Sport er godt dekket, det er flott. Teater, sang og musikk, er valgt vekk. Det burde vært en erkjennelse av hvor stor betydning dette har for menneskene. Hvorfor har «The Voice» og «Hver gang vi møtes» hatt så store seertall? Jo vi elsker sang og musikk og denne gleden bærer vi med oss hele livet, noe som også Demenskor viser. Litteratur og teater er viktig. Nå har vi endelig fått på plass et Ibsen-senter i hans fødeby og bør bygge forventninger til det. Nyheter er også kultur. Alt dette er det som gjør min hverdag rik.

Da min mann var ønsket i.fb.m. at en fabrikkdel av ABB ble flyttet fra Skøyen i Oslo til Skien i 1980, valgte vi å ta tre år her nede, med mulighet til å reise tilbake til vårt hjem ved Oslofjorden. Slik ble det ikke. Vi trivdes her og ble her.

De første jeg kontaktet da vi kom hit ned var Suoni på vegne av min mann og vår eldste datter. For de andre tre barna ringte jeg Gulset Skolemusikk ved Petter Halvorsen og han hentet barna til første øvelse høsten 1980. Barna fortsatte en periode med piano hos Ingrid N Gustavsen, en venn av vår pianolærer i Oslo. Korps har fulgt oss hele livet og musikk var med på og ønske oss velkommen til Skien.

Jeg ble med i kjøkkenkomiteen til Gulset Skolemusikk, ble valgt inn i styret med ansvar for 38 aspiranter og ledet arbeidet med Aspirantfestival de to første årene. Vel 300 deltagere første året og 450 deltagere andre år. Det vokste fra år til år og ble en god inntekt for korpset videre.

Jeg har hatt min arbeidsplass i Skien sentrum på full tid i 38 år, de siste 32 årene i egen drift. Det som ga trivsel var helheten, historien, kulturlivet og menneskene. Teater Ibsen med b. a Gunnar Enerkjær Sylvia Salvesen og Jan Wiig, alle dyktige Ibsenformidlere. Jørn Arve Rønningen på trekkspill, Skienfjorden Trekkspillorkester, Ibsenhuset med konserter, teater og musikaler. Suoni med Øyvind Strand, øvrige korps,

Telemark Symfoniorkester, flere kor, Skien Kunstforening, Litteraturhuset i Skien. Biblioteket, Brekkeparken med sine sommerkonserter, museet, brygga, kanalen og i tillegg nært fjellet og sjøen. Naturen gir restitusjon og glede. Skien kulturskoles «Blanda drops» med dyktige ungdommer på instrumenter, sangere og dansere fylte nylig Peer Gynt salen og ga oss en fantastisk forestilling. Bydelshusene har mye interessant å by på. Her er dyktige utøvere på alle felt.

Skien er Norges eldste by med en rik og spennende historie. Alt dette er det viktig å formidle, verne om og videreføre til nye generasjoner. Skal en kjenne på verdier av levd liv, er alt dette viktig.

Hvis inntekt av drift hadde vært avgjørende da jeg startet forretning, hadde jeg valgt Herkules.

Dette er en utfordring til Ta og Varden til å formidle og ha det som sin oppgave og spre kunnskap og glede til innbyggerne i Skien, hele fylket og landet.

Uten kulturen blir vi fattige, det skrevne ord, musikk og sang er føde for sjelen. Grenland Husflidslag avd. Prestegården i Lundegata kan presentere norsk kultur og være en del av en spennende helhet. Skien er rike på alt dette. Jeg savner omtaler og kritikker av oppsetninger. Byutvikling er også kultur.

Jeg oppfordrer politikere til å ta vare på vår bys historie. De har gitt slipp på mye av byens historiske særpreg. Historien burde vært samlet og obligatorisk i historietimene på barneskolen. Barna må skape forhold til byen og historien for å ta det videre til nye generasjoner.

Siden ungdomsskole og videregående er flyttet ut av byen, er Herkules blitt et møtested, helt historieløst. Bygg blir solgt og videreutvikling gitt til mennesker som ikke har forhold til historien og byens arkitektur. Mye har gått galt, man tør ikke ta avgjørelser og mye har blitt overlatt til eiendomsutviklere og det har gitt oss store arkitektoniske omformingsprosesser.

Vit likevel, ansvar for byens utvikling, kan man ikke fraskrive seg. Jeg utfordrer avisene: La oss få det ut og frem! La oss få kulturjournalister igjen! Alt dette er viktig for trivsel og byens utvikling.