble dokumentert. Det er minner hun vil ta med seg videre.
Forstod alvoret
Vi spoler tilbake to måneder. Det var på sensommeren at 60-åringen fikk bange anelser. Brystvorten på høyre bryst vendte innover – og hun var usikker på hvor lenge den hadde vært sånn. Et kjapt google-søk og hun forstod alvoret. Dette kunne være en indikator på brystkreft.
Legen ble kontaktet, og hun ble raskt henvist til Brystdiagnostisk senter i Porsgrunn. Der fikk hun en dyster beskjed.
– De var helt sikre, og jeg måtte ikke vente på biopsi. Det var en stor ondartet svulst i høyre bryst. Jeg husker at jeg tenkte: Okey, nå må jeg skifte fokus.
Biopsien viste at det var en såkalt hormonsensitiv type, og at den var fortvoksende. På MR-undersøkelsen viste det seg også en satellitt-svulst, som betyr at den sprer seg og har laget en ny svulst i samme område.
– Jeg deltar i mammografi-programmet og hadde siste screening i mars i fjor. Da var det ingenting der, sier hun.
Åpen
Nettopp derfor har det vært viktig for skienskvinnen å være åpen om sin sykdomshistorie. Den har hun delt i sosiale medier.
– Mammografiprogrammet blir en hvilepute – og gir en falsk trygghet. Jeg har ikke vært flink til å sjekke brystene mine selv mellom hver screening. Sannheten er at programmet ikke fanger opp alle tilfeller, og særlig ikke hurtigvoksende svulster som kan utvikle seg mellom intervallene. Det er urovekkende og må kommuniseres tydeligere. Jeg trodde jeg var trygg.
Kari Elisabeth har vært gjennom to runder med cellegiftbehandling, i neste uke venter den tredje. Så skal en ny MR gi en pekepinn på veien videre. Det eneste hun vet er at det blir operasjon, stråling og flere år med hormonreduserende medikamenter.
– Prognosene for denne kreftformen er gode, men man har aldri noen garantier, sier hun, og legger til:
– Jeg har faktisk ikke felt en eneste tåre. Fokuset har hele tiden vært at dette skal jeg komme meg gjennom. Da må jeg tenke positivt.
God støtte
I tillegg til god støtte fra kjæresten, familie og venner, har barna Karoline (30) og Henrik (27) vært viktige støttespillere.
– De har vært engstelige, men vi har blitt enige om at jeg skal fortelle dem alt hele veien. På godt og vondt.
Datteren viste blant annet støtte med å donere bort 35 centimeter av sitt eget hår til samme formål.
– Det var jo litt rørende. Hun har vært med meg hele veien, og det setter jeg stor pris på.
Nå håper 60-åringen at hennes historie kan gjøre at flere kvinner, i alle aldre, blir flinkere til å sjekke egne bryster med jevne mellomrom.
– Det er ikke alltid de andre symptomene er tydelige. Det var de ikke hos meg. Jeg hadde ikke smerter eller ubehag, kun en innsunken brystvorte. Så jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er å følge med og ikke la mammografi bli en hvilepute. Dette rammer så mange kvinner hvert eneste år. Denne gangen var det meg.
Må kjenne egne bryst
Enhetsleder for Mammografiprogrammet, Solveig Hofvind, sier at Mammografiprogrammet er den beste screeningmetoden vi har i dag for å fange opp brystkreft.
- Men den er dessverre ikke, som andre medisinske metoder, hundre prosent den heller, sier hun til Varden.
Hofvind understreker at programmet kan fange opp hurtigvoksende svulster, men at det kommer an på når i utviklingen av svulsten at kvinnene screenes.
– Det er dessverre sånn at noen svulster kan utvikle seg raskt/sprette opp mellom to screeningrunder. Derfor understreker vi alltid både i invitasjonsbrevet, på nettsiden og på selve undersøkelsen at kvinnene må kjenne egne bryst slik de kjenner resten av kroppen. Og oppsøke lege så fort de finner noe uvanlig, sier enhetslederen.