Før du nå går i gang med å blokkere journalistene du måtte kjenne fra dine sosiale medier, i frykt for at vi skal ta for oss av dine private bilder og videoer, vil jeg gjerne at du blir med litt lengre ut i denne teksten. For det er selvsagt ikke sånn at vi kan bruke bildet ditt uten å ha gode grunner for det. Men jeg tror det er kjekt for alle å vite at det finnes en åpning for mediene i åndsverkloven som vi av og til benytter oss av.
Jevnlig tar lesere kontakt for å utfordre oss, kritisere eller med spørsmål om presseetikk. Det er stort sett hyggelige henvendelser å få, hvert fall når de er konstruktive. Da får vi muligheten til å snakke om presseetikk og kan involvere leserne i hvordan vi som journalister og redaktører i Varden har tenkt i vanskelige saker. Noen ganger gjør leserne oss oppmerksomme på feil vi har gjort. Da må vi innse at vi har bommet, legge oss flate og rette opp.
Ett spørsmål jeg gjentatte ganger har fått, er hvorvidt mediene har lov til å bruke bilder fra privatpersoners sosiale medier uten å spørre, eller til og med uten samtykke, fra opphavspersonen.
For det gjør vi faktisk – noen ganger. Men da må vi først spørre oss om bildet har offentlig interesse. Og om vi er villige til å ta regninga etterpå.
Skal jeg fortelle deg en hemmelighet om oss som jobber i media?
Her er noen eksempler:
For noen år siden smalt det i Skien. Vi fikk melding fra nødetatene om en togulykke på Borgestad. En bil med en båt på tilhengeren hadde blitt stående fast på togovergangen. Så kom toget og dundret inn i tilhengeren. Heldigvis ble ingen personer skadet, men ulykka satte en støkk i mange.
Kort tid etter ble en spektakulær video av selve sammenstøtet delt i sosiale medier. Den viser de enorme kreftene som er i sving, båten som knuses til pinneved, toget som letter fra skinnene og hvordan føreren av bilen forholdt seg før togkrasjen.
Videoen hadde åpenbart offentlig interesse og vi ønsket å bruke den. Da vi ikke lyktes i å komme i kontakt med opphavspersonen, lastet vi videoen likevel ned og publiserte den for våre lesere. Senere ble vi kontaktet av opphavspersonen, som ville vite om det vi hadde gjort var lovlig. Samtidig krevde vedkommende at vi betalte for bruken, noe vi selvsagt gjorde.
Noen ganger går mediene lengre, og publiserer bilder eller videoer mot opphavspersonens vilje.
Som for eksempel da nåværende Oljefondsjef, Nicolai Tangen, spanderte en USA-tur på flere mektige personer fra Norge, og det ble delt video fra en Sting-konsert under oppholdet.
Eller da influenser Sophie Elise Isachsen la ut det beryktede bildet av seg selv og venninnen Nora Haukland med «den lille posen» i sosiale medier.
Hvordan er det lov?
Ellen Lexerød Hovlid, jurist og førsteamanuensis ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda, har forklart jussen slik på høgskolens hjemmeside:
– Paragraf 36 i åndsverkloven sier at media kan ha rett til å publisere andres bilder når de omtaler en dagshending. En dagshending vil typisk si en tradisjonell nyhetssak, som ikke er underholdning- eller kjendisjournalistikk. Hvis bildet har en tilknytning til nyhetssaken, kan journalistene bruke det. Det forutsetter at du har offentliggjort bildet, det vil si at du har delt det med flere enn bare dine aller nærmeste venner og familie. Journalistene trenger ikke spørre deg om lov i slike tilfeller, men de må som regel tilby deg betaling etterpå, sier hun.
Brått kjentes noe alvorlig galt. Ingen i bilen sa et ord
Hvilke summer man kan kreve av mediene for bildebruk etter publisering, har VG for alvor fått testet ut.
VG skrev i 2022 en rekke kritiske saker om advokatfirmaet Rogstad, hvor de tok i bruk flere bilder selskapet selv hadde publisert på sin nettside og Facebook-side. Etterpå krevde Rogstad svimlende 1,5 millioner kroner av VG for bruken av bildene. Saken gikk helt til Høyesterett, som slo fast at VG hadde rett til å bruke bildene, og ikke trengte å betale mer enn 6.800 kroner.
I dag må vi i pressen være ekstra varsomme når vi bruker bilder vi ikke har tatt selv. NRK Sørlandet gikk nylig på en smell, da de publiserte det de trodde var et innsendt bildebidrag fra en leser av en kvinne i snøværet. Problemet var at kvinnen ikke finnes, bildet var generert med kunstig intelligens og ble ved en feil publisert i en sak om snøkaoset på Sørlandet. Det resulterte i at NRK Sørlandet valgte å slutte å be leserne sende bildene sine.
Det blir stadig vanskeligere for alle å stole på det vi ser og leser. Der har vi i redaktørstyrte medier et spesielt stort ansvar. Vi lever tross alt av tillit.
Det innebærer at vi ikke bare må spørre oss om bildet eller videoen vi finner i sosiale medier har offentlig interesse og om vi er villige til å ta regninga etter at vi har brukt det. Et like viktig spørsmål er om vi kan tro på det vi ser.